Nå har Arbeiderpartiets Andreas Halse stilt en rekke spørsmål til miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) om hva konsekvensene av forliket ble.
I spørsmålene ber Ap-politikeren om beregninger av hvordan prisendringene påvirker parkeringsbruk, trafikk og etterspørsel etter beboerparkering.
Vea har fått bymiljøetaten til å regne på konsekvensene, og etaten bekrefter at innføringen av 1-kronesparkering i ytre by fra 1. januar i år har gitt akkurat den effekten kritikerne fryktet.
- Nedgang i inntekter
Bymiljøetatens tall viser at inntektene fra parkeringsavgiftene i ytre by har gått ned på lørdager, samtidig som både antall parkeringer og tiden bilene står parkert har økt i de samme områdene.
Etatsdirektør Gerd Robsahm Kjørven understreker imidlertid at brorparten av kommunens parkeringsinntekter kommer fra indre by.
- I ytre by ser vi en nedgang i inntekter på lørdager sammenlignet med tidligere år. Samtidig øker både parkeringstid og antall parkeringer på lørdager i de samme områdene, skriver Ronsahm Kjørven i notatet sendt til bystyret.
- Dette henger sammen med innføringen av tilnærmet gratis parkering på lørdager (1 kr per time) i ytre by med virkning fra 1. januar 2026. Samlet sett utgjør dette i midlertidig en begrenset andel av inntektene fra avgiftsparkering, ettersom hoveddel av inntektene kommer fra parkering i indre by, skriver etatsdirektøren.
Billigere med bil
Da budsjettforliket på borgerlig side i bystyret var i boks, og Høyre/Venstre-byrådet i hovedsak hadde fått gjennom sine forslag, kom kraftig kritikk fra særlig MDG.
- Det er helt vanvittig at Frp og Høyre/Venstre-byrådet setter billigere parkering foran barn, skole, barnehager og eldreomsorg, ved å bruke nesten 50 millioner kroner på å subsidiere bilparkering, sa Sirin Hellvin Stav (MDG) til Nettavisen.
- Det synes vi er en fin julegave å gi til bilistene, sa imidlertid Frps samferdselspolitiker i bystyret, Ingeborg Bjørnevik.
Selv om bymiljøetatens direktør tildels avdramatiserer inntektssvikten ved 1-kronesparkering, blir konklusjonen likevel en tilsynelatende vridning mot mer og billigere bilbruk i deler av Oslo.
Siden nyttår har antall beboerparkeringstillatelser i indre by blitt 40 prosent billigere og samtidig økt med nesten 4.700.
Det er en vekst på 15 prosent på under et halvt år, oppgir bymiljøetaten. Veksten har samtidig skjedd uten at antallet parkeringsplasser for beboere har økt tilsvarende.
VårtOslo har gjentatte ganger fortalt hvordan Oslo kommune selger langt flere beboerparkeringstillatelser enn det finnes tilgjengelige p-plasser i bydelene som omfattes av ordningen.
Så til det store spørsmålet: Dersom parkering i ytre by har økt så kraftig, og antallet beboertillatelser i indre by har vokst, burde det tilsi at biltrafikken også har økt.
Mangler tall
Men det spørsmålet klarer ikke bymiljøetaten å gi noe entydig svar på.
- Bymiljøetaten har per i dag ikke et presist estimat på hvordan endringer i avgifter påvirker trafikken, skriver etatsdirektør Gerd Robsahm Kjørven.
- Økt tilrettelegging for alternative transportformer som kollektiv, sykkel og gange samt reduksjon i antall parkeringsplasser, parkeringstakster og bomtakster er alle faktorer som samlet sett påvirker trafikken, fortsetter hun.
- Den samlede utviklingen reflekterer dermed både prisendringer og strukturelle grep i parkeringspolitikken. Dette gjør det krevende å isolere priseffekten alene, mener Robsahm Kjørven.
