Bydelsreformen møter motstand. Svært mange høringssvar: – Bakvendt 

Det borgerlige byrådet ønsker å endre bydelsgrensene i Oslo. Disse har vært uendret siden 2004. Byrådet har foreslått å redusere dagens antall bydeler fra 15 til et sted mellom seks og åtte.

Men forslaget møter sterk motstand. Når høringsfristen nå er gått ut, har det kommet over 400 innspill.

Høyre-styrt bydelsutvalg sterkt kritisk til borgerlig bydelsreform: – Vi er bekymret

– Vekker engasjement

– At vi har fått inn over 400 høringssvar viser at dette er en sak som vekker engasjement. Nå går vi grundig gjennom alle innspillene som er kommet inn, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V) i en pressemelding.

Målet er å legge frem et endelig forslag til bydelsreform for bystyret i mars, slik at bystyret kan behandle saken i mai.

– På tross av stramme frister har vi hatt en god prosess med mange gode innspill. Dette har bidratt til å løfte et allerede godt faglig grunnlag, sier Saliba Andreas Korkunc (H).

Av de 400 høringssvarene er 191 fra innbyggere, 93 fra kommunale virksomheter og 117 fra eksterne samarbeidspartnere som politiet, Nav og Oslo-sykehusene.

Korkunc forteller at over 80 fagpersoner har deltatt i utredningsarbeid fra kommunens bydeler, etater og foretak. Det danner grunnlaget byrådet bygger sitt forslag til bydelsreform på, og som ble sendt på høring.

Byrådet vil halvere antallet bydeler: – Vi må drive kommunen på en smartere måte

– Høringssvarene viser at vi i stor grad har klart å balansere de ulike hensynene, samtidig som det har kommet mange forslag til forbedringer av reformen, sier Korkunc (H).

– Ikke skikkelig utredet

Samtlige 15 bydeler har deltatt i høringen gjennom sine bydelsutvalg. Mange av innspillene er svært kritiske. I bydel Bjerke stemte et enstemmig bydelsutvalg, ledet av Høyre, mot forslaget.

Bydelspolitiker i bydel Bjerke, Jon Werner Sandven (Rødt), mener byrådet har til gode å definere hva som er problemet med dagens bydelsorganisering.

– Mange involverte er ikke det samme som godt utredet – særlig når reformen framstilles som en styrking av lokaldemokratiet, uten at konsekvensene for bydelsdemokratiet er skikkelig utredet. Uten en klar forståelse av hva som faktisk skal løses, går det galt.

– Det er bakvendt

Sandven mener sentrale spørsmål står ubesvart: Hvordan oppgaver skal finansieres, hvordan makt faktisk flyttes fra bystyret til bydelene, og hvordan demokratisk representasjon skal ivaretas når antall folkevalgte reduseres med 25–45 prosent samtidig som bydelene blir større.

DEBATT

– Bydelsreformen starter i feil ende – og vil binde bydelene i årevis

– Når byråden selv erkjenner at ansvarsfordeling for helsehus og andre store oppgaver fortsatt «jobbes med», bekrefter det kritikken. Reformen sendes til politisk behandling før konsekvensene er avklart. Det er bakvendt.

– Ingen ber om 20 år med utredning. Det som etterlyses, er en reform som tar lokaldemokratiet på alvor før kartet tegnes på nytt. Færre folkevalgte, større bydeler og ansvar uten fullfinansiering styrker ikke demokratiet i Groruddalen. Det flytter makt oppover og risiko nedover – og forsterker svakhetene ved dagens bydelsdemokrati.