Professor Dahlsgate 32, revmatikere
Leietakerne betaler ti kroner i årlig leie fram til 2065.

Pasientene ble lagt i strekk og fikk injeksjoner med gull. – Spøkelses-villaen på Frogner får folk til å måpe

På doen er det gullkraner og badekar. Trappen har persiske tepper og skulpturer. Møterommet i den verneverdige villaen er smykket med peis, lysekroner og flygel. Det ryktes om et spøkelse på loftet.

Publisert

På 1950-tallet kunne mennesker med revmatisme bli behandlet med gullsprøyter, lagt i gips og strekk og tilbringe flere uker på sykehus. Samtidig begynte pasientene å oppdage at deres egne erfaringer ikke alltid stemte med det legene fortalte dem.

Det ble starten på Norsk Revmatikerforbund, som i dag holder til i en herskapelig villa på Briskeby, i bydel Frogner.

– Vi er heldige som kan holde til i et slikt spesielt og ærverdig, flott hus fra 1896, sier generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund, Ingeborg Dybvig, til VårtOslo.

Pasienter med revmatisme kunne bli lagt i gips og behandlet med strekk.

Gipset og sprøytet med gull

Revmatisme er en fellesbetegnelse på over 200 ulike muskelskjelettsykdommer og tilstander som gir smerter og stivhet i ledd, muskler og sener. 

På 1950-tallet var behandlingen av revmatiske sykdommer svært annerledes enn i dag.

Pasientene kunne få injeksjoner med gull, ta gulltabletter eller få sprøyter med andre tungmetaller i kroppen. Dette var noe som ble brukt mye før i tiden i behandling mot revmatiske sykdommer. 

De kunne også bli gipset og lagt i strekk for å roe ned kraftige leddbetennelser, lindre intense smerter eller for å rette opp skjeve feilstillinger i leddene.

Pasientene var inne på sykehus flere uker av gangen.

Delte erfaringer på sykehus

Mange tilbrakte flere uker på sykehus, ofte i store saler med mange pasienter. Pasientene lå ofte i rekke og rad på store sykehussaler. De hadde god tid til å snakke sammen og dele erfaringer.

Det var slik Edgar W. Stene og Halfdan Boe fikk idéen om å danne en landsomfattende forening for revmatikere.

15. mars 1951 ble Norsk Revmatiker Forbund stiftet på Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, som på den tiden var «rikssykehus» for revmatikere. I dag har forbundet mer enn 30.000 medlemmer.

I dette huset på Frogner holder Re
I dette huset på Frogner holder Norsk Revmatikerforbund til.

Villaen til Frydenlund-arving

I 1965 endte forbundet opp i Professor Dahls gate 32 på Frogner. Det digre huset ble bygget i 1896 av Christian Langaard, sønn av kjøpmann og Frydenlund-gründer Mads Langaard, som fikk villaen ført opp for sin familie.

Forbundet kan i dag derfor skilte med både gullkraner og badekar på toalettet, persiske tepper og skulpturer i trappen samt møterom med peis, lysekroner og flygel.

Den nå offentlige parken like utenfor villaen bærer navnet Langaardsløkken.

Ti kroner i årlig leie

Norsk Revmatikerforbund, som tidligere denne uken feiret sitt 75-årsjubileum, erkjenner at det kanskje er noe underlig ved at de holder til i en herskapelig gammel villa på beste vestkant. Slik har det likevel vært i lang tid.

Oslo kommune kjøpte huset året før forbundet flyttet inn.

Villaen i Professor Dahls gate 32 avbildet i 1964, rett før Norsk Revmatikerforbund begynte å bruke huset.
Villaen i Professor Dahls gate 32 avbildet i 1964, rett før Norsk Revmatikerforbund begynte å bruke huset.

Opprinnelig var planen at det skulle bygges et bolig- og helsesenter for «funksjonshemmede» på eiendommen med tilknyttet parkområde. Prosjektet stoppet imidlertid opp, men Norsk Revmatikerforbund ble værende.

Forbundet betaler nå en årlig leie på ti kroner fram til 2065, mot at de står for vedlikehold av den verneverdige bygningen. 

– Et hus som får mange til å måpe

I dag jobber Norsk Revmatikerforbund blant annet med forskning, rehabilitering, friskliv og politisk påvirkningsarbeid.

Rundt årtusenskiftet kom biologiske legemidler som kunne bremse sykdomsprosessen hos mange pasienter med alvorlige inflammatoriske leddsykdommer. I starten var medisinene svært dyre, og tilgang til behandlingen ble en viktig kampsak.

Villaen brukes i dag som kontor og til møter og samlinger. Noen av kontorene ligger i det som en gang var barnerom, mens huset også har peisestue, bad og ballsal.

Generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund, Ingeborg Dybvig.
Generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund, Ingeborg Dybvig.

– Selv om vi har modernisert en del, ser huset ut som det gjorde på slutten av 1800-tallet, sier Dybvig.

Hun mener huset også har praktiske fordeler for organisasjonen.

– Det er alltid hyggelig å invitere til møter og samlinger i et hus som får mange til å måpe. Både den sentrale beliggenheten og det at vi har parkeringsmuligheter, er praktisk, spesielt ettersom flere i vår organisasjon har spesielle behov for enkel adkomst.

Powered by Labrador CMS