Miljøbyråd Marit Kristine Vea (V) beklager at hun ikke har delt vurderinger om stenging av øvre del av Rosenkrantz gate. - den såkalte "Regnbuegata".Foto: Petter Terning / Arnsten Linstad
To års taushet: Satt på vurderinger om stenging av Regnbuegata uten å informere bystyret
Kommuneloven slår fast at byrådet har opplysningsplikt overfor bystyret. Men i over to år har miljøbyråd Marit Kristine Vea (V) sittet på en vurdering om stenging av Rosenkrantz gate - uten å si et ord til bystyret.
Miljøbyråd Marit Kristine Vea (V) og hennes byrådsavdeling har i to år sittet på vurderinger om stenging av øvre del av Rosenkrantz gate uten å informere bystyret.
Vea beklager at vurderingene ikke er delt tidligere. Men forklarer ikke hvorfor bystyret ikke ble informert før mer enn to år etter at vurderingene kom fra bymiljøetaten og Sporveien.
Det følger av kommuneloven at byrådet har en opplysningsplikt overfor bystyret - blant annet for at bystyret skal kunne føre tilsyn med forvaltningen og fatte beslutninger på riktig grunnlag.
Bymiljøetaten skriver i notatet at de opprinnelige kostnadene for pullerter var estimert til drøyt 1 million kroner. Men ifølge Sporveien må det beregnes ytterlige 3-4 millioner kroner i kostnader.
I september 2022 ble derfor strekningen forbi London Pub malt i regnbuens farger, før utsatte Oslo Pride samme måned.
Regnbuen skulle ta tilbake et åsted for terror som et sted for fellesskap og kjærlighet. Det skulle blant annet markere at Oslo er en trygg og inkluderende by for skeive.
Men gaten ble aldri stengt for biltrafikk. Hvilket regnbuemalingen bærer preg av. Den har gjentatte ganger sprukket opp av slitasjen fra bildekk og blitt malt opp igjen og igjen.
Samtidig forteller folk ved de skeive utestedene at det ropes ukvemsord fra passerende biler, og flere frykter de som skeive eksponeres som mål i den regnbuemalte gata.
- Følt ekstremt ubehag
- Vi som benytter oss av disse stedene må føle oss trygge når vi for eksempel sitter på uteserveringa på London, sa Ap-politiker Jon Reidar Øyan til avisen Blikk våren 2024.
- Slik er det dessverre ikke i dag. Jeg har selv følt på et ekstremt ubehag de gangene jeg har opplevd at biler kommer kjørende, stopper opp. Roper ukvemsord og burner med bilene sine, sa Øyan.
I tillegg til trakassering fra folk i passerende biler, opplever også gjester ved særlig London Pub at gata brukes som ulovlig taxiholdeplass.
Et problem som første gang ble offentlig kjent for Oslo kommune i 2012. Uten at problemet er løst.
I Blikk-artikkelen i fjor vår gjorde Arbeiderpartiets bystyrepolitiker det klart at han ikke aktet å gi seg i Oslo-politikken før Regnbuegata er bilfri.
Men den oppgave har vist seg vanskeligere enn Øyan trolig forestilte seg.
- Først vil jeg beklage
Denne uken fikk Ap-politikeren nemlig et oppsiktsvekkende svar på sine gjentatte spørsmål til byrådet om hvorfor strekningen fra Per på hjørnet, forbi London Pub og ned til Eilefs Landhandleri, ikke er blitt bilfri.
For over to år siden, i februar 2024, stilte Øyan blant annet spørsmål om hva det ville koste å etablere senkbare pullerter i Regnbuegata.
En løsning som ville holde trikketraséen i gata åpen, men stenge biler ute.
Over to år senere opplyser miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) at vurderinger om en pullert-løsning ikke er blitt delt med bystyret.
- Først vil jeg beklage for at jeg ikke tidligere har videreformidlet de foreløpige vurderingene av å stenge Regnbuegata med senkbare pullerter, skriver Vea i et notat til bystyret.
Datert juni 2024
- Jeg har innhentet vurdering fra bymiljøetaten og bedt etaten ha dialog med Sporveien for å avklare muligheter for å etablere senkbare pullerter, fortsetter miljø- og samferdselsbyråden.
Vedlagt svaret fra Vea er svaret på en bestilling hennes byrådsavdeling gjorde for over to år siden.
Dokumentet fra bymiljøetaten til byrådsavdelingen er unntatt offentlighet og datert 24. juni 2024. Altså et over to år gammelt svar som til nå ikke er blitt offentliggjort.
Tittelen på bymiljøetatens dokument er "Oppfølging av bestilling - vurdering av Rosenkrantz gate".
Å unnlate å informere bystyret er svært alvorlig. I Oslo har vi et byparlamentarisk system, der byrådet styrer på vegne av og står til ansvar overfor bystyret.
Undergraver bystyret
Det følger av kommuneloven at byrådet har en opplysningsplikt overfor bystyret, blant annet for at bystyret skal kunne føre tilsyn med forvaltningen og fatte beslutninger på riktig grunnlag.
Hvis en byråd sitter på vurderinger uten å videreformidle dem, undergraver det bystyrets mulighet til å gjøre jobben sin som folkevalgt kontrollorgan.
I det til nå ukjente og over to år gamle dokumentet Vea nå har offentliggjort, går det frem at bymiljøetaten ble bedt om å avklare med Sporveien om det er mulig å etablere senkbare pullerter i Rosenkrantz gate nær trikkeskinnene, samt oppdatere kostnadsestimatet og vurdere hvordan varelevering og parkeringstilgang kan løses.
Sporveien peker ifølge bymiljøetaten på at betongplaten under trikkesporet er armert og vibrasjonsdempet, med jernstag som binder skinnestrengene sammen.
Koster minst 4 millioner
Ifølge det kommunalt eide kollektivselskapet vil vanlig kjerneboring for pullerter kunne ødelegge konstruksjonen.
Bymiljøetaten skriver i notatet at de opprinnelige kostnadene for pullerter var estimert til drøyt 1 million kroner. Men ifølge Sporveien må det beregnes ytterlige 3-4 millioner kroner i kostnader.
Med andre ord beregnes prisen for pullerter å bli på minst 4 millioner kroner.
I tillegg skisseres vansker med varelevering og adkomst til Bristol-passasjen dersom gatestrekningen stenges for biler.
Alt er altså opplysninger Veas byrådsavdeling mottok for over to år siden. Men som først nå blir kjent for bystyret.
