Vil gjøre en av Oslos styggeste bygninger vakrere

Galleri Oslo strekker seg 400 meter fra Vaterland til Grønland, og er en av de lengste bygningene i hovedstaden. Bygningen ble tatt i bruk i 1989, og ble lansert som en innendørs handlegate med rundt 60 butikker og serveringssteder.

Bygget er også en av hovedstadens mest utskjelte bygninger, og har endog blitt kåret til en av Oslo styggeste bygninger. Det er særlig fasaden som bidrar til den høyst tvilsomme æren.

Kari Svendsen om Josefine-stenging: – Vi i visemiljøet er litt lamslåtte

– Trenger ikke rive

Finnes det noe alternativ til å rive og bygge nytt for å gjøre Galleri Oslo til en vakrere opplevelse for alle som beveger seg i og forbi bygningen?

– Ja, hevder Ariana Amir-Mokri, nyutdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Amir-Mokri har i sitt masterprosjekt tatt i bruk 3D-print-teknologi for å skape en ny, vakrere fasade med inspirasjon fra klassiske ornamenter, ifølge nettsidene til AHO.

– Vi mennesker blir kjempepåvirket av fasader når vi beveger oss gjennom bybildet, bevisst og ubevisst, fastslår hun, og er kritisk til hva industrialiseringen og modernismen har gjort med byen vår.

– 3D-printing gjør det mulig å bringe ornamenter tilbake til arkitekturen uten å rive bygningene.

Har gjort solanalyser

Den ferske arkitekten nøyer seg ikke med å løfte den estetiske opplevelsen av bygningen.

Hun kombinerer sin arkitektfaglige kompetanse og teknologiens muligheter til å legge inn ekstra mening og funksjon i fasaden.

– Jeg ønsket å sette fasaden i stand til selv å skygge for direkte sollys gjennom buer og ornamenter i fasaden. Hver bue er utformet som et avtrykk av solbanen, dyp nok til å kaste sin egen skygge, fremholder Ariana Amir-Mokri.

For å få til det, gjennomførte hun omfattende solanalyser på stedet. Solanalysene ble lagt til grunn for designet av de 3D-printede fasademodulene.

Ny rapport: Oslo kan vokse uten å bygge ned natur

Skaper hjem for planter og insekter

I tillegg har hun skapt hjem for planter og hulrom for insekter i fasaden.

Solanalysene styrker ikke bare geometrien, men forteller også hvor det gror best. Plantene sitter der lyset faller. Planter som tåler tørke, plasseres høyest, mens planter som klarer seg i skyggen, blir plantet i fasadens dypeste buer.

Alle planter er hentet fra norsk flora, og er omhyggelig valgt etter hvordan de oppfører seg gjennom kalenderåret. Noen holder seg grønne gjennom vinteren, andre skifter farge fra vår til høst, mens andre igjen tiltrekker seg pollinatorer.

– Prosjektet vil ha en positiv innvirkning på hverdagen til folk flest samtidig som det er lite bidrag til biologisk mangfold og en grønnere by, mener hun.

Kan forskjønne flere bygninger

Det var ikke tilfeldig at Amir-Mokri valgte seg Galleri Oslo som case i diplomprosjektet sitt.

– Jeg ville arbeide med en bygning som «trigger» noe i folk. Samtidig er det mulig å gjøre en stor positiv forskjell for byen og for innbyggerne.

Riksantikvaren hardt ut mot byrådets høyhusplaner: – Det er historieløst

Amir-Mokri brukte, ifølge AHO, en betongblanding som materiale og er ikke i tvil om at 3D-printing er en metode som kan brukes også på andre bygninger.

– Galleri Oslo er brukt som et modellbygg. Metoden er den samme uansett hvilken fasade den skal brukes på. Det er avlesingen og analysene av stedet som gir hvert bygg sitt eget uttrykk. Det er bare kreativiteten som setter en stopper for hva det er mulig å få til med 3D-printing i arkitektur, mener hun.