Øyvind Håbrekke (KrF) frykter økende autoritære og antidemokratiske strømninger kan legge press på kunstnerisk frihet ved Munchmuseet.Foto: Petter Terning / Astrid Waller
Han vil slippe Munch fri. Men i Rådhuset tviholdes det på politisk grep rundt museet
KrF-politikeren frykter antidemokratiske krefter kan true Munch. Akkurat slik kunstneren selv gjorde da han i april 1940 testamenterte livsverket sitt til Oslo.
KrF foreslår å frigjøre Munchmuseet fra politisk styring for å sikre "armlengdes avstand" mellom kulturinstitusjonen og Oslo-politikerne.
Partiet ønsker museet organisert som en stiftelse, og begrunner det blant annet med en uroligere verdenssituasjon der økende autoritære og antidemokratiske strømninger legger press på ytrings- og kunstnerisk frihet.
Både Munchmuseet selv og Norges Museumsforbund støtter stiftelsesmodellen som mest hensiktsmessig, mens kulturbyråd Mehmet Kaan Inan (H) mener museet fungerer godt med dagens ordning som en kommunal etat
Det endelige vedtaket ligger hos bystyret og ikke Høyre/Venstre-byrådet. Kulturbyråden antyder imidlertid at hvis endring likevel ønsker, bør kommunalt aksjeselskap være mer aktuelt enn stiftelse.
Tidligere i år kom bystyrerepresentant Øyvind Håbrekke (KrF) med et forslag om at Munchmuseet endelig bør "frigjøres" fra Oslo-politikernes styring.
Forslaget ble blant annet omtalt i Klassekampen, og KrF-politikeren viste til et gammelt løfte gitt av det daværende borgerlige byrådet tilbake i 2015.
Fryktet nazistene
- Det borgerlige byrådet varslet den gangen at det ville foreta en ny vurdering av museumsorganisasjonen omkring tidspunktet rundt etableringen av museet i Bjørvika, sier Håbrekke.
- Det nye museumsbygget i Bjørvika ble åpnet i 2021, legger han til.
Nå foreligger et svar fra kulturbyråd Mehmet Kaan Inan (H).
Men la oss først spole tilbake for å forstå hvordan Oslo kommune endte opp med den enorme, unike og verdenskjente samlingen etter en av historiens mest betydningsfulle kunstnere.
Opprinnelig ønsket Edvard Munch å gi sin kunst til den norske staten. Men etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 endret han planene raskt.
Allerede ni dager etter at tyske styrker hadde marsjert på Karl Johans gate, 18. april 1940, signerte Munch et nytt testamente.
Stolte på Oslo
Med det annullerte han alle tidligere testamenter og overlot hele sin kunstneriske produksjon til Oslo kommune.
Malerens handling var utvilsomt politisk. Munch fryktet hva nazistene ville gjøre med livsverket, som blant annet besto av rundt 1100 malerier, over 15.000 grafiske blad og opp mot 6800 tegninger og akvareller.
Med andre ord stolte kunstneren på at hovedstaden ville ta godt vare på den unike kunstarven.
Spol frem til dagens situasjon. I fjor trådte den nye kunstloven i kraft, som lovfester prinsippet om armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og kunst- og kulturfaglige beslutninger i Norge.
Samtidig er Munchmuseet organisert som en kommunal etat og direkte underlagt byrådet og den til en hver tid sittende kulturbyråden.
Armlengdes avstand
Som altså nå er Mehmet Kaan Inan, hvis parti Høyre i borgerlig byråd i 2015 lovet at Munchmuseets organisasjonsform, og frihet, skulle vurderes på ny etter Bjørvika-åpningen.
Men KrF-topp i Oslo, Øyvind Håbrekke, viser ikke bare til gamle løfter når han vil gjøre Munchmuseet om til en stiftelse. Som skal ha såkalt "armlengdes avstand" til politikerne i Rådhuset.
- Den internasjonale utviklingen har ført til en mer urolig verden. Kriger og konflikter øker spenningsnivået, som også gir seg utslag i norsk offentlighet, sier KrF-politikeren.
- Demokratiet utfordres og autoritære strømninger er på fremmarsj. Dette har også gitt økt press på ytringsfrihet og kunstnerisk frihet, mener Håbrekke.
Støttes av museet
Også Munchmuseet, som altså per nå er en kommunal etat, har uttalt at stiftelse er den mest hensiktsmessige organisasjonsformen for kulturinstitusjonen.
- Det er fordeler og ulemper ved både etat, foretak, stiftelse og aksjeselskap. Etter min og byrådets vurdering fungerer museet godt med dagens organisering som en kommunal etat. Det er for tiden ikke grunn til å endre denne, mener kulturbyråden.
Kaan Inan erkjenner i notatet til bystyret at det daværende borgerlige byrådet i 2015 lovet en ny vurdering av organisasjonsform etter Bjørvika-åpningen. Men hevder altså at det nå ikke er grunn til å innfri løftet.
- Munchmuseet vil organisert som en stiftelse eller et aksjeselskap uansett være helt avhengig av kommunalt tilskudd og de vilkår og krav som settes fra kommunen til bruken av tilskuddet, skriver kulturbyråden.
Kommunalt AS
Hovedbudskapet fra kulturbyråden er med andre ord å opprettholde dagens ordning fordi ingen organisasjonsform er vanntett mot politisk misbruk.
Spørsmålet er imidlertid om det egentlig er et godt argument for å beholde Munchmuseet som kommunale etat, som er organisasjonsformen som gir minst armlengdes avstand til politisk styring.
- Det kan bli aktuelt for byrådet å vurdere Munchmuseets organisasjonsform på et senere tidspunkt. I så fall vil nok aksjeselskap være en mer aktuell driftsform enn stiftelse, skriver Mehmet Kaan Inan.
- Oslo kommune har ikke tradisjon for å opprette stiftelser som driftsorganisasjoner og det er vanskelig å se fordelene ved en stiftelse er vurdert opp mot fordelene ved et aksjeselskap, avslutter kulturbyråden.
