Hver morgen og kveld snakker mor og datter, Elisabeth og Kari, sammen via KOMP

Når mobilen er for komplisert for Elisabeth (92) ved Uranienborghjemmet, blir en skjerm med kun av- og påknapp løsningen

— Mor er ikke dement. Hun er meget oppegående. Men mobilen har blitt litt vanskelig, forteller Kari Brinchmann om den 92 år gamle moren på Uranienborghjemmet. Sykehjemsetaten har 340 KOMP som vil bli fordelt på de kommunale langtidshjemmene

Publisert

Som nyansatt konsulent i sykehjemsetaten med velferdsteknologi som spesialområde fikk Anna-Stina Ferner koronanedstengingen av sykehjemmene i mars rett i fanget.

Men nå innstallerer sykehjemsetaten norskutviklede KOMP på alle kommunale sykehjem. Slik kan beboere og pårørende lettere holde kontakten. KOMP er rett og slett en skjerm der beboere kan forholde seg til én knapp. Ved å skru på skjermen kan de se og snakke med pårørende.

Krever ingen digital kunnskap

– Vi så, og kartla behovet for et verktøy som gjorde at beboerne våre og deres pårørende kunne holde kontakten med hverandre uavhengig av pandemi og geografi, forteller prosjektleder i Sykehjemsetaten, Anna-Stina Ferner.

– I vår søkte og fikk vi midler fra Forskningsrådet til et innovasjonsprosjekt i samarbeid med norske grunderbedriften No Isolation og forskere ved OsloMet - og ,nå plasserer vi ut KOMP på hjemmene våre for å tilrettelegge for kontakt med pårørende, og for å få videreutviklet KOMP til beboernes behov, forteller hun.

KOMP krever ingen digitale forkunnskaper. Den er laget for at eldre skal kunne ta imot videosamtaler, meldinger og bilder uten at de selv trenger å ha nettbrett eller mobiltelefon.

Anna-Stina Ferner er prosjektleder for KOMP-prosjektet hos sykehjemsetaten

— Gjennom en app kan "digitale" barn og barnebarn dele bilder, meldinger og gjennomføre videosamtaler med sine "analoge" besteforeldre, skriver No Isolation ganske presist når de skal presentere produktet sitt.

Det var i september at de første skjermene med KOMP ble tatt i bruk på Uranienborghjemmet. Etter litt innkjøringsutfordringer fungerer systemet godt. Sykehjemsetaten har fått midler til å sette opp 340 KOMP på sykehjemmene. Hver KOMP koster i underkant av 10 000 kroner.

Nå håper Ferner å få på plass KOMP i alle de kommunale sykehjemmene. En god del vil få tilbud om dette allerede før jul

— Mor følte nesten hun var med på biltur

— Mor er ikke dement, nei langt i fra, hun er meget oppegående. Men etter hvert har knappene på mobiltelefonen blitt vanskeligere å holde fra hverandre, hun er redd for å slå den av, eller gjøre noe annet feil, sier Kari Brinchmann, som har sin mor, Elisabeth, på Uranienborghjemmet.

— Skype ble også for plundrete for henne. Derfor er KOMP mye bedre. På KOMPen er det en av og på knapp, og den knappen brukes også til å regulere lydstyrken, sier Brinchmann.

Brinchmann snakker med moren sin fra sin iPad mini hver morgen og kveld. I tillegg sender hun moren meldinger og legger ut bilder.

Kari Brinchmann sender bilder, meldinger og videosamtaler fra sin iPad til morens KOMP.

— Mor liker godt å se på bilder, spesielt gamle bilder. Hun likte også veldig godt da jeg ringte henne mens mannen min og jeg kjørte bil. Med en vanlig telefon holder du den opp mot øret, men med KOMP ser du på skjermen.

— Mor syntes det var nesten som om hun var med på bilturen, forteller Brinchmann ivrig.

Varsler om samtale på forhånd

— KOMP er ganske enkelt en app til Iphone eller Android-telefoner. Når den er lastet opp, trykker jeg på symbolet på skjermen, og mors feed kommer opp, omtrent som en facebookside.

— Der kan jeg legge inn beskjeder eller bilder. Om jeg vil snakke, får mor en beskjed om at det kommer en samtale om ti sekunder. Da ser vi hverandre mens vi snakker, forklarer Brinchmann.

Elisabeth Brinchmann (92) liker å se på bildene hun får tilsendt fra familien

Anna-Stina Ferner synes dette er et godt eksempel på hvordan KOMP er tenkt å fungere. På denne måten krever ikke bruken av KOMP noe av de ansattes tid, det blir egentid for brukerne, mener hun.

— Er som et lim i familien

På Uranienborghjemmet er det ergoterapeut Caroline Rødbekk Aarø som er Ferners forlengede hånd. Hun kjenner alle som bor på hjemmet, og hun vet hvilke som har pårørende som også ville bruke og ha glede av denne måten å kommunisere på.

Det er Rødbekk Aarø som vet om det er nødvendig med noen individuelle tilpasninger hos beboere.

— For noen av beboerne her hadde KOMP virket forvirrende i stedet for å være en berikelse. Fra de pårørende har jeg har fått mange gode tilbakemeldinger. En pårørende sa til meg at KOMP er som et lim i familien.

— Det er noen beboere her som har sine pårørende langt unna. Med KOMP kan de fortsatt holde kontakten, sier Rødbekk Aarø.

Ergoterapeut Caroline Røbekk Aarø kjenner beboerne på Uranienborghjemmet, og er viktig for ar prosjektet kan utnyttes på best måte.

For å kunne utvikle KOMP videre gjennomfører prosjektet spørreundersøkelser blant de pårørende. Svarene er det forskere ved storbyuniversitet Oslo Met som går igjennom for å få innsikt i hvordan komp påvirker hverdagen deres og hva som er behovet videre.

— Ved spørreundersøkelsen er jeg redd jeg har virket litt negativ. Jeg savner å kunne svare skikkelig, ikke bare sette et kryss ved ett av fire alternativ, sier Kari Brinchmann.

Brinchmann er som sin mor, vokst opp rett borti gata for Uranienborghjemmet. Nå bor hun og mannen utenfor byen, men hun lover å flytte hjem igjen en gang.

Stort behov også utenfor institusjonene

Både Brinchmann og Ferner ser nytten av KOMP for flere enn de som er på steder som Uranienborghjemmet.

Koronapandemien har gjort det viktigere med digital kommunikasjon. Folk går ikke på besøk til hverandre, og noen er redde for smitte og ønsker ikke å få besøk.

KOMP-skjermen er stor og lettere å lede enn en smarttelefon

— KOMP burde absolutt være et tilbud for eldre som bor alene utenom institusjonene. Det er mange eldre som i disse dager sitter hjemme alene, og som har utfordringer med å klare moderne teknologi, sier Kari Brincmann.

— De har også et behov for å noen snakke med, og holde kontakten med sine. Det er sikkert flere i dag som føler seg isolert. Det burde bydelen tenke på, sier Brinchmann, og legger til med et smil, at det det i tilfelle sikkert hadde vært fint med en rik sponsor.

Powered by Labrador CMS