Spesialistene er grunnleggende uenige om Zaniar Matapours psykiske lidelser og diagnoser. Spørsmålet kan bli avgjørende for utfallet av terrorsaken.
Den terrorsiktede 44-åringen har over flere år hatt en rekke symptomer på paranoid schizofreni, mener psykiater Synne Sørheim. Diagnosen kan bety at han ikke kan dømmes.
Ikke bare har Matapour vist en rekke av symptomene som ligger til grunn for en kronisk schizofreni-diagnose – de har kommet til uttrykk overfor flere behandlere og hjelpeinstanser gjennom en årrekke, poengterte psykiater Sørheim i Oslo tingrett før helgen.
Avgjørende fase
Terrorrettssaken etter masseskytingen i Oslo for snart to år siden er på vei inn i sluttfasene. Et av de siste punktene på programmet kan også bli det avgjørende: Vurderingene av hvorvidt Zaniar Matapour var strafferettslig tilregnelig da han plukket opp to våpen og fyrte løs mot feststemte mennesker i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022, som førte til at to personer ble drept og et titalls skadd.
Sørheim er uenig med de to andre som er rettsoppnevnt sakkyndige, psykologspesialistene Knut-Petter Sætre Langlo og Pål Grøndahl. De mener Matapours symptomer er dekkende for diagnosene paranoid og dyssosial personlighetsforstyrrelse.
– For ordens skyld nevnes også at den sakkyndige (Sørheim, red.anm.) anser simulering som utelukket, sa Sørheim.
De sakkyndige skal ikke konkludere med om tiltalte var utilregnelig eller ikke, men gi retten sine medisinske vurderinger. Det er retten som til syvende og siste skal besvare spørsmålene om tiltalte hadde «en sterkt avvikende sinnstilstand», og i så fall hvorvidt den gjorde vedkommende strafferettslig utilregnelig.
Langvarig behandling
Sørheim viste til at Matapour har hatt en svært langvarig kontakt med det psykiske helsevernet. Den startet allerede da han var 18 år gammel. Før det hadde Matapour vært under barnevernets omsorg siden han var 15 år.
I en rekke notater og journaler fra forskjellige hjelpeinstanser blir det referert til atferd som ble forstått som paranoid, og som etter hvert ble lagt til grunn for at Matapour fikk diagnosen paranoid schizofreni:
- En rekke vrangforestillinger, som har gitt seg uttrykk i en paranoid væremåte og uttalelser.
- Hallusinasjoner, først og fremst stemmer han har hørt, som sier de er ute etter ham og skal drepe ham.
- Påfallende og fiendtlig atferd og kroppsspråk. Skulende og mistenksomt blikk.
- Dårlig og stirrende blikkontakt.
- Tegn på tankeforstyrrelser, som har gitt seg utslag i at han oppleves som treg i talen, tar lange pauser før han svarer på spørsmål og at han tidvis faller ut mens han snakker.
Matapour har ikke vært til behandling i den psykiatriske spesialisthelsetjenesten etter 2010.
Livsvarig diagnose
To av Matapours behandlere fra starten av 2000-tallet har bekreftet i samtaler med Sørheim at symptomene de registrerte den gangen, oppfylte kriteriene for paranoid schizofreni, og at diagnosen var kronisk.
Én av dem understreket etter å ha gjennomgått sine egne notater fra 2005 at han ikke hadde vært i tvil om diagnostiseringen.
Sørheim gjennomgikk i detalj grunnlaget for den tidligere diagnostiseringen og konkluderte med at hun kunne stille seg bak den.
I vurderingen av om Matapour kunne ha blitt frisk etter den siste diagnostiseringen og dermed på handlingstidspunktet, viste Sørheim til diagnosemanualen:
– Hvis de kvalitative kriteriene har vært innfridd i en periode på én måned eller mer, vil de være det livet ut, sa hun.
Diagnosen til psykologene Langlo og Grøndahl kan trekke i retning av at Matapour var strafferettslig tilregnelig natt til 25. juni 2022. Sørheims diagnostisering innebærer derimot trolig at han må anses utilregnelig på gjerningstidspunktet. Det betyr at han ikke kan straffes hvis retten er enig.
Vurderingene skiller seg
– Våre vurderinger skiller seg i hvordan det som er observert og rapportert, skal fortolkes, sa psykologspesialist Pål Grøndahl da han leste opp sin erklæring etter å ha undersøkt terrortiltalte.
– Symptomene er ikke nødvendigvis realitetsbristende eller et uttrykk for en klar schizofreni, sa Grøndahl.
Sammen med Knut-Petter Sætre Langlo, som også er spesialist i psykologi, konkluderer Grøndahl med at Matapour har paranoid og dyssosial personlighetsforstyrrelse.
– Observanden har en spesiell og fortegnet oppfatning av mange forhold i livet sitt. Han har utvist uttalt paranoia knyttet til barnevernet, politiet og PST, men ikke på en slik måte at det i vesentlig grad har påvirket hans virkelighetsforståelse, konkluderer Langlo og Grøndahl.
Tilregnelighet avgjørende
De tre rettspsykiatrisk sakkyndige redegjorde under rettsaken i forrige uke for sine undersøkelser og erklæringer. Deres konklusjoner kommer til å veie tungt i rettens vurdering av om Matapour i det hele tatt kan straffes for det påtalemyndigheten mener var et terrorangrep rettet mot det skeive miljøet.
De konkluderer med at han tilhører en «høyrisikogruppe for ny alvorlig voldsutøvelse,» og at utsiktene til at dette bildet skal endre seg, er svake.
Da statsadvokat Sturla Henriksbø holdt sitt innledningsforedrag i starten av terrorsaken, poengterte han nettopp at de sakkyndige ikke har falt ned på én felles konklusjon. Det er til sjuende og sist retten som skal konkludere i spørsmålet om Matapour var strafferettslig tilregnelig den aktuelle natten.
– Påtalemyndigheten har ikke konkludert ennå i tilregnelighetsspørsmålet, sa Henriksbø.
Matapour har ikke forklart seg for politiet eller retten, og han har praktisk talt ikke samarbeidet med noen av fagpersonene som er blitt satt til å undersøke ham. Han har riktignok hatt noen samtaler med de sakkyndige, men ikke om de sentrale temaene i saken eller hvordan han selv fungerer mentalt.
Aktoratet har derfor ført en rekke bevis for å kaste lys over Matapours mentale tilstand på handlingstidspunktet. Et vitne som hadde inngående kjennskap, beskrev tirsdag hans atferd på en måte som oppleves som utpreget paranoid.
Flere diagnoser
Det har også flere andre kilder de sakkyndige har snakket med, spesielt fra støtte- og hjelpeapparatet, gjort.
– En gjennomgående vurdering av observanden fra 1999 fram til nå er hans uttalte mistenksomhet, vaktsomhet, mistroiskhet og det som flere har ansett som paranoid fungering, sa Grøndahl.
Matapours kontakt med det psykiske helsevernet startet for over 26 år siden. Siden den gang har han fått flere diagnoser, blant annet paranoid psykose og ikke minst paranoid schizofreni. Det er likevel ikke dekning for å stille disse diagnosene på ham i dag, mener psykologene.
– Dersom den diagnosen var korrekt da den ble stilt for over ti år siden, er det likevel ikke gitt at den fortsatt er aktuell, poengterte Grøndahl.
Retten har satt av tre dager til behandlingen av tilregnelighetstemaet. Det gjenstår muligens noe bevisførsel – blant annet vitneprovet til medsiktede Arfan Bhatti – før partene skal prosedere.
Bhatti, som landet på norsk jord etter å ha sittet fengslet i Pakistan i lang tid, har gjennom sin forsvarer John Christian Elden på sin side gjort det klart at han ikke ønsker å gi noen vitneforklaring i retten til tross for at han fremstilles som vitne i rettssaken tirsdag og onsdag denne uken.
