Byutviklingsbyråd Anita Leirvik North (H) flyfoto Oslo sentrum Foto: Arnsten Linstad / Harald M. Valderhaug / Oslo Havn
- Vi ønsker tilbakemeldinger fra innbyggere, sier byutviklingsbyråd Anita Leirvik North (H).

Vil bygge høyere og tettere mange steder i byen: - Planen sier noe om hvilket Oslo vi ønsker oss

Nær T-banen på Majorstua, Ensjø, Økern og Skøyen åpnes det i fremtiden for høyhus på inntil 70 meter. 

Publisert

- Oslo skal være en trivelig, trygg og god by å bo i. Byrådets mål er en enklere plan for flere boliger og mer natur, sa byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) da han la frem forslaget tirsdag.

Forslaget han siktet til var ny arealdel til Oslos nye kommunedelplan, som Høyre/Venstre-byrådet nå sender ut på høring før bystyret har siste ord og vedtar planen.

121.000 nye boliger

Bak byråkratiske "kommunedelplanens arealdel" ligger egentlig noe griper direkte inn i hverdagen til så og si alle Oslos innbygger: 

Hvordan skal byen se ut? Hvor skal det bygges nye boliger? Hva slags boliger vil vi ha i Oslo? Hvor høyt skal det bygges og hvor tett vil vi bo?

- Vi ønsker tilbakemeldinger fra innbyggere, utbyggere og andre aktører, slik at vi har et godt faktagrunnlag før vi vedtar planen endelig, sa byutviklingsbyråd Anita Leirvik North (H).

I en by preget av høye boligpriser samtidig som det er knapphet på arealer har Høyre/Venstre-byrådets forslag fokus på hvordan det skal bygges nye boliger. 

- Totalt legger planforslaget til rette for inntil 121. 000 boliger. Frem til 2040 legger planen til rette for et sted mellom 63.000 til 90.000 boliger avhengig av fordelingen mellom bolig og næring, heter det i pressemeldingen fra byrådet.

- Vurderer opp mot 70 meter

Når man går inn og studerer de ulike delene av planen er det lagt opp til forskjellig former for utbygging i ulike deler av Oslo. 

Men i mer sentrumsnære bydeler, som Majorstua, Skøyen, Bryn, Ensjø, Helsfyr, Lysaker, Nydalen, Skøyen, Storo og Økern, legges det opp til at det i årene fremover skal bygges tettere og høyere.

Disse delene av byen defineres i planforslaget som: 

"Sentrumsområder med flerfunksjonalitet, høy tetthet av boliger og regionale arbeidsplasser". 

Her foreslår byrådet at det planlegges for utbygging med høyder inntil 28 meter, unntaksvis opp mot 42 meter. Men det står også:

"Opp mot 70 meter der høyhus kan vurderes etter høyhusstrategien."

125 meter ved Oslo S

Høyhusstrategien til Oslo kommune ble vedtatt av bystyret i 2023 og er et styringsdokument som forteller hvor og hvordan høyhus kan bygges i byen.

 Strategien peker ut tre klare mål for høyhusutbygging:

  • Høyhus skal fremme Oslos fortetting og styrke sentrumsutvikling.

  • De skal være et virkemiddel for høyere kvalitet i byrom, arkitektur og bebyggelse.

  • De skal bygges på en "forbilledlig" måte, med svært høy og varig kvalitet og hensyn til klima og miljø.

Dette foreslås i ulike deler av Oslo:

U1 – Oslo S, Norges største knutepunkt

Området utvikles med flerfunksjonalitet*, høyder som i nabolaget og mulighet for høyhus inntil 42-125 meter som i høyhusstrategien.

*flerfunksjonalitet betyr blanding av funksjoner som f.eks. boliger, kontor, butikker, bevertning, tjenester osv. slik at det skaper byliv og et godt tilbud til nærområdet.

U2 – Urbane knutepunkt og regionale arbeidsplasser

Sentrumsområder med flerfunksjonalitet, høy tetthet av boliger og regionale arbeidsplasser. Høyder inntil 28 meter, unntaksvis opp mot 42 meter. Opp mot 70 meter der høyhus kan vurderes etter høyhusstrategien. Retningslinje områdeutnyttelse 125%.

Gjelder områdene

  • Bryn
  • Ensjø torg
  • Helsfyr
  • Lysaker
  • Majorstuen stasjon
  • Nydalen
  • Skøyen
  • Storo
  • Økern sentrum

U3 – Nye nabolag med mange boliger

Områder med flerfunksjonalitet og høy boligandel med tilhørende funksjoner. Høyder inntil 22 meter, unntaksvis opp mot 42 meter. Retningslinje områdeutnyttelse 100%.

Gjelder områdene

  • Bjerke
  • Breivoll
  • Ensjø
  • Frysja
  • Furuset
  • Gjersrud-Stensrud
  • Grorud sentrum
  • Grorud stasjon
  • Hasle
  • Hauketo
  • Huseby
  • Lambertseter sør
  • Lambertseter-Karlsrud
  • Lilleaker
  • Linderund vest
  • Linderud/Veitvet nord
  • Manglerud
  • Montebello
  • Mortensrud
  • Nedre Rommen
  • Romsås
  • Rosenholm
  • Ryen sør, Ryen vest, Ryen øst
  • Røa øst
  • Rødtvet
  • Skullerud
  • Stovner
  • Tveita
  • Ulsrud
  • Ulven nord, Ulven sør
  • Vollebekk
  • Vækerø
  • Økern torg (Økern torgvei)

U4 – Forettingsområder i indre by

Flerfunksjonalitet, boliger og arbeidsplasser. Kompakt byform og bymessig utforming tilpasset det lokale stedet. Innordne seg de eksisterende høydene innenfor planområdet og/eller tilliggende områder.

Gjelder områdene

  • Adamstuen
  • Filipstad
  • Grønlikaia
  • Marienlyst
  • Ullevål sykehus

U5 – Styrking av kunnskapsmiljøene

Flerfunksjonalitet, men sikre hovedvekt av kunnskaps- og næringsvirksomheter. Høyder inntil 28 meter, unntaksvis opp mot 42 meter. Opp mot 70 meter der høyhus kan vurderes etter høyhusstrategien.

Gjelder områdene

  • Forskningsparken
  • Haraldrud nord
  • Radiumhospitalet
  • Sognsveien (80)
  • Ullevål stadion

U6 – Forutsigbarhet for det plasskrevende næringslivet

Arealer for næring og arealkrevende virksomheter med produksjon, bydriftsfunksjoner, bylogistikk, energistasjoner og handel med plasskrevende varer.

Høyder inntil 22 meter, unntaksvis opp mot 42 meter. Unntak for piper o.l.

Gjelder områdene

  • Alna
  • Alnabru sør
  • Alnabru øst
  • Brobekk
  • Haraldrud sør (Kretsløpsparken)
  • Karihaugen
  • Kjelsrud nord
  • Kjelsrud sør
  • Leirdal vest
  • Leirdal øst
  • Linderud/Veitvet sør
  • Nyland nord
  • Nyland sør
  • Stubberud

IB – Indre by

Videreutvikles med høy grad av flerfunksjonalitet. Der boligandelen er lav bør den vurderes økt. Nye bygg må innordne seg de eksisterende høydene i området. Ved sentrumsringen kan det vurderes høyder inntil 70 meter i tråd med høyhusstrategien.

C – Campusområder

Videreutvikles ved å ivareta eksisterende kunnskapsinstitusjoners behov, og eventuelt student- og forskerboliger, i de nåværende campusområdene som for eksempel Universitetet i Oslo på Blindern. Nye bygg må innordne seg etter eksisterende høyder i området.

Kan tillate høyder opp til 28 meter med mulighet for 42 meter noen steder. I henhold til høyhusstrategien kan man gå opp til 70 meter i Forskningsparken innen en radius på 250 meter fra holdeplass for skinnegående transport og innenfor utviklingsområdet.

YB – Ytre by

Videreføre utvikling slik den er og slik at den passer inn i det eksisterende nabolaget. Unntaket er for prioriterte stasjonsnære områder.

Prioriterte stasjonsnære områder Økt tetthet innenfor en radius på 250 meter fra holdeplassen. I prioriterte stasjonsnære områder kan det tillates høyder opp mot 22 meter.

Gjelder områdene

  • Bogerud
  • Haugenstua
  • Haugerud
  • Holmlia
  • Holtet
  • Hovseter
  • Linderud
  • Oppsal
  • Røa sentrum
  • Slemdal
  • Smestad
  • Sæter
  • Tåsen
  • Vinderen

Selv om strategien er vedtatt av bystyret, åpner den for gjenvendende debatter hver gang et nytt høyhus foreslås. 

Kort fortalt er det per nå åpnet for høyder på inntil 125 meter rundt Oslo sentralstasjon.

I de øvrige delene av det som er definert som sentrumsnære områder er det i strategien åpnet for høydeintervallet 42–70 meter.

- Skal løse utfordringer

- Mange tenker at denne planen sier noen om hvor vi skal bygge, hvor vi ikke skal bygge og hvordan byggene skal se ut. Det er ikke feil, men denne planen er så mye mer enn det, sier byutviklingsbyråd Anita Lerivik North (H). 

- Det denne planen gjør, er å si noe om hvilket Oslo vi ønsker oss, både i morgen og om ti år, sier hun.

- Og planforslaget sier noe om hvordan vi skal løse de utfordringene vi står overfor; boligmangel, demografiske endringer, utenforskap og ungdomskriminalitet, beredskap og klimaendringer, sier Leirvik North.

Kommuneplanens arealdel sier altså noe om hvordan arealene i byen skal utvikles på lang sikt og har en tidshorisont frem mot 2040.

Forslaget ligger nå ute på høring, og du kan lese mer om det ved å klikke HER

På kommunens nettside finner du også lenke til der du som innbygger kan mene noe om planforslaget.

Powered by Labrador CMS