– Bydelsreformen starter i feil ende – og vil binde bydelene i årevis

Byråd Saliba Andreas Korkunc hevder i sitt innlegg i VårtOslo at bydelsreformen vil styrke tjenestene og lokaldemokratiet. Bydelenes egne erfaringer og tall fra årsberetningene viser det motsatte.

DEBATT

– Dagens organisering av Oslo er ikke god nok. En bydelsreform er nødvendig

I 2024 har 13 av 15 bydeler gått med underskudd, samtidig som 85–90 prosent av budsjettene er bundet i lovpålagte tjenester. Dette betyr at bydelspolitikken i realiteten fungerer som en permanent gjeldsordning, der lokalpolitikere ikke prioriterer utvikling, men krisehåndtering.

Når reformen i tillegg anslås å koste minst 240 millioner kroner å gjennomføre, mens de påståtte årlige besparelsene er 170–220 millioner kroner, snakker vi om småpenger i en kommune med budsjett på rundt 100 milliarder – og med svært høy risiko for at disse «gevinstene» blir spist opp av merforbruk på barnevern, BPA, rus og psykiatri.

Høyre-styrt bydelsutvalg sterkt kritisk til borgerlig bydelsreform: – Vi er bekymret

Sammenslåtte bydeler vil arve krisen

Byrådet later til å tro at større bydeler automatisk vil fungere bedre. Men realiteten er at sammenslåtte bydeler vil bestå av områder med:

• ulike økonomiske kulturer
• ulike praksiser i tildeling av tjenester
• ulike nivåer av underskudd

Dette vil ikke gi styrket lokaldemokrati. Det vil føre til at nye, store bydeler bruker mange år på å forhandle seg frem til nedskjæringer, i stedet for å drive forebyggende arbeid, frivillighet og nærmiljøutvikling. Reformen vil i praksis bli en flerårig intern budsjettkrig – ikke et lokaldemokratisk løft.

DEBATT

– Bydelsreformen: Et hasteprosjekt uten reell problemforståelse

Flytter bare problemet

Byråden lover mer likeverdige tjenester. Men allerede i dag ser vi enorme forskjeller. Eksempelvis kan BPA-brukere i Alna få sju til ti ganger flere timer enn tilsvarende brukere i vestlige bydeler.

Brukeren blir ikke ti ganger mer pleietrengende av å flytte på seg – dette er et resultat av ulik økonomisk risiko og ulik forvaltningspraksis.

Reformen retter ikke opp dette. Den flytter bare grensene rundt ulikhetene.

Ingen reell medvirkning

Flere bydelsutvalg – blant annet Bjerke, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene – har pekt på manglende konsekvensutredninger og svak prosess. Likevel kjøres reformen videre i høyt tempo.

Det er vanskelig å tolke dette som annet enn at det er viktigere for byrådet å bli ferdig i tide til trykking av valgsedler før neste lokalvalg, enn å gi bydelene og innbyggerne reell medvirkning.

Se søkerlisten: Tidligere Frp-politiker ønsker å bli bydelsdirektør i bydel Bjerke

Et spill om smuler

Hovedproblemet i bydelene er ikke størrelse. Det er at de sitter med budsjettansvar for de mest uforutsigbare og kostnadskrevende tjenestene: institusjonsbarnevern, BPA, rus og psykiatri, høykost heldøgns omsorg.

Så lenge disse oppgavene ikke finansieres sentralt, vil 85–90 prosent av budsjettene forbli låst, og lokaldemokratiet blir redusert til et spill om smuler – uansett hvor mange ganger kartet tegnes på nytt.

En reell bydelsreform må derfor begynne med å rydde i ansvars- og finansieringsmodellen. Først da kan vi snakke om styrket lokaldemokrati. Alt annet er å begynne i feil ende – og å binde bydelene til år med nedskjæringer i stedet for utvikling.