Jenter i Elektro Oslo og omegn
Monica Brendlien så at det var behov for et eget nettverk for kvinnelige elektrikere i Oslo. F.v.: Anna Karina Brekka, Elisabeth Bye, Monica Brendlien, Anna Voje og Helene Huse på en utdanningsmesse.

Fra kontor til elektro: Anna (29) fant drømmejobben – og i Oslo vokser nettverket som skal få flere kvinner inn i bransjen

Anna (29) forlot kontorlivet for å bli elektriker – et valg hun aldri har angret på. Samtidig jobber et raskt voksende nettverk i Oslo for å gi flere kvinner en trygg plass i elektrobransjen. For selv om stadig flere jenter velger yrket, møter mange fortsatt utfordringer som gjør det vanskelig å bli.

Publisert

Fra strategimøter og markedsplaner til kabeltrekking og sikringsskap. Anna Voje (29) trodde hun hadde funnet sin vei da hun begynte på studier i markedsføringsledelse. Men etter noen år i kontorjobb skjønte hun at hun hadde valgt feil. Nå er hun elektriker i Fjell Elektrikeren AS – og stortrives.

– Jeg kjedet meg. Kontorlivet var så stillesittende og monotont. Nå er hverdagen min helt annerledes. Jeg jobber fysisk, lærer hele tiden og mestrer nye ting. Jeg føler meg kul på jobb, rett og slett, sier hun.

Voje er en del av Jenter i Elektro Oslo og omegn, et nettverk for kvinner i elektrofaget. Nettverket ble startet av Monica Brendlien, som selv har kjent på hvor utfordrende det kan være å være eneste kvinne i bransjen.

Brendlien startet nettverket hun selv skulle ønske fantes da hun var ung kvinnelig elektriker.

– Jeg begynte på elektrofag i 1989 og var stort sett alene jente i klassen og på jobb. Jeg savnet noen å prate med og visste ikke alltid hvordan jeg skulle håndtere ting. Nå vil jeg sørge for at andre slipper å føle seg like alene, sier Brendlien.

Nettverket på Facebook har over 140 medlemmer og gir kvinner i elektro en plattform der de kan dele erfaringer, få støtte og bygge fellesskap.

– Det beste valget jeg har tatt

Noen ganger velger man feil før man finner ut hva som virkelig passer – det vet Anna Voje alt om.

– Jeg valgte markedsføring uten egentlig å tenke over hva jobben ville innebære. Jeg ville til Trondheim med en venninne, kom inn og bare gikk for det. Men jeg var ikke forberedt på hvor kjedelig jeg ville synes det var, sier hun.

Etter flere år på kontor bestemte hun seg for å ta en ny utdanning – denne gangen som elektriker.

– Det er det beste valget jeg har tatt. Hverdagen min er så mye mer spennende. Jeg mestrer nye ting hele tiden, og elektro er faktisk mye vanskeligere enn markedsføringsstudiet – på en gøy måte, forteller hun.

Voje innrømmer at hun først var skeptisk til et eget nettverk for kvinner.

– Jeg tenkte litt sånn "stakkars oss jenter, må vi ha vår egen gruppe?". Men etter å ha snakket med andre, ser jeg hvor viktig det er. Du får fellesskap, støtte og kan høre hvordan andre jenter har det i ulike firmaer.

Et nettverk for synlighet og støtte

Brendlien tok initiativ til Jenter i Elektro Oslo og omegn fordi hun så at mange kvinner i bransjen sliter med de samme utfordringene.

På den andre samlingen til Jenter i Elektro Oslo og omegn deltok 32 kvinner – mer enn en dobling fra det første treffet. Nettverket vokser raskt og gir kvinner i elektrobransjen en viktig møteplass.

– Mange er den eneste jenta i sin bedrift. Noen steder er det dårlige garderobeforhold, og enkelte må til og med kjøre et stykke for å finne et egnet toalett. Slike ting kan gjøre at man føler seg utenfor, sier hun.

Mailinn Gulliksen (27), som også er medlem av gruppen og jobber i Oslo Elektriske, er enig.

– Da jeg begynte, kjente jeg bare til tre andre jenter i yrket. Nå vet jeg om over 100. Det er utrolig fint å ha et fellesskap der man kan dele erfaringer og støtte hverandre, sier hun.

Hun har selv opplevd å bli oversett på arbeidsplassen.

– Jeg var hos en kunde som heller ville snakke med lærlingen enn med meg. Jeg sa fra til min tidligere sjef at jeg ikke ville tilbake dit, men det hjalp ikke – jeg måtte dra likevel.

– Men heldigvis opplever jeg stort sett bare positiv respons. Men når slike episoder skjer, er det utrolig godt å ha noen å snakke med som forstår hva du går gjennom, legger hun til.

Flere rollemodeller trengs

Selv om interessen for elektro blant jenter øker, mener Brendlien at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Vi må begynne tidlig. Jenter må se at elektro er en mulighet allerede på ungdomsskolen. Vi har deltatt på utdanningsmesser og Jenter og teknologi-arrangementer, og vi ser at det har en effekt, sier hun.

Voje har også sett hvordan synlighet kan påvirke jenter til å velge elektro.

– Vi snakket med en jente som egentlig skulle studere medisin, men etter å ha hørt oss fortelle om elektro, bestemte hun seg for å bytte. Det viser hvor viktig det er å informere, sier hun.

Hva må endres i bransjen?

Til tross for at elektrobransjen har blitt mer åpen for kvinner, er det fortsatt utfordringer.

– Vi ser forbedringer, men det er fortsatt utfordringer med tilpasset arbeidstøy, garderober og holdninger på enkelte byggeplasser, sier Brendlien.

Voje har også merket hvordan enkelte forventer at hun ikke kan like mye som sine mannlige kollegaer.

– Når jeg kommer inn på en byggeplass, ser jeg at enkelte antar at jeg ikke kan noe. Man må liksom bevise seg selv først, sier hun.

Men samtidig ser hun at ting er i ferd med å endres.

– Folk blir glade når de ser kvinner i yrket. 99 prosent av det jeg opplever er positivt. Folk syns det er kult, og jeg ser at bransjen er på vei i riktig retning.

Vil skape en varig endring

Brendlien håper nettverket kan vokse videre og bli en naturlig del av elektrobransjen i Oslo.

– Vi planlegger to samlinger i året, men det avhenger av finansiering. Målet er at ingen jenter i elektro skal føle seg alene, sier hun.

Og drømmescenarioet?

– At det er minst én jente i hver elektrofag-klasse, og at de som velger yrket, blir værende fordi de trives. Og at de vet at de ikke står alene.

Powered by Labrador CMS