Mathias Kråkenes (28) trakterer det enorme orgelet i Domkirken. Han mener det er en fordel å være kristen om du vil spille salmer med innlevelse.Foto: Nanna Baldersheim
Mathias (28) spiller orgel til bryllup og begravelse: – Jeg er nær både livet og døden
– Før mormor døde, spurte hun meg på forhånd om jeg ville spille i begravelsen hennes. Det gjorde jeg. Og etter det gikk det plutselig opp for meg at det faktisk gikk an å ha en trygg jobb som musiker i kirken.
Inn gjennom dørsprekken der vi sitter backstage tyter låta
«Let it be» i orgelversjon. Orgel av kirketypen, ikke Hammond. Vi er i Oslo
domkirke, i et rom bak det store orgelet, der kantor Mathias Kråkenes (28) akkurat nå
sitter og øver.
Når instrumentet ditt er kirkeorgel, er det ikke så lett å
ta med hjem. Du må ta skalaøvelsene på jobben, også når arbeidsplassen din er
full av turister som vil se byens eneste geistlige praktbygg fra gamle dager,
samt noen spredte osloboere som går inn for å finne ro og ettertanke.
For selv om den store lyden fyller alle rom i kirken, gir
kirkeorgelet også ro. Selv med Beatles på repertoaret.
– Det mest meningsfulle er begravelsene.
Mathiastenker seg om.
– For da skal jeg sette musikk til et helt liv. Den avdøde
og familien har ofte ønsker om musikk. Og det er alltid et menneske bak denne
siste reisen. Det er så mye historie der. Når de er eldre, feirer man på en
måte et langt liv, mens når de er unge … Da er det jo tungt.
Mathias Kråkenes utenfor Domkirken.Foto: Nanna Baldersheim
– Det er mye følelser
Kråkenes har inntil nylig vært kantor i Ellingsrud og Furuset
menighet. Rett før vi møter ham har han spilt en orgelkonsert her i Oslo
domkirke.
– Det er mye følelser i yrket som kantor, forteller han.
Forskjellen på organist og kantor
Organister og kantorer har i stor grad samme arbeidsoppgaver.
Forskjellen ligger i utdanningen; organist har ikke nødvendigvis formelle utdanningskrav, mens kantor har fireårig kirkemusikkutdanning.
– Jeg vil si at det er vi som skal uttrykke følelser, som appellerer
kanskje mest til folk. Musikk er ikke språklig, det er ikke tekstlig, du
trenger ikke ord. Det er et språk vi alle kan. Vi kan lytte, og det er liksom
ikke noe som må forklares. Man kan bli veldig akademisk rundt musikk, men til
syvende og sist er det egentlig det vakre som er vakkert.
Paret ble gift til slutt
– Hva med bryllup, da? Det må da være en morsom dag på
jobben?
Han ler, og trekker litt på det.
– En gang fikk jeg beskjed av brudeparet at de ville vise en
video, og så på sekund 25,6, da skal bruden begynne å gå, så da skulle jeg
starte å spille. Så jeg satt og talte og fulgte nøye med og begynte å spille på
det stedet de hadde sagt, men bruden kom ikke hun, så jeg måtte gjenta starten flere
ganger.
Det nøyaktige, men ikke så nøyaktige, paret ble gift til
slutt. Organisten forteller at det er ganske vanlig: Mange brudepar har
gjennomplanlagt vielsen ned til aller minste detalj, men så kommer dagen og det
er kanskje ikke så lett å gjøre alt nøyaktig som planlagt likevel.
– Jeg har giftet meg selv, så dette vet jeg. Du får ikke med
deg alt den dagen likevel, smiler han.
Og så var det musikkvalgene.
– Ofte virker det som om de har skrollet gjennom Wedding
Hits på YouTube, og så kommer det en bestilling på noe de vil ha avspilt. Men
så vet de kanskje ikke at dette kan vi faktisk spille på orgelet i kirken, noe
som gir en helt annen følelse. Så da spiller jeg det for dem.
Orgelet Mathias spiller på ble levert til domkirkens 300-årsjubileum i 1997 og har 53 stemmer, tre manualer og pedal, mekanisk spilletraktur og mekanisk/elektrisk registertraktur.Foto: Nanna Baldersheim
Sier nei til russelåter
Kråkenes forteller at han først og fremst forsøker å lytte
til dem som kommer til ham med musikkønsker. Kanskje har de bare vært i en
kirke på julaften før, kanskje har de aldri hørt orgelspill.
– Da vet de ikke at dette er noe jeg kan gjøre, kanskje
sammen med en solist, enten en sanger eller en fiolinist for eksempel. Og når
jeg spiller det for dem, hender det at de sier, oj, ja, det vil vi ha.
– Er det noe du ikke ville spilt?
– Jeg er litt streng. Hvis det er noe forferdelig tekst, da
ville jeg ikke ta det. Da hadde jeg sagt nei.
– Ingen russelåter, med andre ord?
– Hehe, nei. Og ikke AI. Hvis noen hadde kommet og sagt at
vi har komponert denne AI-låten for orgel og vi vil at du skal spille den ...
Da tenker jeg … Nei. Vi er mennesker. Vi
spiller for mennesker. Av mennesker.
Viktig for det lokale kulturlivet
– Er det noe man kan gjøre feil på jobb som organist?
– Ja, jeg har jo spilt feil salme en gang. Ingen sang. Det
hørte jeg godt.
– Så dere hører det der oppe, altså. Om vi synger eller
ikke?
– Ja, vi hører det godt om det ikke er sang. Da justerer vi
og spiller lavere så vi ikke overdøver det som faktisk er av lyd der nede. Vi
prøver å matche menigheten. Så om man vil ha fullt orgel, er det bare å synge
sterkere, ler han.
Her i Oslo domkirke spiller Mathias.Foto: VisitOSLO / Tord Baklund
En kantor blir godt kjent med sin menighet. Utdannelsen som
kirkemusiker består av to pilarer: Orgel og korledelse. Mange kirker har et
kor, der folk i menigheten treffes en gang eller to i uken til sang og sosialt
treff.
– Det lokale kirkekoret, det kan ofte være selve bindeleddet
i folks sosiale liv på stedet. Som kantor er du avhengig av menigheten og av
frivillige og av en god kontakt med lokalsamfunnet. Du klarer ikke noe alene. Og
det koret, det er gjerne en del av folks identitet. Det er en viktig del av det
lokale kulturlivet, mener Kråkenes.
– Blir feil for meg i kirken
«Let it be» har nådd sitt høydepunkt der ute, og tonene fra
orgelet fosser inn i rommet der vi sitter. Kråkenes smiler bredt av kollegaens
låtvalg.
– Jeg er veldig stor Beatles-fan. Kanskje den største i hele
verden. Men Imagine, den låta vil jeg
ikke spille, sier kantor og orgelmusiker Mathias Kråkenes.
– Hvorfor ikke akkurat den?
– Hvis du hører etter, hører du at den har et antireligiøst
budskap. Det blir feil for meg i kirken.
– Må man være kristen for å bli kantor?
– Vel, han trekker litt på det og tenker seg om. – Jeg synes
vel på en måte det. For du skal tross alt gi hele din kreativitet og alt til å
tonesette tekster som er kristne og akkompagnere salmesang. Og da bør man i det
minste kunne gå god for det man skal spille. At man ikke avskriver det. Jeg
mener man kan merke det på spillet i lengden hvis man blir for passiv.
Mathias Kråkenes trakterer det enorme orgelet i Domkirken.Foto: Nanna Baldersheim
Hvordan bli kantor
For å bli kantor i Den norske kirke er hovedregelen en fireårig bachelor i utøvende kirkemusikk.
Du kan også kvalifisere deg på andre måter:
Treårig bachelor i kirkemusikk + 60 studiepoeng i musikk, kristendomskunnskap, kirkefag, pedagogikk eller diakoni.
Annen fireårig musikkutdanning + videreutdanning i kirkemusikk, med fag som liturgikk, hymnologi, orgelspill og korledelse.
Utøvende musikkutdanning og deretter videreutdanning i kirkemusikk. Norsk Lærerakademi tilbyr en videreutdanning som kvalifiserer til kantor.
– Mormor spurte meg om å spille
– Hvordan kom du på at du ville spille orgel i kirken? Å
ha det som en jobb?
– Jeg begynte å spille piano som syvåring. Vi var mye i
kirken da jeg vokste opp, så jeg har jo en personlig forankring der. Jeg husker
at mange sa til meg at ‘du burde bli organist’. Jeg sa nei, det skal jeg i
hvert fall ikke bli!
– Men så, da mormor døde i 2017, da spurte hun meg på
forhånd om jeg ville spille i begravelsen hennes. Det gjorde jeg. Og etter det
gikk det plutselig opp for meg at det faktisk gikk an å ha en trygg jobb som
musiker i kirken. Mormors dødsfall var også det første dødsfallet jeg opplevde
i livet.
– Kantor er et yrke som er nær både livet og døden. Dåpsseremonien
ønsker et barn velkommen i livet. Hvordan er det å spille i dåp?
– Nei, egentlig … En dåp foregår jo som regel i en vanlig
gudstjeneste, så det er jo ikke noe eksepsjonelt på en måte annet enn at det er
dåpssalmer. Jeg vil nesten si at det er mer utfordrende å spille dåp, fordi da
er det jo ingen, nesten, i den familien som er kirkevante, smiler han.
Her aner vi musikeren i kantoren stikke seg fram. For det er
jo musiker han er, først og fremst.
Noen rom er kun for organisten eller kantoren.Foto: Nanna Baldersheim
– Det kan gå feil
– Hva er det morsomste du får gjøre som organist?
– Det kjekkeste jeg gjør er faktisk å spille liturgisk. Å
akkompagnere presten når han lyser velsignelsene. For da føler jeg alltid at
jeg kan improvisere noe mens det messes. Det kan både gå feil eller helt
perfekt.
– Hvor
stor del av det vi hører i kirken er improvisert, egentlig?
– Ja, der er
jo spørsmålet hva organisten er komfortabel med. Vi har jo ingen tradisjon i
Norge egentlig for å improvisere. Men jeg prøver å gjøre det jeg kan, i
hvert fall til nattverden og disse liturgiske leddene. Og å spille variasjoner
over salmene, endre litt i andre verset. Da er det fint med en menighet som kan
salmene, så jeg kan gi på litt, ler han.