En grå og kjedelig murvegg på Bjølsen ble til et gatekunstverk nabolaget kunne være stolte av

Teften for offentlige verk kom gjennom Mikael Noguchis oppvekst i det knalltøffe graffiti-miljøet i Stockholm på 80-tallet. De uskrevne reglene i miljøet tilsa at de som ikke var flinke nok og sto nederst på rangstigen, ikke engang fikk hilse på dem som var bedre.

Den unge Mikael tok ikke dette personlig, men dro hjem, øvde og kjempet seg innover i byen. Med pastellfarge i hånden var det bombing av tags som gjaldt, og gradvis begynte han å sette sitt preg på byen.

Reklame- og dataspill-suksess

Mikael la ganske tidlig graffitien på hylla. I stedet fikk han seg jobb i Oslo-bedriften Funcom. Der jobbet han med animasjon, pikselgrafikk, illustrasjon og karakterdesign. Her utviklet han teknikkene sine ytterligere.

Han utviklet også sin lidenskap for tegneserier og ble sammen med Øyvind Holen tildelt Fagbokprisen og SPROING-prisen for tegneserien «Drabant». Senere ble han også nominert til Gullruten for beste design for Takin’ Ova.

Tilbake til gatekunsten

Den selvlærte, grafiske virtuosen og visuelle geeken klarte, på tross av sine vellykkete sidesprang, ikke å fornekte kjærligheten til en ren betongvegg, til fri luft og til den frie hånd. Etter en 20 års pause fra graffiti begynte Noguchi med den mer aksepterte lillebroren: street art.

Eller som han kaller det: «veggmalerier som ikke passer inn i graffitiens uttrykk».

I sentrum for arbeidene står formatet, proporsjonene og visualiseringen av verket. Kunstverkene lages med eller uten skisse, på bestilling eller spontant. Det eneste han ikke rører er sjablonger.

En drøm ble oppfylt

Da familiefaren fikk male en vegg ved sin yngste datters barnehage, gikk en liten drøm i oppfyllelse. Mye henting og levering til barnehagen skjedde forbi den store og fine betongveggen, og tankene om å male den streifet han mang en gang.

Med støtte fra Foreningen for Urban Samtidskunst, malte Mikael sommeren 2020 en visuell skildring av karakterene i området, en dekorativ «people-watching». Han innlemmet noen av de små verkene som prydet veggen fra før blant sine egne farger, skygger og skraveringer.

Folk som var innom ble malt inn: en crew-kompis og hans hund, gatekunstneren Eric Christiansen, hans datter og seg selv. Veggen ble malt for nabolaget, og nabolaget ble malt inn i veggen.

I dag kan forbipasserende på Bjølsen nyte verkets intrikate referanser og møysomme små-illustrasjoner.

NB: Denne reportasjen ble først publisert i SplitCity Magazine. Her fins en rekke saker om byens gatekunst.