Tom Ole Bergerud hadde lest i reguleringsplanen at trærne var ....... Derfor fikk han hakeslepp da han en dag så at alle trærne var borte. � Hvor har bymiljøetaten fått dispensasjon for å omgå reguleringsplanen, spør han. Foto: Anders Høilund

De vernede lindetrærne i Thorvald Meyers gate er saget ned. Hva skjer?

Trærne i nedre del av Thorvald Meyers gate er felt. Tilbake står 70-80 cm høye stubber. – Oj, hva har skjedd?

Publisert

Lindetrærne i Thorvald Meyers gate, fra Nybrua til Olaf Ryes plass, er historie. Årringene på stubbene viser at trærne ble 20-30 år gamle.

— Jeg reiser ofte forbi her, og plutselig en dag var trærne borte. Jeg tenkte, oj, hva har skjedd. Jeg har tidligere lest i reguleringsplanen at disse trærne skulle bevares, sier Tom Ole Bergerud.

Bergerud forstår at om trærne var dårlige, så var det riktig å felle dem. Men stubbene som står igjen nedover Thorvald Meyers gate forteller om stort sett friske trær.

Stubbene som står igjen etter trærne, er tørre og fine og viser at trærne var friske og hadde en jevn vekst. Foto: Andes Høilund

Bevaringsverdige trær

— Jeg forstår at dårlige trær må felles, men alle disse trærne ble ikke dårlige på én gang. Stubbene som står igjen ser for det meste fine ut. Hvis det var slik at trærne kom opp i strømledninger, så vil jo nye trær også gjøre det, sier Bergerud.

I reguleringsplanen for Thorvald Meyers gate heter det at bevaringsverdige trær markert på plankartet ikke tillates fjernet, med mindre det er dokumentert sykdom eller vesentlig skade på trærne. Lindetrærne som ble felt, er markert som bevaringsverdige.

Lindetrærne i Thorvald Meyers gate ble felt en septemberkveld. Foto: Trond Jensrud

Ønsker sunne trær som kan stå lenge

— Trærne som ble felt, skal erstattes av nye trær våren og høsten 2020. Vi skal plante kirsebærtrær som har en vakker rosa blomstring om våren. Det er ikke planlagt at flere trær skal felles nå, skriver Hilde Elisabeth Håve i bymiljøetaten.

Tilstandsvurdering av trærne er utført av en arborist i bymiljøetaten. Det er også stilt krav i reguleringsplanen om uavhengig kontroll av arboristvurderingen. Denne er utført av AB Trepleie AS, oppgir hun.

«Trærne som er felt hadde dårlige vekstforhold og bar preg av sykdom. Bymiljøetaten har søkt om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene og fått dette innvilget fordi trærnes helsetilstand var så dårlig og for at det skal være mulig tilrettelegge for sunnere trær fremover. Dispensasjoner fra reguleringsplaner i Oslo behandles av plan- og bygningsetaten», skriver Håve til VårtOslo.

Hvorfor kirsebærtrær?

— Trærne som stod her var lind. De er lette å beskjære. Kirsebærtrær en fine de, men hvorfor bytte til det treslaget? Det skulle jeg gjerne visst, sier Bergerud.

Håve forklarer at kirsebærtrær er valgt fordi kommunen har god erfaring med disse i gater med begrenset plass. de er betydelig mindre enn lindetrærne.

— Når vi allikevel måtte bytte ut trærne, var det ønskelig med mindre trær som er lettere å vedlikeholde. Vi kan ikke se at reguleringsbestemmelsene legger noen føring for artsvalg eller at dette er noe man bør søke dispensasjon fra. Verdien bymiljøetaten ønsket å ivareta da vi regulerte trærne til bevaring, ligger ikke i enkelttrærne som står der eller arten, den ligger i at det skal stå trær på de angitte stedene, skriver hun.

Trærne ble for store

En av årsakene til at lindetrærne måtte ned er at de, til tross for ikke optimale vekstvilkår, ble for store for fortauet på Grünerløkka. De nådde trikkeledningen, og kom samtidig for tett inntil husveggene, ifølge Håve i bymiljøetaten.

Slik tenker bymiljøetaten at kirsebærtrærne i Thorvald Meyers gate vil ta seg ut når de har fått vokst seg store. Illustrasjon fra bymiljøetaten

Tom Ole Bergerud mener oppgraderingen av Thorvald Meyers gate er flott, men at trærne kunne vært beholdt.

— Nye trær trenger tid på å vokse seg store og får selvsagt ikke noen fullgod erstatning på mange år, sier han.

Powered by Labrador CMS