I Bergen er det avviklet. Nå kan også Oslos forbud rettet mot hjemløse være i strid med Grunnloven

Året det "kokte over" for Oslos politikere var 2013. Da ble det kontroversielle forslaget, som opprinnelig kom fra politiet, vedtatt med stort flertall i bystyret.

Byen hadde i noen år slitt med tilstrømming av bostedsløse fra utlandet. Den største enkeltgruppen som inntok Oslo var romfolk fra Romania.

Kun SV stemte mot 

De utenlandske bostedsløse slo seg ned i teltleire ved Sognsvann, andre bodde under bruer og enkelte brukte Botanisk hage til å gjøre fra seg.

Arbeidsinnvandrere utnyttes over en lav sko i Oslo: – Du kan vel jobbe med den andre hånda?

I bystyret fremmet derfor det daværende Høyre/Venstre-byrådet forslag om å endre politivedtektene slik at Oslo kunne totalforby all utendørs overnatting. 

Forslaget fikk stor tilslutning fra et nesten enstemmig bystyre. Selv om en rekke kristne og frivillige organisasjoner advarte Oslo-politikerne, var det kun SV som stemte mot.

Dermed ble politivedtektene for Oslo utvidet med et overnattingsforbud. 

Det innebærer at politiet den dag i dag fysisk kan fjerne alle som overnatter på offentlig sted innenfor kommunens grenser:

"I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på veier eller plasser i tettbebygd strøk er overnatting, camping, telting eller lignende forbudt, uten særskilt tillatelse fra kommunal myndighet."

Utfordrer forbudet

Nå utfordres imidlertid Oslos overnattingsforbud av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

NIM er en statlig, uavhengig institusjon opprettet av Stortinget i 2015 for å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Institusjonen arbeider i tråd med Norges Grunnlov, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten.

I et brev til bystyret ber NIM-direktør Gro Nystuen om at Oslo kommune revurderer overnattingsforbudet i politivedtektene opp mot menneskerettighetene og Grunnloven. 

Nystuen peker blant annet på det som nylig skjedde i Bergen: 

• Statsforvalteren i Vestland har opphevet overnattingsforbudet som ble vedtatt av Bergen bystyre i mars 2024. Statsforvalteren konkluderte med at forbudet var ugyldig av flere grunner: 
• Mangelfulle vurderinger: Statsforvalteren mener forbudet i Bergen manglet en grundig vurdering opp mot menneskerettsbestemmelsene, spesielt Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv. 
• Utilstrekkelig utredning: Saken var ikke tilstrekkelig utredet av Bergens byråd før bystyret vedtok forbudet, særlig når det gjaldt konsekvensene for sårbare grupper. 
• Manglende vurdering av alternativer: Bergen har ikke gjort en tilstrekkelig vurdering av overnattingsforbudet opp mot tilgjengelige overnattingstilbud eller mindre inngripende løsninger. 
• Rettssikkerhetshensyn: Bergen kommunes vurdering av rettssikkerhetsgarantier var mangelfull.

Ligner Oslos forbud

– Felles for både Oslo-forskriften og den delen av Bergen-forskriften som ble opphevet, er at de i motsetning til normalpolitivedtektene også omfatter "overnatting", skriver NIM-direktør Gro Nystuen.

Hver sommer siden barndommen har Jorun (58) dratt til Langøyene. Men nye regler kan bety slutten på tradisjonen: – Da jeg leste dette, gjorde det vondt

– Etter ordlyden forbys ulike former for overnatting på nærmere angitte offentlige steder. De offentlige stedene er såpass mange at forbudet i praksis synes å innebære et forbud mot utendørs overnatting på offentlig sted, mener Nystuen.

NIM-direktøren viser til at det i 2013 var en offentlig debatt i forkant av at bystyreflertallet gikk inn for det daværende byrådets overnattingsforbud. Men hun mener et viktig aspekt ikke ble belyst.

– NIM er ikke kjent med hvorvidt kommunen har gjort en vurdering av de menneskerettslige sidene knyttet til et utendørs overnattingsforbud, skriver Nystuen.

Brevet fra politiet

La oss ta opp igjen tråden fra starten på denne artikkelen og spole tilbake til før 2013, altså da bystyret vedtok overnattingsforbudet i Oslo. 

Det daværende Høyre/Venstre-byrådet hadde ikke selv kommet opp med idéen om å endre Oslos politivedtekter. Den idéen kom fra Oslo politidistrikt.

I et brev til byrådet i oktober 2012 foreslo Oslo-politiets daværende ledelse å innføre et forbud mot utendørs overnatting. 

Oslos den gang nytiltrådte politimester, Hans Sverre Sjøvold, ønsket opprinnelig et mer omfattende forbud, som ville ha krevd tillatelse fra politiet for å overnatte utendørs, og forbudet omfattet også overnatting på enkelte typer privat eiendom.

Folk i Oslo øst opplever byen som tryggere enn folk i Oslo vest

Først i februar 2013 ble det offentlig kjent at Oslo-politiet ville totalforby all utendørs overnatting i hovedstaden. Politiet argumenterte for at de trengte "bedre virkemidler" for å forhindre utendørs overnatting.

Selv om det endelige bystyrevedtaket, som ble vedtatt innført 15. mai 2013, var mindre omfattende enn politiets opprinnelige forslag, var det likevel basert på initiativet fra Oslo-politiet. 

– Plikt til å hjelpe

Oslo-politikerne forsvarte seg med å vise til tilstrømningen av "bostedsløse, utenlandske borgere".

Men som overnattingsforbudet i Bergen, kan også overnattingsforbudet i Oslo vise seg å være i strid med Grunnlovens § 102 og Artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om retten til privatliv.

Det innebærer ifølge Gro Nystuen og NIM at Oslo i stedet for å forby overnatting utendørs, har en plikt til å tilby bostedsløse tak over hodet. 

– Forbud mot fiske i Oslofjorden vil ikke redde livet i fjorden. Det må renseanlegg til

Med andre ord - å straffe noen for å være uten bolig, kan være brudd på menneskrettigheter Norge har forpliktet seg til å følge.

– Disse bestemmelsene kan pålegge kommunen både en negativ plikt til å unnlate å gripe inn overfor personer, og til å treffe positive tiltak for å sikre folks rettigheter. Kommunen kan i noen tilfeller ha positiv plikt til å tilby sårbare personer et overnattingstilbud, skriver NIM-direktøren til bystyret.

– Straff for å overnatte ute kan være et inngrep i deres rettigheter, påpeker Gro Nystuen.