Mathias Kråkenes trakterer det enorme orgelet i Domkirken.
Mathias Kråkenes (28) trakterer det enorme orgelet i Domkirken. Han mener det er en fordel å være kristen om du vil spille salmer med innlevelse.

Mathias (28) spiller orgel til bryllup og begravelse: – Jeg er nær både livet og døden

– Før mormor døde, spurte hun meg på forhånd om jeg ville spille i begravelsen hennes. Det gjorde jeg. Og etter det gikk det plutselig opp for meg at det faktisk gikk an å ha en trygg jobb som musiker i kirken.

Publisert

Inn gjennom dørsprekken der vi sitter backstage tyter låta «Let it be» i orgelversjon. Orgel av kirketypen, ikke Hammond. Vi er i Oslo domkirke, i et rom bak det store orgelet, der kantor Mathias Kråkenes (28) akkurat nå sitter og øver.

Når instrumentet ditt er kirkeorgel, er det ikke så lett å ta med hjem. Du må ta skalaøvelsene på jobben, også når arbeidsplassen din er full av turister som vil se byens eneste geistlige praktbygg fra gamle dager, samt noen spredte osloboere som går inn for å finne ro og ettertanke.

For selv om den store lyden fyller alle rom i kirken, gir kirkeorgelet også ro. Selv med Beatles på repertoaret.

– Det mest meningsfulle er begravelsene.

Mathias tenker seg om.

– For da skal jeg sette musikk til et helt liv. Den avdøde og familien har ofte ønsker om musikk. Og det er alltid et menneske bak denne siste reisen. Det er så mye historie der. Når de er eldre, feirer man på en måte et langt liv, mens når de er unge … Da er det jo tungt.

Mathias Kråkenes utenfor Domkirken.
Mathias Kråkenes utenfor Domkirken.

– Det er mye følelser

Kråkenes har inntil nylig vært kantor i Ellingsrud og Furuset menighet. Rett før vi møter ham har han spilt en orgelkonsert her i Oslo domkirke.

– Det er mye følelser i yrket som kantor, forteller han.

Forskjellen på organist og kantor

Organister og kantorer har i stor grad samme arbeidsoppgaver.

Forskjellen ligger i utdanningen; organist har ikke nødvendigvis formelle utdanningskrav, mens kantor har fireårig kirkemusikkutdanning.

– Jeg vil si at det er vi som skal uttrykke følelser, som appellerer kanskje mest til folk. Musikk er ikke språklig, det er ikke tekstlig, du trenger ikke ord. Det er et språk vi alle kan. Vi kan lytte, og det er liksom ikke noe som må forklares. Man kan bli veldig akademisk rundt musikk, men til syvende og sist er det egentlig det vakre som er vakkert.

Paret ble gift til slutt

– Hva med bryllup, da? Det må da være en morsom dag på jobben?

Han ler, og trekker litt på det.

– En gang fikk jeg beskjed av brudeparet at de ville vise en video, og så på sekund 25,6, da skal bruden begynne å gå, så da skulle jeg starte å spille. Så jeg satt og talte og fulgte nøye med og begynte å spille på det stedet de hadde sagt, men bruden kom ikke hun, så jeg måtte gjenta starten flere ganger.

Det nøyaktige, men ikke så nøyaktige, paret ble gift til slutt. Organisten forteller at det er ganske vanlig: Mange brudepar har gjennomplanlagt vielsen ned til aller minste detalj, men så kommer dagen og det er kanskje ikke så lett å gjøre alt nøyaktig som planlagt likevel.

– Jeg har giftet meg selv, så dette vet jeg. Du får ikke med deg alt den dagen likevel, smiler han.

Og så var det musikkvalgene.

– Ofte virker det som om de har skrollet gjennom Wedding Hits på YouTube, og så kommer det en bestilling på noe de vil ha avspilt. Men så vet de kanskje ikke at dette kan vi faktisk spille på orgelet i kirken, noe som gir en helt annen følelse. Så da spiller jeg det for dem.

Mathias Kråkenes foran det enorme orgelet i Domkirken.
Orgelet Mathias spiller på ble levert til domkirkens 300-årsjubileum i 1997 og har 53 stemmer, tre manualer og pedal, mekanisk spilletraktur og mekanisk/elektrisk registertraktur.

Sier nei til russelåter

Kråkenes forteller at han først og fremst forsøker å lytte til dem som kommer til ham med musikkønsker. Kanskje har de bare vært i en kirke på julaften før, kanskje har de aldri hørt orgelspill.

– Da vet de ikke at dette er noe jeg kan gjøre, kanskje sammen med en solist, enten en sanger eller en fiolinist for eksempel. Og når jeg spiller det for dem, hender det at de sier, oj, ja, det vil vi ha.

– Er det noe du ikke ville spilt?

– Jeg er litt streng. Hvis det er noe forferdelig tekst, da ville jeg ikke ta det. Da hadde jeg sagt nei.

– Ingen russelåter, med andre ord?

– Hehe, nei. Og ikke AI. Hvis noen hadde kommet og sagt at vi har komponert denne AI-låten for orgel og vi vil at du skal spille den ... Da tenker jeg … Nei. Vi er mennesker. Vi spiller for mennesker. Av mennesker.

Viktig for det lokale kulturlivet

– Er det noe man kan gjøre feil på jobb som organist?

– Ja, jeg har jo spilt feil salme en gang. Ingen sang. Det hørte jeg godt.

– Så dere hører det der oppe, altså. Om vi synger eller ikke?

– Ja, vi hører det godt om det ikke er sang. Da justerer vi og spiller lavere så vi ikke overdøver det som faktisk er av lyd der nede. Vi prøver å matche menigheten. Så om man vil ha fullt orgel, er det bare å synge sterkere, ler han.

Oslo domkirke
Her i Oslo domkirke spiller Mathias.

En kantor blir godt kjent med sin menighet. Utdannelsen som kirkemusiker består av to pilarer: Orgel og korledelse. Mange kirker har et kor, der folk i menigheten treffes en gang eller to i uken til sang og sosialt treff.

– Det lokale kirkekoret, det kan ofte være selve bindeleddet i folks sosiale liv på stedet. Som kantor er du avhengig av menigheten og av frivillige og av en god kontakt med lokalsamfunnet. Du klarer ikke noe alene. Og det koret, det er gjerne en del av folks identitet. Det er en viktig del av det lokale kulturlivet, mener Kråkenes.

– Blir feil for meg i kirken

«Let it be» har nådd sitt høydepunkt der ute, og tonene fra orgelet fosser inn i rommet der vi sitter. Kråkenes smiler bredt av kollegaens låtvalg.

– Jeg er veldig stor Beatles-fan. Kanskje den største i hele verden. Men Imagine, den låta vil jeg ikke spille, sier kantor og orgelmusiker Mathias Kråkenes.

– Hvorfor ikke akkurat den?

– Hvis du hører etter, hører du at den har et antireligiøst budskap. Det blir feil for meg i kirken.

– Må man være kristen for å bli kantor?

– Vel, han trekker litt på det og tenker seg om. – Jeg synes vel på en måte det. For du skal tross alt gi hele din kreativitet og alt til å tonesette tekster som er kristne og akkompagnere salmesang. Og da bør man i det minste kunne gå god for det man skal spille. At man ikke avskriver det. Jeg mener man kan merke det på spillet i lengden hvis man blir for passiv.

Mathias Kråkenes trakterer det enorme orgelet i Domkirken.
Mathias Kråkenes trakterer det enorme orgelet i Domkirken.

Hvordan bli kantor

For å bli kantor i Den norske kirke er hovedregelen en fireårig bachelor i utøvende kirkemusikk.

Du kan også kvalifisere deg på andre måter:

  • Treårig bachelor i kirkemusikk + 60 studiepoeng i musikk, kristendomskunnskap, kirkefag, pedagogikk eller diakoni.
  • Annen fireårig musikkutdanning + videreutdanning i kirkemusikk, med fag som liturgikk, hymnologi, orgelspill og korledelse.
  • Utøvende musikkutdanning og deretter videreutdanning i kirkemusikk. Norsk Lærerakademi tilbyr en videreutdanning som kvalifiserer til kantor.

– Mormor spurte meg om å spille

– Hvordan kom du på at du ville spille orgel i kirken? Å ha det som en jobb?

– Jeg begynte å spille piano som syvåring. Vi var mye i kirken da jeg vokste opp, så jeg har jo en personlig forankring der. Jeg husker at mange sa til meg at ‘du burde bli organist’. Jeg sa nei, det skal jeg i hvert fall ikke bli!

– Men så, da mormor døde i 2017, da spurte hun meg på forhånd om jeg ville spille i begravelsen hennes. Det gjorde jeg. Og etter det gikk det plutselig opp for meg at det faktisk gikk an å ha en trygg jobb som musiker i kirken. Mormors dødsfall var også det første dødsfallet jeg opplevde i livet.

– Kantor er et yrke som er nær både livet og døden. Dåpsseremonien ønsker et barn velkommen i livet. Hvordan er det å spille i dåp?

– Nei, egentlig … En dåp foregår jo som regel i en vanlig gudstjeneste, så det er jo ikke noe eksepsjonelt på en måte annet enn at det er dåpssalmer. Jeg vil nesten si at det er mer utfordrende å spille dåp, fordi da er det jo ingen, nesten, i den familien som er kirkevante, smiler han.

Her aner vi musikeren i kantoren stikke seg fram. For det er jo musiker han er, først og fremst.

Noen rom er kun for organisten eller kantoren.

– Det kan gå feil

– Hva er det morsomste du får gjøre som organist?

– Det kjekkeste jeg gjør er faktisk å spille liturgisk. Å akkompagnere presten når han lyser velsignelsene. For da føler jeg alltid at jeg kan improvisere noe mens det messes. Det kan både gå feil eller helt perfekt.

– Hvor stor del av det vi hører i kirken er improvisert, egentlig?

– Ja, der er jo spørsmålet hva organisten er komfortabel med. Vi har jo ingen tradisjon i Norge egentlig for å improvisere. Men jeg prøver å gjøre det jeg kan, i hvert fall til nattverden og disse liturgiske leddene. Og å spille variasjoner over salmene, endre litt i andre verset. Da er det fint med en menighet som kan salmene, så jeg kan gi på litt, ler han.

Powered by Labrador CMS