DEBATT
– Trikken er rett og slett lyden, ikke støyen, av Oslo, mener Merete Agerbak-Jensen (H).
Foto: Arnsten Linstad / Sturlason / Oslo kommune
– En by uten trikk er et ladested
...sa Høyres byrådsleder Michael Tetzschner da Oslo-trikken var truet av nedleggelse på 1990-tallet. Slik er det fortsatt.
Trikk er ikke bra bare av nostalgiske grunner, men den er suveren målt mot buss når det gjelder kapasitet, energieffektivitet og klima.
«Fins det en eneste fordel med trikk», spør Vårt Oslos spaltist Stein-Gunnar Hansen.
Milliardinvestering
Svaret er at det finnes vanvittig mange. I tillegg til grunnene nevnt over, skal du få to til: «Systemkostnadene» – det vil si skinnegang, holdeplasser og annen infrastruktur for trikken – er stort sett tatt.
Det er investert milliarder kroner i trikken de siste årene. Og Oslo kommune har nylig skiftet ut en hel park av småslitne vogner med et sett lekre, baskiske trikker som bølger seg gjennom gatene i takt med byens puls.
Et annet uangripelig argument for bytrikken er den såkalte «skinnefaktoren».
Mange av oss er opptatt av at folk som kan bør reise kollektivt fremfor å bruke bil, og det gjør heldigvis de fleste oslofolk.
Det er klimavennlig, men gjør også fremkommeligheten bedre for dem som MÅ kjøre bil eller levere varer.
Suveren vs. buss
Men trafikkforskningen viser som sagt at skinnegående transport er betydelig mer attraktiv enn buss for folk som vurderer kollektivtransport opp mot bil. Slik er det bare.
Vårt Oslos spaltist heier på bussen, og mener at trikken støyer og har utspilt sin rolle etter at Oslos busser ble elektriske.
For all del; bussen spiller en viktig rolle i byens kollektivsystem.
Den er den fleksible aktøren som frakter passasjerer til og fra skinnegående trafikk og over korte avstander, men i et bysentrum vil den aldri matche trikk og T-bane.
En full trikk kan frakte ca. 200 passasjerer, suverent flere enn en aldri så full buss. Og den kan via pantografen mate strøm tilbake.
Lyden av Oslo
Stein-Gunnar Hansen beskriver en lidelseshistorie fra Solli plass, hvor han på bar blir plaget av «hvinende» trikker.
Jeg tviler på at en stillegående, elektrisk trikk klarer å overdøve støyen fra glade oslofolk på bar en lys sommerkveld.
Dessuten slutter trikken å gå relativt tidlig, i motsetning til livfulle bargjester som nok bidrar mer til det lokale støynivået enn linje 13 på vei mot Ljabru.
Uansett – trikken er og har alltid vært – en viktig del av bybildet og oslofolks identitet. Trikken er rett og slett lyden, ikke støyen, av Oslo.
