- Ble først lei meg. Så ble jeg sintere og sintere, sier blinde Morten (56). Han tok opp kampen mot Oslo kommune

- At Oslo kommune kunne prestere å sende ut en innbyggerundersøkelse som var 100 prosent utilgjengelig for meg og alle synshemmede som bruker skjermleser, er totalt respektløst, sier blinde Morten Tollefsen (56).

I over 40 år har han holdt på med datateknologi. Allerede på 1980-tallet tok Tollefsen hovedfag i informatikk, som nå kalles en master i databehandling, ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Ikke "god nok" innbygger

Etter høyere utdanning har Tollefsen hatt en innholdsrik yrkeskarriere innen datateknologi. Blant annet som tidligere ansatt i Oslo kommune og MediaLT. 

Nå jobber 56-åringen som spesialkonsulent i NAV.

Ikke alle hadde sans for aprilsnarr fra Christian Ringnes og VårtOslo: - Dårlig og provoserende spøk

Tollefsen er blind og benytter en skjermleser for å kunne lese digitale tekster. 

En skjermleser er et dataprogram som brukes av blinde og svaksynte for å få tilgang til informasjonen som vises på dataskjermen.

Men da Tollefsen mottok en innbyggerundersøkelse fra byrådsavdeling for finans i Oslo kommune i fjor vår, som ikke var tilpasset skjermlesere for synshemmede, ble han opprørt. 

56-åringen opplevde å ikke være "god nok" innbygger for kommunen der han bor, jobber og betaler skatt.

- For å være ærlig var det vel egentlig ikke forbanna jeg ble aller først. Jeg ble lei meg. For sånt som dette blir påminnelser om hvor utfordrende det er å leve som blind, sier 56-åringen.

- Kun refs som hjelper

Les tilsvar fra finansbyråd Hallstein Bjercke (V) nederst i denne artikkelen.

- Det er mange, mange småting i løpet av dagen som du bare må utvikle tålmodighet og robusthet til å tåle, forteller Tollefsen.

Med lang erfaring fra karrieren i offentlig forvaltning, bestemt dataeksperten seg for å ta opp kampen mot Oslo kommune.

- Det er bare en ting som hjelper i slike sammenhenger. Og det er å sørge for at kommunen får skikkelig refs, sier han til VårtOslo.

Dermed klagde 56-åringen kommunen og byrådsavdelingen for finans inn for Diskrimineringsnemda. Ifølge Tollefsen vile det vært enkelt for kommunen å tilpasse spørreunderskelsen til skjermleser for synshemmede.

Han påpeker også at Oslo kommune er pålagt å følge lovverket om universell utforming.

- Jeg ble altså lei meg, men så ble jeg sintere og sintere, sier Morten Tollefsen.

Sjokkert over kommunens svar

I Diskrimineringsnemda tar sakene tid. Men Tollefsen understreker at han hele tiden har fått informasjon om saksbehandlingen, og er godt fornøyd med hva nemda landet på. Han fikk nemlig fullt medhold.

Per sitt siste ønske var å dø hjemme. Organisasjonen som hjalp ham frykter nå for fremtiden

Likevel er han sjokkert over Oslo kommunes svar til Diskrimineringsnemda. Der forsvarer nemlig kommunen å sende ut en innbyggerundersøkelse som ikke var tilpasset blinde og synshemmede.

Riktignok sier kommunen seg enig i at innbyggerundersøkelsen ikke var tilpasset skjermleser for synshemmede, og det erkjennes at det er kommunens ansvar å følge loven om universell utforming.

- Etter at Tollefsen gjorde kommunen oppmerksom på problemet, iverksatte de raskt tiltak. Personer som ikke fikk svart via webapplikasjonen, fikk invitasjon til å gjennomføre undersøkelsen via telefon, skriver Diskrimineringsnemda.

- Kommunen anså ikke dette som en optimal løsning, men likevel det beste som kunne la seg gjøre underveis i datainnsamlingen, oppsummerer nemda.

Slår fast at Tollefsen ble diskriminert

Svaret fra Oslo kommune provoserer Morten Tollefsen ytterligere. Han forstår ikke hvorfor kommunen forsvarer seg i stedet for å legge seg helt flat og erkjenne at undersøkelsen burde vært universelt utformet.

- Det jeg hevdet i saken var at spørreundersøkelsen var hovedløsningen for innhenting av informasjon fra innbyggerne. Det gjør meg helt kvalm å tenke på at de som styrer kommunen min har disse holdningene, sier 56-åringen.

- Det de gjør ved å forsøke å dekke seg bak "hovedløsning-unntaket" er å understreke at sånne som meg ikke er noe vi trenger å ta hensyn til, sier Morten Tollefsen.

Nå endte Diskrimineringsnemdas avgjørelse med at Oslo kommune og byrådsavdelingen for finans blir refset.

- Oslo kommune og byrådsavdelingen for finans har diskriminert Morten Tollefsen på grunn av manglende universell utforming av IKT, konkluderer nemda.

- Vond påminnelse

- Vedtaket er tilfredsstillende, kommunens holdninger er utilfredsstillende og jeg fikk en bekreftelse på at jeg hadde grunn til å føle meg diskriminert. Dette bryr neppe kommunen seg noe om, sier 56-åringen om vedtaket. 

- Jeg er som sagt fornøyd med vedtaket, men det blir også en litt vond påminnelse om at til tross for diskrimineringen skjer det ingenting, sier Morten Tollefsen.

Kutt i Ruters Reis-rabatt strider mot råd fra forskere: – Billigere enkeltbilletter fører til mindre bilkjøring

I bystyret har Arbeiderpartiets sosial- og helsepolitiske talsperson, Jon Reidar Øyan, tatt opp saken. Han har stilt skriftlige spørsmål til den ansvarlige byråden for undersøkelsen, Hallstein Bjercke (V).

- Vil finansbyråden og byrådet med bakgrunnen i denne saken, foreta seg noe, slik at dette ikke skjer igjen? Og hva tenker byråden om at Oslo kommune bryter dette aregelverket, spør Øyan.

- Det er alltid leit når innbyggere med nedsatt funksjonsevne føler seg diskriminert av Oslo kommune. I dette tilfellet opplevde innbyggeren å først bli invitert til å svare på en undersøkelse, for deretter å oppleve det teknisk umulig å svare. Det er ikke greit, sier Hallstein Bjercke.

- Jobber med å bli bedre

- Det er beklagelig at innbyggerundersøkelsen ble sendt ut uten å ha funksjonalitet i henhold til gjeldende regelverk om universell utforming, sier finansbyråden.

Hallstein Bjercke understreker at byrådsavdelingen for finans siden klagen fra Tollefsen ble mottatt har beklaget at universell utforming ikke ble hensyntatt i spørreundersøkelsen.

Men finansbyråden erkjenner også at Oslo kommune ikke er kommet langt nok i å etterleve lover og regler om universell utforming.

- Oslo kommune jobber med å bli bedre på universell utforming. I 2022 ble strategi for universell utforming i Oslo kommune vedtatt i bystyret. Denne strategien ligger til grunn for det pågående arbeidet med en handlingsplan for universell utforming, ledet av byrådsavdeling for helse, sier Bjercke.

- Handlingsplanen vil legge føringer for hvordan hele kommunen skal arbeide målrettet med universell utforming, inkludert i forbindelse med anskaffelser og universell utforming av digitale tjenester. Handlingsplanen har vært på ekstern høring og ventes å bli vedtatt i løpet av året.

Digitaliseringssjefen i Osloskolen åpnet dørene da Apple ville lage film om iPad i klasserommet