Byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav, var selv tilstede da kranene i Klosterenga park hadde sin prøveåpning på fredag.Foto: Petter Terning
I lang tid har Oslos bekker ligget under bakken. Nå skal de snart bli en del av byen igjen. På fredag åpnet kommunen krana i Klosterenga park
Oslo har flere elver og bekker som renner gjennom byen, men disse har som regel ligget under bakken i rør og tunneller. I nærmere 20 år har Oslo kommune, organisasjoner og ildsjeler jobbet med å gjenåpne disse bekkene, slik at byens befolkning kan få nytte av dem. — Det vil være viktig for helsen til både dyr og mennesker, og for miljøet.
Gjennom historien har Oslos bekker ligget i rør og tunneller under byen. Et prosjekt i regi av flere etater og organisasjoner har jobbet i nærmere 20 år med å gjenåpne bekkene, som ellers har ligget skjult. Fredag var det en prøveåpning av vannet fra Hovinbekken, som vil renne gjennom Klosterenga park.
Helt fram til 1990-tallet var det vanlig å lukke byens bekker og elver i rør og tunneler under bakken. Slik ble forurensningen i bekkene lukket inn og flyttet vekk fra byområdene, og det ble frigjort areal for utbygging av boliger, skoler og annen bebyggelse.
Noen steder ble bekkene en del av avløpssystemet, slik at både avløpsvann, bekkevann og overvann fra omgivelsene gikk i samme ledning.
Byråd Sirin Stav (t.v.) og Ida Fossum Tønnesen i Oslo Elveforum var til stede da vannet rant nedover parken. Hovinbekken renner gjennom Klosterenga park, som til våren vil bli transformert til en rik skulpturpark.Foto: Petter Terning
På slutten av 1990-tallet snudde trenden med lukking av bekker og elver, blant annet etter stor pågang fra frivillige organisasjoner som Oslo Elveforum. Etterhvert startet arbeidet med å gjenåpne bekkene og elvene i Oslo.
Det er flere årsaker til at bekkene skal opp i dagens lys. Byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav (MDG), var selv tilstede da kranene i Klosterenga park ble midlertidig åpnet. Hun forteller at det er ikke bare er sunt for økosystemet i byen, men også en klimatilpasning.
— Det vil være viktig for helsen til både dyr og mennesker, og for miljøet. Det kommer mer ekstremnedbør som konsekvens av klimaendringer. Da kommer bekkene til å ta seg av det vannet som ellers oversvømmer gatene, forklarer Stav.
Fører med seg biologisk mangfold
Bekkene vil også gi bedre vannkvalitet i vassdragene, som fører dette videre med seg til fjorden. I tillegg vil det gjøre Oslo til en livligere by, der åpning av vassdrag vil føre med seg økt dyreliv.
— Med vann kommer det også fugler og masse annet dyreliv, forteller Terje Laskemoen i bymiljøetaten. Han prater om det biologiske mangfoldet som vassdragene vil føre med seg.
Selv om kranen ikke sto på lenge tok det ikke lange tiden før vannet frøs, denne kalde desember-fredagen.Foto: Petter Terning
— Vi ser et yrende fugleliv ellers der det er vann, med nasjonalfuglen fossekall i Akerselva, og kanadisk bekkerøye i Hovinbekken, forklarer han.
Også vegetasjon er essensielt. Det fungerer som skjul for fisk, gir skygge og tilfører vannet næring. I tillegg beskytter den mot erosjon og bidrar med å dempe potensiell flom.
Gjenåpningen av bekkene er et tverretatlig prosjekt mellom bymiljøetaten, vann- og avløpsetaten, plan- og bygningsetaten og eiendoms- og byfornyelsesetaten. I tillegg er også Oslo Elveforum er med i prosjektet.
Arbeidet med gjenåpningen av Hovinbekken alene har nå resultert i at ca. 70 prosent av bekken snart er åpen. Den over 8,5 km lange bekken starter i Lillomarka ved Linderudkollen, og ender opp i en kulvert sammen med Akerselva under Oslo Sentralstasjon. Hovinbekken er åpnet i flere områder, der Klosterenga park er siste delen som skal åpnes.
Både et kulturprosjekt og et natur- og miljø-prosjekt
Det er til våren 2023 det er beregnet at åpningen av vannet i Klosterenga park kan skje. Da vil også den nye skulpturparken også stå klar. I den kommende Klosterenga skulpturpark er det vann og skulpturer som vil være hovedkilder, med nye turstier og møteplasser. En skulptur- og bekkepark, som etatene har navngitt det.
Tharan Fergus i vann- og avløpsetaten har arbeidet lenge med rehabilitering og åpning av Oslos elver. Nå gleder hun seg til at vannet kan renne gjennom Klosterenga.Foto: Petter Terning
— Dette er både et kulturprosjekt og et natur- og miljøprosjekt. Det kommer til å bli et område med mennesker, dyr, skulpturer og masse liv. På mange måter blir det østkantens Vigelandspark, forteller byråd Sirin Stav.
— Jeg er veldig stolt av arbeidet, og at vi har fått midler til dette!
I Oslo er det ti hovedvassdrag; Lysakerelva, Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva, Akerselva, Hovinbekken, Alnaelva, Ljanselva, Gjersjøelva og Ellingsrudelva.
Mye av arbeidet i disse vassdragene er gjort, men det er fortsatt områder som gjenstår. Etatene har satt sammen et 54 siders langt styringsdokument. Dokumentet oppsummerer kommunens arbeid med byens vassdrag de siste 20 årene, og legger føringer for det videre arbeidet.
Over nyåret skal dokumentet vises for samtlige bydeler.
