Odin (31) elsker sine 18 kvm på Bjølsen: – Jeg eier alt så langt øyet kan se

Odin Norum Kvistad (31) trekker ned gardinen.

– Nå kan jeg si at jeg eier alt så langt øyet kan se. Wow. Så langt du kan se nå, så eier jeg det. 

Innenfor vinduet i blokka på Bjølsen er det 18 kvadratmeter.

For litt over ett år siden gikk Odin fra ni år i kollektiv til å kjøpe sin første leilighet.

Han sparte lenge, men samtidig forsvant penger til husleie hver måned.

– Jeg tenkte at toget var på vei til å gå fra meg, og ting ble bare dyrere. Jeg klarte ikke å spare i takt med prisstigningene, så da gjaldt det å kjøpe.

Leiligheten kostet 2,9 millioner kroner. Det var hans første visning, første budrunde og første leilighet. 

– Jeg tror jeg var heldig med at den første var så optimal. Med tanke på utsikten, prisen og plassering.

Alt må ha en plass

På 18 kvadratmeter må man tenke gjennom hva man faktisk trenger.

Odin valgte bort sofaen til fordel for et større spisebord.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal med sofa. Den blir for kort, ikke sant. Det blir en sånn uoptimal sofa. Da tar jeg heller og fokuserer på et større spisebord.

Det finnes likevel noen fordeler ved å bo så kompakt.

– Hvis jeg ligger i senga og fryser på tærne, kan jeg varme dem på ovnen. Og hvis jeg mister noen ting, så vet jeg sånn ca. hvor de er. Roter ikke bort så mye og går meg ikke bort så mye heller.

Den begrensede plassen har også gjort at han kjøper mindre. For ham har det blitt en naturlig måte å begrense forbruket på.

– Man har jo flere ting enn det man bruker til det daglige. Så irriterer man seg over hvor mange ting man har.

– Det er en tid for å bo i kollektiv

Før han kjøpte på Bjølsen, hadde Odin bodd ni år i ulike kollektiv i Trondheim, Lillehammer og Oslo.

Det å bo alene er derfor en større forskjell enn størrelsen på leiligheten kanskje skulle tilsi.

– Det er en tid for å bo i kollektiv, hvor det er fett og artig, og så er det en tid for at man blir litt mett av det.

Han setter pris på å vite hva som venter når han kommer hjem.

– Jeg vet når sistemann kommer inn døra, så jeg slipper å våkne av det. Jeg slipper å våkne av et nach, eller jeg slipper å komme hjem til at stuen er tatt, eller at det er oppvask som ikke er mitt.

I kollektivlivet kunne det også være vanskeligere å trekke seg tilbake når han trengte det.

– Jeg syntes det var veldig kjipt å gå inn på rommet mitt de gangene jeg trengte egentid i et kollektiv.

Nå bestemmer han selv når han vil ha besøk, og når han vil være alene.

– Jeg har «premiumkvadrat»

Det er ikke bare de 18 kvadratmeterne som avgjør hvordan leiligheten oppleves.

Utenfor vinduet ligger Voldsløkka.

– Det er også tenkt på at det åpner opp, da.

Her ser Odin folk løpe, sykle og drive med forskjellige aktiviteter.

– Det er et joggerush, altså. I fem-, seks-, syvtiden, alle som er ferdig på jobb, da er det nesten sånn okseløp i Pamplona-aktig stemning.

– Det er fascinerende hvor mye lyd en stor joggegruppe lager.

Utsikten er likevel en viktig del av grunnen til at han trives med leiligheten. Lys, beliggenhet og det som skjer utenfor vinduet gjør at de 18 kvadratmeterne ikke føles like innestengte.

Odin har også funnet en måte å spøke med kvadratmeterprisen på.

– Det er en billig bolig, men per kvadrat er den en av de dyreste. Kvalitetskvadrat, pleier jeg å si. Sånn "premiumkvadrat".

Et lite hjem, men et liv utenfor

Odin tror ikke at størrelsen på boligen alene avgjør hvor godt man har det.

For ham fungerer 18 kvadratmeter blant annet fordi han har mye å gå til utenfor døren.

Han jobber med film og TV som freelance filmklipper, og har venner, hobbyer og et sosialt liv.

– Det hjelper veldig å være sosial, altså. Det at jeg har et sosialt liv, har venner, og har jobb å gå til og hobbyer som gir mening, og føler masse tilhørighet til byen.

Han merker likevel at han lettere får lyst til å komme seg ut.

– Jeg kan jo slappe av her, men det føles litt mer tafatt å bruke mye tid her. Det gjør det.

Han tror samtidig at den samme boligen kunne vært en helt annen opplevelse dersom livet rundt var annerledes.

– Hadde jeg vært ensom for eksempel, så hadde kanskje dette vært en forsterker. En følelse av å være mutters alene, og det er masse folk rundt meg. 

– Jeg tror for eksempel ikke jeg hadde taklet dette under corona. Det hadde ikke gått.

I dag fungerer det derimot godt.

– Om man har venner, har jobb og ikke selvhater liksom, så går det veldig fint å bo sånn her.

– Det blir trangt på alle mulige måter

Odin mener små boliger kan fungere godt for unge som skal inn på boligmarkedet.

Men han mener ikke at det bør være en permanent løsning.

– Jeg tror akkurat i studietid, og rett etter studietid, så fungerer det egentlig greit å bo sånn her.

Han forstår samtidig hvorfor man ikke ønsker et samfunn hvor folk må bo svært trangt over lang tid.

– Vi skal jo ha en levestandard.

Samtidig mener han at små boliger kan være en måte å få plass til flere mennesker i Oslo på.

– Hvis det er mer plassbesparende at unge folk eller folk som bor alene, bor sånn her, så tenker jeg det er all right.

Men da må det være noe mer enn bare selve leiligheten.

– Det må jo være andre ting rundt den ettromsen som løfter livskvaliteten litt da.

Han trekker frem utsikten og beliggenheten som eksempler. En liten bolig med lite lys og bare trafikk utenfor vinduet ville vært noe annet.

– Nå er jeg i Oslo selv da

Odin kommer fra Trøndelag og er glad i distriktene.

Han mener også at presset på boligmarkedet henger sammen med at så mange ønsker å bo i Oslo.

– Som trønder, og en som er glad i distriktet, så slår jeg et slag for desentralisering. Men nå er jeg i Oslo selv da, så jeg bidrar til problemet.

For ham er de 18 kvadratmeterne først og fremst en start.

– Jeg var på en perrong, og så var det et boligtog. Jeg var på vei til å miste toget. Det var liksom siste mulighet til å kaste seg på.

Han har funnet en måte å trives på med det han fikk råd til. 

– Bosituasjon har mye å si på livskvalitet, selvfølgelig, men akkurat nå, med det livet jeg har, så er alt det andre rundt i livet viktigere, tross alt, enn størrelse på leilighet.

Når han en dag skal flytte fra ettromsen på Bjølsen, tror han ikke det blir den store operasjonen:

– For meg blir flytting lettvint. Den dagen jeg skal flytte, så er det to kofferter og så er jeg avgårde liksom.