To store scenekunstnere, Wenche Foss (til venstre) og Ella Hval, fra en oppsetning på Den Nationale Scene i Bergen.Foto: Oslo Museum / fotograf ukjent
Hun mistet sin store kjærlighet som 25-åring. Men gjorde stor suksess på landets viktigste teaterscener
Ella Hval vokste opp i en knøttliten leilighet i Vogts gate og ble en av sin tids mest kjente skuespillere. Hun giftet seg også med dikteren Rudolf Nilsen. Historiker og forfatter Gro Røde har dykket ned i Ellas liv. – Her ligger materiale til både bøker og filmer, mener hun.
Det var under arbeidet med årets julehefte, Sagenejul, at Gro Røde for alvor begynte å lete i Ella Hvals liv.
– Jo mer jeg dukket ned i historien, jo mer fascinert ble
jeg av Ella. Ingen har til nå tatt fatt på å skrive hennes historie, og ingen
har laget filmen. Det ligger mye spennende materiale i Ella Hvals liv, sier
historikeren.
Ella Signe Quist Kristoffersen, født i 1904, var Torshov-jenta som kapret hele Oslos Rudolf
Nilsens hjerte. Ingen norsk dikter har skrevet så kraftige dikt om revolusjon
og klassekamp, og ingen lyriker har beskrevet byen bedre enn Rudolf Nilsen i
dikt som «Storbynatt» eller kjærligheten som i «Jeg hadde tenkt».
Historiker og forfatter Gro Røde mener at Ella Hvals liv fortjener oppmerksomhet gjennom både bøker og film.Foto: Anders Høilund
For oss i dag, er
Ella Hval best husket som skuespiller på Nationaltheatret, og på
Fjernsynsteatret. Hun var også leder for Norsk Skuespillerforbund.
I fjerde og øverste etasje i Vogts gate 17, i en leilighet
på 30 kvadrat, bodde Ella Quist med foreldre og fem søsken.
Alenetid syntes hun
at hun fikk i vinduskarmen, med utsikt over Vogts gate og over til boligen og
tennisbanen som tilhørte driftsdirektøren på Ringnes Bryggeri.
Dette lå rett på
den andre siden av gaten. Det var en annen verden, og fra vinduskarmen i fjerde
etasje kunne hun drømme og tenke egne tanker uforstyrret.
Sagenejul er juleheftet for bydel Sagene. Det er med tekstbidrag fra lokale kulturpersonligheter som Ella Hval, Kjartan Fløgstad, Lillebjørn Nilsen og Knut A. Berg. Gro Røde har vært redaktør og også skrevet en artikkel om Ella Hvals innholdsrike liv.Illustrasjon: Signe Torp
Lærerne var fra «en annen verden»
– Som jentunge gikk Ella på Lilleborg skole, men hun følte
seg lite sett av lærerne der. Hun skriver i sin selvbiografi at lærerne der
levde i og representerte en helt annen verden enn den arbeiderungene på
Torshov levde i, sier Røde og fortsetter:
– Det problemet tror jeg vi kan se på mange skoler også i dag. I Norsk biografisk leksikon står det at Ella vokste opp i en familie preget av
musikk og spill. Det kan jeg ikke finne noe spor av.
Ella fikk tidlig forståelsen for hvor viktig arbeiderbevegelsen
var. Der traff hun også sin store kjærlighet, Rudolf Nilsen. De to ble et par og reiste rundt med opplesninger, underholdning og agitasjon på 20-tallet, og
de giftet seg i 1924.
Gro Røde utenfor Vogts gate 17 i november 2023. Helt til høyre i fjerde etasje bodde familien Quist. Bygården kunne smykke seg med å ha tre forretninger på gateplan, men av disse står bare trappeinngangen fra fortauet igjen i dag.Foto: Anders Høilund
Del av sorgarbeidet
– Jeg ble veldig overrasket over hvor frittalende Ella Hval
beskriver forholdet deres i selvbiografien. Jeg har alltid hatt vanskelig for å
glemme. Vi snakker her om folk som levde i byen vår for hundre år siden, sier Røde.
På en reise til Paris våren 1929, dør plutselig Rudolf
Nilsen av tuberkulose, bare 28 år gammel.
– Vi kan jo tenke oss hvordan det var for Ella som satt
igjen alene. Noe av sorgarbeidet gjorde hun ved å redigere hans uutgitte dikt
til diktsamlingen «Hverdagen». Det må ha vært veldig spesielt og tøft, fortsetter hun.
Med det sørget enken altså for at flere av Rudolf Nilsens særegne Oslo-dikt ble samlet mellom to permer og ikke gikk tapt for ettertiden.
Fra vinduskarmen øverst i det lysegule huset, i Vogts gate 17, kunne Ella som barn sitte å se ned på driftsdirektøren på Ringnes bryggeris bolig og tennisbane.Foto: Anders Høilund
Glemte aldri hvor hun kom fra
Ella Hval fikk sitt store gjennombrudd som skuespiller i
1936, på Den Nationale Scene i Bergen. Hun var lenge ved Nationaltheatret, og
hun var en av de viktigste skuespillerne ved Fjernsynsteatret i
svart/hvitt-alderen.
Hun glemte aldri hvor hun kom fra og var tillitsvalgt og
leder i skuespillerforeningen. Hun var kjent som ei munnrapp dame, kjapp i
bevegelsene, og med en replikk som kunne svi.
I årets utgave av juleheftet Sagenenjul kommer Ella Hval, som gikk bort i 1994, selv til orde gjennom fortellingen «Er 'e Juletrefest sånt 'a». En fortelling på ekte «torshaumål».