Debatt
Sikkerhetssjef Steinar Vadla Risa frykter at Oslo kommune skal neglisjere ungdommene og bygge fremtidens åsteder på Skullerud (bildet).
Foto: Eivind Nilsen / Oslobygg
– Ikke gjenta feilene fra Hovinbyen på Skullerud. Ikke bygg fremtidens åsteder
– Oslo kommune erkjenner at den sosiale infrastrukturen i Hovinbyen har kommet for sent. Nå skal en ny bydel bygges på Skullerud. Da må vi lære – før vi bygger.
VårtOslo forteller om 20 år gamle Dino Juhas, som vokste opp midt i byggeboomen på Hasle. Nye boliger kom. Møteplassene for ungdom gjorde ikke det.
Hvor hang ungdommene? På T-banestasjonen og taket på en tennishall.
I dag forteller Juhas at han fortsatt ser de samme utfordringene. Boligene har fortsatt å komme, mens den sosiale infrastrukturen henger etter.
Varselampene blinker
Dette bør få varsellampene til å blinke i Oslo rådhus. For kommunen erkjenner nå selv at planleggingen ikke har vært god nok.
Leder for byutviklingsutvalget, Haakon Riekeles (V), har sagt det usedvanlig tydelig: «Vi har ikke hatt gode nok planer.»
Riekles erkjenner at flere typer sosial infrastruktur, særlig for ungdom, ligger mange år etter.
Det er en viktig erkjennelse. Men enda viktigere er spørsmålet: Hva gjør Oslo annerledes neste gang?
Advarer mot Skullerud-planene
Mellom Østmarka og T-banestasjonen på Skullerud planlegges rundt 1500 nye boliger, arbeidsplasser, handel, torg og et nytt bydelssentrum.
Det kan bli et fantastisk løft. Men når vi allerede vet hva som gikk galt i deler av Hovinbyen, har vi ingen unnskyldning for å gjenta feilene.
Plan- og bygningsetaten har vært kritisk til planene på Skullerud og blant annet pekt på høy utnyttelse, risiko for mange små leiligheter, trange utearealer og at aktivitetshus eller idrettsanlegg ikke er sikret.
Dette handler om mer enn arkitektur og kvadratmeter. Det handler om hvilket lokalsamfunn vi bygger.
Skullerud trenger en robust miks av boligtyper, familier og generasjoner, gode møteplasser og sosial infrastruktur som kommer samtidig med boligene – ikke ti år etterpå.
Når T-banen og kjøpesenteret blir ungdomsklubben
Én detalj fra Hasle bør særlig interessere oss.
Da ungdommene manglet egne møteplasser, flyttet oppholdet seg til steder som aldri var ment å være ungdomsklubber: T-banestasjonen, taket på tennishallen og områdene rundt kjøpesenteret.
Det er et mønster jeg kjenner godt etter flere tiår med sikkerhetsarbeid i kjøpesentre og handelsmiljøer.
Når ungdom ikke har egne steder å være, blir kjøpesenteret, gatekjøkkenet, McDonald's eller kollektivknutepunktet fort den uformelle møteplassen – stedet å henge.
Ikke glem ungdommene
Det betyr ikke at ungdom er problemet. Problemet oppstår når vi bygger tusenvis av boliger uten samtidig å planlegge hvor ungdommene faktisk skal være.
Nettopp derfor har jeg stilt dette spørsmålet om Skullerud: Hvordan oppleves T-banestasjonen og sentrumsområdet klokken 22.30 på en mørk novemberkveld?
Hvis stasjonen og handelsområdet skal bli hjertet i den nye bydelen, må de også fungere når butikkene stenger og mørket kommer.
Er det virksomheter på gateplan som holder området levende? Er gangveiene belyst? Har vi gode siktlinjer og naturlig sosial kontroll? Og hvor skal ungdommene møtes?
Hvordan skal kommunen, politiet, kollektivaktørene, gårdeierne og næringslivet samarbeide dersom negative ungdomsmiljøer, narkotikaomsetning eller åpne rusmiljøer begynner å etablere seg?
Tryggheten må planlegges fra T-banen, gjennom handelsområdet og helt hjem.
Ikke bygg fremtidens åsteder
Gjennom flere tiår med sikkerhetsarbeid og kriminalitetsforebygging har jeg sett hvor vanskelig det er å reparere områder når utryggheten først har fått feste. Da kommer kameraene, vekterne og politiinnsatsen.
Noen ganger er det nødvendig. Men da driver vi ofte med kostbar reparasjon av problemer vi kunne redusert risikoen for på tegnebrettet.
Den beste trygghetsinvesteringen gjøres før det bygges. Derfor mener jeg større område- og eiendomsutviklinger bør inneholde en trygghets-Due Diligence – en systematisk vurdering av trygghetsrisiko før planene låses.
Hvor kan problemene oppstå? Hvordan ser området ut etter arbeidstid? Hvor finnes de uoversiktlige sonene? Hvilke møteplasser trenger barn og ungdom? Hvordan påvirker kollektivknutepunktet området? Og hvem har ansvaret dersom utviklingen går i feil retning?
Dette er også spørsmål jeg arbeider med når jeg bistår virksomheter, gårdeiere og handelsmiljøer med risikokartlegging og trygghetsstrategier.
Erfaringen er enkel: Det er billigere å forebygge enn å reparere.
Vi har allerede fasiten
Vi kan også lære av Kista utenfor Stockholm. Området ble lenge hyllet som Sveriges Silicon Valley. Senere ble kriminalitet og utrygghet en risiko for næringslivet, omdømmet ble svekket og virksomheter begynte å søke andre steder.
Poenget er ikke at Skullerud er Kista. Poenget er å sørge for at Skullerud aldri blir det. Trygghet handler derfor ikke bare om kriminalpolitikk. Det handler om byutvikling, næringspolitikk, eiendomsverdier og hvor mennesker ønsker å bo, arbeide og investere.
Men vi trenger heller ikke bare se til Sverige. Hovinbyen gir oss erfaringene her hjemme. Boligene er bygget. Ungdommene har vokst opp. Manglene har blitt synlige. Og kommunen erkjenner at planene ikke var gode nok.
Nå forsøker Oslo å tette gapet. På Skullerud har vi fortsatt muligheten til å gjøre noe langt smartere: Unngå at gapet oppstår.
Ikke gjør utbyggeren til problemet
Utbygger Anders Opsahl har selv sagt at han ønsker en miks av mennesker i ulike livsfaser, gode fellesarealer og møteplasser. Det er ambisjoner kommunen bør bygge videre på.
Utbyggeren kan ikke alene skape et velfungerende lokalsamfunn. Kommunen må levere sosial infrastruktur. Politiet må bringe kriminalitetskunnskapen inn i planleggingen. Kollektivaktørene må bidra til en trygg reisevei. Næringslivet må skape aktivitet.
Trygghet må være et felles prosjekt – fra tegnebrettet. Hovinbyen har gitt Oslo en dyr erfaring. Skullerud gir oss muligheten til å vise at vi har lært.
Bygg gjerne Skullerud. Men bygg tryggheten samtidig. Ikke bygg først – og reparer etterpå.
