Per Arlov ble diagnostisert med primær progressiv MS. Han ønsket å leve sin siste tid hjemme med familien, noe som var svært tøft for dem alle, forteller kona. Helt til de fikk hjelp av den ideelle organisasjonen som spesialiserer seg på nettopp dette.
Per Arlov ble diagnostisert med primær progressiv MS. Han ønsket å leve sin siste tid hjemme med familien, noe som var svært tøft for dem alle, forteller kona. Helt til de fikk hjelp av den ideelle organisasjonen som spesialiserer seg på nettopp dette.

Per sitt siste ønske var å dø hjemme. Takket være den ideelle organisasjonen fikk han ønsket oppfylt. Men med millionunderskudd frykter nå organisasjonen for fremtiden 

– Vi har dekket fjorårets underskudd med egne midler. Dette er vårt samfunnsoppdrag og vi ønsker ikke å kutte i tilbudet, sier generalsekretæren i organisasjonen Fransiskushjelpen.

Publisert

I 2000 fikk Per Arlov diagnosen primær progressiv MS. I løpet av ti år var han sengeliggende pleiepasient i sitt eget hjem, nesten fullstendig paralysert og hadde pustebesvær. 

Per visste at han en dag kom til å dø av sykdommen. Men hans ønske var å tilbringe sin siste tid hjemme, sammen med familien.

– Han hadde behov for mye hjelp om natten, til å snu, hoste, suge slim, ta medisiner… Det var en krevende kombinasjon for meg, forteller Pers kone Laura Arlov, som måtte gå ned fra fulltidsstilling til 80 prosent etter at Per ble syk. 

– Vet ikke om jeg hadde klart det

I 2014 kom Laura i kontakt med organisasjonen Fransiskushjelpen. Med organisasjonens avdeling Pleietjenesten, bistår de både døende og de pårørende når noen ønsker å dø hjemme fremfor på et sykehus. De har blant annet nattevakter så pårørende får sovet, og fysioterapeuter som passer på at pasienten ikke får liggesår.

Pers kone Laura Arlov
Det var en tøff tid for Laura Arlov, som tok vare på sin syke mann hjemme samtidig som hun arbeidet fulltid.

– Det hjalp godt å få sove hele natten når de trygge vaktene var der. Deretter fulgte de med og stilte opp når jeg var syk, eller når Pers situasjon var alvorlig, fortsetter Laura.

– Han satte umåtelig pris på at han fikk velge å være i sitt eget hjem, med familie og assistenter han kjente godt. Og jeg ville fortsette å være yrkesaktiv samtidig som jeg oppfylte Pers ønske. Uten hjelp av Fransiskushjelpen vet jeg ikke om jeg hadde klart det.

Per ble stadig svakere etter han fikk Covid i begynnelsen av 2023, og sovnet stille inn, hjemme, i slutten av oktober. Pers familie er takknemlig for at hans død ble slik han ønsket, og deler derfor nå historien.

Et økende behov

I 2022 inngikk velferdsetaten en avtale med Fransiskushjelpen om kjøp av palliative tjenester, slik at flere mennesker kunne få samme mulighet som Per.

Men etter et historisk lønns- og pensjonsoppgjør i 2023, har organisasjonen fått betydelig økte kostnader. Nå står organisasjonen med underskudd på 1,3 millioner kroner.

– Vi tilrettelegger for at de som ønsker det kan få lov til å dø hjemme. Dette er et stort og viktig ønske for mange, siden det handler om trygghet og at de pårørende kan være i nærheten døgnet rundt, forteller Solveig Øiestad, generalsekretær i Fransiskushjelpen.

– Vi har en avtale med kommunen knyttet til hvor mange pasientnære timer vi skal tilby Oslos beboere. Slike underskudd vil på sikt resultere i kutt av antall timer vi tilbringer hjemme hos pasientene våre, og etter hvert vil vi måtte permittere ansatte. Dette er svært synd, når behovet er økende i en aldrende befolkning.

Solveig Øiestad, generalsekretær i Fransiskushjelpen
– En ideell aktør skal ikke gå med millionunderskudd på en tjeneste som Oslo kommune har lovet å finansiere, sier generalsekretær Solveig Øiestad.

Avslag på avslag

Fjorårets pensjonsoppgjør førte til at organisasjonens pensjonsutgifter i KLP økte, og pensjonskostnader for ansatte bare i Pleietjenesten gikk 1,3 millioner kroner i underskudd.

– Dette underskuddet er ikke et resultat av dårlig budsjettering eller mangel på kontroll. Det er lovpålagte utgifter, og resultat av behandlinger som har skjedd langt over hodet på oss. Vi søkte velferdsetaten om kompensasjon, men vi har fått avslag. Med råd fra Virke har vi søkt byråd for helse om støtte, men her har vi også fått avslag, forklarer Øiestad videre.

Avslagene er i tråd med rammene for Fransiskushjelpens avtale med kommunen, men organisasjonen mener at det må være rom for fleksibilitet, en mulighet å vurdere enkeltsituasjoner, og god og åpen dialog når det gjelder samarbeid mellom Oslo kommune og ideelle aktører.

– Dette er vårt samfunnsoppdrag

Generalsekretæren påpeker at en ideell organisasjon ikke har som formål å tjene penger, men må likevel ha midler for å holde det gående.

– Vi har dekket fjorårets underskudd med egne midler. Dette er vårt samfunnsoppdrag og vi ønsker ikke å kutte i tilbudet. Det er mange døende som heller vil tilbringe sin siste tid hjemme med familien og vi ønsker å ta vare på dem og deres pårørende, sier Øiestad.

– En ideell aktør skal ikke gå med millionunderskudd på en tjeneste som Oslo kommune har lovet å fullfinansiere.

Lover prisregulering

På fredag 15. mars arrangerte Virke et besøk hos Fransiskushjelpen av representanter fra helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre, som skulle se på saken på nytt. Organisasjonen venter nå en tilbakemelding etter påske.

– Fransiskushjelpen gjør en viktig innsats i byen vår, og bidrar blant annet til at pasienter og pårørende opplever trygghet hjemme i livets siste fase, påpeker byråd for helse, Saliba Andreas Korkunc, overfor VårtOslo.

– Det vil komme en prisregulering av kontrakten 1. mai i år, og Fransiskushjelpen vil i den sammenheng kompenseres for å møte en utgiftsøkning på 5,4 prosent i stedet for 4,2 prosent, i tråd med en bevilgning fra Stortinget i fjor. Jeg håper og tror at det vil bidra til å bedre den økonomiske situasjonen i stiftelsen, sier helsebyråden.



Powered by Labrador CMS