Arbeidsinnvandrere utnyttes over en lav sko i Oslo: – Du kan vel jobbe med den andre hånda?

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen! Last ned for iPhone her og Android her! 

En gang i måneden møtes organisasjonene som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet i Oslo. Behovet som koordinering og samarbeid er stort. Samarbeidsforumet består av Caritas, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, LO, Jussbuss, Fairplay Bygg, forskningsstiftelsen Fafo, Arbeidstilsynet og oslopolitiet.

– Du kan vel jobbe for oss med den andre hånda, fikk en arbeider fra Polen høre, forteller Justyna Marciniak.

«Joakim» ble presset til å jobbe overtid i hele 2024: – Vi ble manipulert til å oppfylle drømmen hans

Hun er organisasjonsmedarbeider i Fellesforbundet, og forteller om et fagforeningsmedlem som ba henne om veiledning for et halvt års tid siden. På jobb i et større industriselskap skadet mannen armen. Da han var på vei hjem til Polen for å få helsehjelp, ringte arbeidsgiver og ba ham returnere.

«Du kan ikke dra fra jobb sånn», sa de. De ba ham komme og montere stillaser med den andre armen, forteller Marciniak oppgitt.

Bekjemper lønnstyveri

Hender skyter i været rundt bordet denne torsdagsformiddagen. Her sitter jurister, saksbehandlere, forskere, organisasjonsarbeidere og fagbevegelse tett i tett.

– Å tilbakeholde sykepenger på en utilbørlig måte er en form for lønnstyveri, sier Lars Mamen, daglig leder i Fairplay Bygg Oslo og omegn, som arbeider med å avdekke lovbrudd i arbeidslivet.

Lønnstyveri er den vanligste formen for arbeidskriminalitet. Konkret skjer det ved at arbeidstakere ikke får utbetalt lønn, overtid, feriepenger, pensjon eller får fiktive lønninger som medfører for høye skattekrav – lista er lang.

Ansatte varsler om arbeidsforhold ved Burger King Oslo S: – Sjefen vil bare gjøre det vanskelig for oss

«Jeg skal ikke kreve noe»

Mange utenlandske arbeidstakere kjenner ikke rettighetene sine i arbeidslivet, og er derfor svært sårbare for utnytting.

– Mange er også veldig opptatt av å ikke lene seg på staten. De er veldig sånn «jeg skal ikke kreve noe, jeg er her for å jobbe». Mange faller helt utenfor systemet og er aldri i kontakt med NAV eller andre norske institusjoner, sier Maria Reiten Hindahl, jurist i Caritas.

Organisasjonene opererer med tall på flere tusen ofre for arbeidslivskriminalitet hvert år.

– Og dette er bare toppen av isfjellet, sier leder for Frelsesarmeens migrasjonssenter, Aleksandra Czech–Havnerås.

Likevel finnes ingen offisiell statistikk på hvor mange som blir utnyttet på jobb hvert år, eller hvor mange som blir frastjålet lønna si.

– Vi har ingen midler

Organisasjonene, som utgjør førstelinjen ut mot arbeidsinnvandrere og ofre for arbeidslivskriminalitet, er kraftig underfinansiert.

– Vi har ingen midler, og det er et vedvarende problem. Frelsesarmeen får 650.000 kroner til sitt arbeid, og utover det må vi søke om midler, sier Czech–Havnerås.

Den offentlige posten til menneskehandel, prostitusjon og tvangsarbeid er den eneste aktuelle, selv om den egentlig ikke dekker ofre for arbeidslivskriminalitet.

Dette til tross for at arbeidslivskriminalitet er et mye større problem enn menneskehandel.

Stappet i seg smertestillende, dro på jobb

Arbeidstakeren fra Polen med den skadede armen, endte med å gjøre som arbeidsgiveren ba om.

På flyplassen stappet han seg full med smertestillende, og returnerte til arbeidsplassen. Der så hans overordnede at han kom til å utgjøre en fare for seg selv og andre, og han ble sendt av gårde igjen.

Arbeidsgiveren bestred likevel mannens rett til sykepenger fra selskapet. Saken havnet hos NAV, og fikk 12 måneders behandlingstid.

Barn med autisme får ikke lik hjelp i alle bydeler: – Det gjør jobben vår frustrerende. Vi vet hva barna trenger, men hjelpen stopper opp før den når frem

– Er dette i tråd med EØS–lovgivningen som Norge pliktes å følge? Tolv måneder er håpløst, kommenterer en av de rundt bordet.

– Norske myndigheter og etater er ikke gode nok på EØS–lovgivning, istemmer Maria Reiten Hindahl, jurist hos Caritas.

Tilbake i Polen venter mannen fortsatt, og har i mellomtiden brukt det han hadde av egne midler til å få behandlet armen slik at han en dag skal kunne jobbe igjen.

Til tross for at han har jobbet og betalt skatt i Norge, har han heller ikke rett på annen støtte fra NAV, rett og slett fordi han må være i Norge for å søke om den retten.

Regjeringen: – Et stort problem

I en epost til Vårt Oslo skriver statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Per Olav Skurdal Hopsø, at:

– Lønnstyveri er et stort problem for de som blir rammet, men vi har dessverre ingen god statistikk som kan fastslå omfanget av lønnstyveri i Norge.

– Hvordan bistår regjeringen ofre for arbeidslivskriminalitet i Norge?

– Vi må gjøre det vi kan for at arbeidslivskriminalitet ikke skal finne sted. Vi skal ha et trygt arbeidsliv i Norge. Dessverre ser vi at det forekommer. Regjeringen har bidratt med mer midler til etatene i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet, i tillegg til økt tilskudd til Fairplay Bygg Norge, skriver han.

Videre påpeker Skurdal Hopsø at regjeringen har endret lovverket for å tydeliggjøre lønnstyveri, men:

– Jeg tror vi må være ærlige på at lønnstyveri og andre former for arbeidslivskriminalitet er vanskelig å kartlegge i og med at den kriminelle aktiviteten forsøkes holdt skjult.

Politiet henlegger lønnstyveri systematisk

Aleksandra Chech–Havnerås medgår at det er positivt at lønnstyveri har blitt kriminelt i henhold til straffeloven. Det er likevel svært sjelden at noen blir straffet for det.

– Politiet henlegger sakene systematisk og mener det er en sivilsak, sier Chech–Havnerås.

Et sjeldent unntak er en sak som gikk for Oslo tingrett i februar i år. Her ble tiltalt dømt til ni måneders fengsel for å ha stjålet lønna til 13 ansatte i eget firma. 

Å engasjere advokat er noe utenlandske arbeidstakere svært sjelden har midler til. Det finnes ingen frie rettshjelpsordninger å oppsøke, kort sagt ingen steder å hente hjelp. Det er heller ingen etater som kan hjelpe arbeidstakere som har blitt frastjålet lønna si.

– I mange andre land bistår Arbeidstilsynet ofre for arbeidslivskriminalitet, men ikke i Norge. Her henviser de til organisasjonene, Caritas, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, men kapasiteten vår er sprengt.

Chech–Havnerås mener det er altfor liten risiko for å bli oppdaget dersom man driver med lønnstyveri og annen form for arbeidslivskriminalitet.

– Det gjør det enkelt å bryte loven. Og dette undergraver bransjene der det skjer.

Ansatte på Burger King Oslo S har fått nok. Forteller om dårlig hygiene bak dørene: – En stor helserisiko for både ansatte og kunder

– Ingen vil vel ha kriminelle hjemme hos seg?

Lederen for migrasjonssenteret i Frelsesarmeen har en oppfordring til alle som skal ha utført et arbeid, større prosjekter, eller om de skal ha noe gjort på eiendommen sin.

– Byggherrer og hovedleverandører har innkjøpsmakt. Det er mange underleverandører som bedriver ulike former for kriminalitet, påpeker Chech–Havnerås, og fortsetter:

– Snakk med de ansatte, og ta de på alvor! De sitter med mye informasjon om bedriften sin og bransjen. Se på hvem du får på jobb hjemme hos deg. Still spørsmål og vær kritisk. Ingen vil vel ha kriminelle hjemme hos seg, så hvorfor godtar folk arbeidslivskriminelle?