Marta, Anne Britt og Gro har gravd frem ukjent julehistorie. Nå får bydel Sagene sitt helt eget julehefte

Det er historiker Gro Røde som står som redaktør for juleheftet, initiativtager og medforfatter er Anne Britt Granaas, mens Marta Morais har stått for den lekre designen.

Juleheftet tar for seg hele bydelen, fra Iladalen til Nordpolen, og bidragsyterne er mange og gode. Redaktør Gro Røde tar seg også friheten til å avlive et par myter som har levd lenge i bydelen.

• Les også: Julegrana fra Nordmarka er felt og snart på vei til London. - En viktig tradisjon, sier ordfører Marianne Borgen (SV)

En bydel med sterk identitet

— Vi har jobbet med heftet i et par år, og intenst har det vært siden juli, sier Gro Røde, som til daglig er formidlingsansvarlig for industri- og arbeiderhistorie ved Oslo Museum.

— Det har hatt sine fordeler å være historiker når jeg har gravd fram ukjent, eller glemt julestoff fra bydel Sagene,

— Det har vært en gave å få være redaktør for dette. Juleheftet har blitt en god og varm ting. I dag må vi ta vare på det gode. Alle vi har spurt, har sagt ja til å bidra. Sagene er en bydel med identitet og kreativitet, sier Røde.

En av bidragsyterne er ingen ringere enn Frid Ingulstad. Forfatteren har gitt ut om lag 200 bøker. Og i årene mellom 2005 og 2010 var bøkene hennes Norges mest solgte.

• Les også: Blir det ikke julegran på Harald Hårdrådes plass i år? - Vi går mot den første jula på mange år uten markering av høytiden

Jula før og jula nå

Som historiker har hun sett mye bakover i historien. Hun har allikevel passet på å få presentert nye kreative krefter fra Sagene, som NRK-profil Noman Mubashir og lokaljournalist Stella Oter Lindeberg.

Sistnevnte ble sendt rett til bydelens kjente pølsemakermester Strøm-Larsen i Vogts gate. Hva hun fant der har blitt en flott fortelling i juleheftet.

Noman Mubashirs bidrag heter «La barna feire jul» og nå argumentet som sier at julen er en kristen høytid, holder Mubashir opp både Nissen, juletreet og grøten som eksempler på en ikke-kristen tradisjon.

Arbeiderjul på Sagene

Oskar Braaten sier i sin fortelling at det viktigste for ham i julen, var at moren hadde fri fra fabrikken, og var hjemme. Da kunne de være sammen i flere dager.

Lars Saabye Christensen, Ellen Horn og byantikvar Janne Wilberg er andre navngjetne bidragsytere til juleheftet.

— Kristoffer Aamodts historie ”Det var jul på Sagene” sto opprinnelig på trykk i Arbeiderbladet 19. desember 1931, og er nok glemt i dag. Vi har også funnet et blide av Iladalens store lyriker, Gunvor Hofmo, hvor juletreet er pyntet på radikalt vis, forteller historiker Røde stolt. Hun avslører samtidig at det ligger mer stoff til et nytt hefte neste jul.

Sagenejul har en ryddig og lett lay-out, og fontene står godt til innholdet i juleheftet. Juleheftet blir lansert hos Sagene bokhandel 17. november.