DEBATT

Eirik Lae Solberg og Jon Roger lund
Byrådsleder Eirik Lae Solberg og politisjef Jon Roger Lund står sammen i kampen mot økningen av ungdomskriminalitet i hovedstaden.

– Har Oslo egentlig kontroll på kriminaliteten — eller har vi bare fått bedre statistikk?

Ungdomskriminaliteten i Oslo går ned, sier politikerne. Det er bra. Men når politiet samtidig advarer om grovere vold, yngre gjerningspersoner og kriminelle nettverk som rekrutterer barn, holder det ikke å vise til pene kurver i en rapport.

Publisert

Ute på gata er ikke spørsmålet om tallene går ned. Hverdagskriminaliteten er allerede nedprioritert hos politiet.

Spørsmålet er om folk føler seg tryggere. Og mange gjør ikke det.

Det snakkes mye om mørketall i SaLTo-rapporten og i politiets egne vurderinger. Det burde få langt større oppmerksomhet.

For mange ungdommer tør ikke anmelde. De er redde for represalier. Redde for vold. Redde for å bli stemplet som tystere.

Når unge opplever at en anmeldelse kan føre til nye trusler eller ny vold, blir stillhet den tryggeste løsningen.

Barn trekkes inn som løpegutter

I enkelte ungdomsmiljøer har frykten begynt å slå tilliten til politiet. Da kan statistikken gå ned, samtidig som utryggheten øker.

Politiet beskriver samtidig et kriminalitetsbilde som blir grovere, yngre og mer profesjonalisert. Kriminelle nettverk bruker sosiale medier til rekruttering og voldsoppdrag. Barn trekkes inn som løpegutter og utøvere.

Dette er ikke lenger bare ungdom som “roter seg bort”. Dette er organisert kriminalitet som flytter seg raskt inn i ungdomsmiljøene.

Likevel ser vi politikere nærmest gå i seiersmarsj fordi enkelte tall peker riktig vei.

Kriminaliteten bryr seg lite om slagord

«Det betyr noe hvem som styrer», skriver Oslo Høyre. Ja, det gjør det. Men kriminaliteten bryr seg lite om politiske slagord dersom politiet mangler kapasitet ute på gata.

Det er her debatten blir farlig overflatisk.

For samtidig som byrådet peker på positive tall, beskriver politiet selv et stadig mer alvorlig kriminalitetsbilde.

Da må noen tørre å stille spørsmålet: Har Oslo egentlig kontroll — eller har vi bare fått bedre statistikk?

For ute i byen oppleves ikke dette som kontroll. Det oppleves som et politi i konstant spagat, der forebygging og hverdagskriminalitet presses nedover på prioriteringslisten.

De kjenner utviklingen på kroppen

Konsekvensene ser vi allerede. Oslo er ikke en trygg by for alle, sier politiet.

Tomrommet fylles raskt. Av eldre kriminelle. Av gjengmiljøer. Av personer som tilbyr penger, status og tilhørighet. Kriminalitet tåler nemlig ikke vakuum.

Dette merkes ikke minst i handelsnæringen og på byens møteplasser. Butikkmedarbeidere opplever mer trusler. Vektere møter grovere vold. Kjøpesentre og kollektivknutepunkter bruker stadig mer ressurser på sikkerhet.

De leser ikke bare statistikken. De kjenner utviklingen på kroppen. Folk ser ikke bare på antall anmeldelser.

  • De ser brutaliteten i skolegårder og på møteplasser.
  • De ser videoer av fornedringsran som sirkulerer når vold utøves.
  • De ser våpen, kniver og macheter.
  • De ser yngre ungdommer trekkes inn.
  • De ser kriminaliteten spre seg til nye nabolag.

Byen trenger forebygging

Oslo trenger derfor ikke flere politiske glansbilder nå. Byen trenger kapasitet. Tilstedeværelse. Forebygging som merkes.

Og et politi som har mulighet til å følge opp ungdom før de kriminelle nettverkene gjør det.

For tomrom i utsatte miljøer blir aldri stående tomme lenge.

Akkurat nå fylles de av mennesker som ser på barn som en ressurs i kriminalitet.

Powered by Labrador CMS