I Paulus kirke på Løkka utfører Tina sin samfunnsstraff: – Hadde straffen vært fengsel hadde alt blitt revet vekk, og jeg måtte ha startet helt på nytt

I de siste tre månedene har Tina Haugen (36) etter arbeidstid reist til Paulus kirke ved Birkelunden på Grünerløkka, for å ønske gjester velkommen, lage kaffe eller bistå med det som trengs.

For i tillegg til fulltidsjobben som erfaringskonsulent for bydel Vestre Aker, er Haugen også dømt til å utføre 177 timer i samfunnsstraff. Det skjer i Paulus kirke. 

– Jeg var på god vei til rehabilitering da jeg fikk straffen. Hvis jeg hadde fått fengselsstraff hadde det ødelagt alt for meg, sier hun.

Bodde på gata

For fem år siden var Tina Haugens hverdag noe helt annet. Etter å ha flyttet til Oslo fra Gudbrandsdalen hadde et liv med narkotika tatt grep om henne, og i tillegg til å være avhengig av heroin, var Haugen også hjemløs.

– Etter hvert begynte jeg å få orden på ting. Jeg ble rusfri og var på vei til å skaffe meg en ny jobb. Men da jeg skulle få politiattest, dukket det opp en gammel sak, forteller Haugen. 

For noen år tilbake hadde Tina sendt en pakke med narkotika i posten. Den gamle saken ble tatt opp i dagens lys, og hun ble dermed dømt til å utføre 177 timer med samfunnsstraff. 

– Det var lettere å gi meg samfunnsstraff siden jeg allerede var i gang med en rehabilitering. Hadde straffen vært fengsel hadde alt blitt revet vekk, og jeg måtte ha startet helt på nytt. 

– Enklere å ta del i samfunnet

Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff. Her blir den dømte gitt et antall timer som skal avtjenes hos alt fra samfunnsnyttig tjeneste for frivillige organisasjoner, kirker, kantiner/kafeteriaer, skoler, barnehager og lignende, til individuelle samtaler eller behandling, økonomikurs, kriminalforebyggende programmer eller behandling/terapi. 

I tillegg til å utføre samfunnsnyttig tjeneste i Paulus, har Tina Haugen også individuelle samtaler for å kartlegge og tilpasse innholdet i samfunnsstraffen. Hun har i tillegg deltatt i et selvutviklingsprogram som heter VINN. 

Det er kriminalomsorgen som har ansvar for straffegjennomføring i samfunnet. En av fordelene med samfunnsstraff er at det ikke fører til brudd i den domfeltes liv, slik at utdanning og deltagelse i arbeidsliv kan skje som før. 

Andreas brukte opp til fire gram kokain i døgnet: – Det er en kokain-epidemi i Oslo

Disse fordelene merker Tina Haugen godt til. Hun kan ha en hverdag med jobb og andre ting, men der hun også må ha utført et visst antall timer innen tjeneste i Paulus kirke. 

– Det er enklere å ta del i samfunnet, siden du ikke blir stemplet som kriminell i like stor grad. Så kan du fortsette å leve hverdagen, ha jobb eller skole og slikt. Du kan på mange måter bare kalle det frivillig arbeid, forteller Haugen. 

– En liberal og åpen kirke

Haugen har utført samfunnsnyttig tjeneste i Paulus kirke siden juni, og arbeidsoppgavene er mange og varierte. Paulus kirke er en kirke med flere arrangementer, og åpen for alle. Derfor er det givende for Haugen å være med på å vise at kirken er åpen for enhver. 

– Jeg passer jeg på at alle har det fint og blir tatt imot, og at ingen forstyrrer andre hvis det er gudstjeneste for eksempel. Noen ganger kan det komme rusede mennesker inn, og da kan jeg få dem ut igjen hvis de er til bry. 

Kari Svendsen har bestemt hvem hun skal testamentere sine to beste banjoer til: – De liker ikke at jeg sier det

– Jeg har erfaring med mennesker med rus og psykiatri, både fra mitt tidligere liv som en del av miljøet, og fra jobben som erfaringskonsulent. Jeg er derfor vant til slike situasjoner, forteller Tina. 

På torsdager er det åpen kirke, hvor Tina og de andre lager kaffe og tar imot og prater med de som trenger å snakke eller bare trenger en klem. 

– Jeg trives veldig med å jobbe i Paulus kirke. Man har kanskje fordommer mot kirker når man ikke er religiøs selv, men det er ingen krav om å tro på noe eller å ha på seg visse klær. Det er en veldig liberal og åpen kirke.

Vil bygge ned fordommer

Victoria Stokke er frivillighetskoordinator i Paulus kirke, og forteller at de i flere år har latt domfelte, med unntak av vold og sedelighetssaker, gjennomføre sin samfunnsnyttige tjeneste i kirken, og med utelukkende positive erfaringer. 

– Vår oppgave er å geleide den domfelte gjennom straffen på en trygg og omsorgsfull måte. Det er fint å kunne ta del i deres liv og bli kjent med disse menneskene, sier Stokke. 

– Vi er opptatt av å bygge ned fordommer. De domfelte er hardtarbeidende og vennlige mennesker som samarbeider svært godt med våre ansatte og frivillige. Vi er heldige som får ha Tina hos oss og oppfordrer andre organisasjoner og samfunnsaktører til å samarbeide med Friomsorgen. 

– Jeg er stolt

Tina Hauge har mye mer tro på samfunnsstraff fremfor fengsel, og sier det føles mer ut som terapi enn straff. Mange har likevel fortsatt visse tanker om samfunnsstraff. 

– Når man sier at man har samfunnsstraff, tror mange man går og plukker søppel langs gata. Det er ikke så mange som vet at det faktisk er mye kurs, samtaler og frivillig arbeid. Mange skammer seg også over å utføre samfunnsstraff, og for noen er det straff nok å stå utenfor hos kriminalomsorgen og ringe på døra, sier Tina Haugen.

Men etter å ha snakket med andre mennesker som utfører samfunnsstraff, er det også flere som for første gang føler at de hjelper andre og bidrar i samfunnet, sier Tina. 

– Det er jo et helt nytt liv å utføre samfunnsstraff, men det er veldig viktig for å kunne komme ut i samfunnet igjen. 

– Jeg er stolt over å ha blitt rusfri, fått meg jobb, utdannelse og leilighet. Selv om man er den personen alle ser på som søppel, så er det mulig å komme seg opp igjen, og bli en del av samfunnet, forteller Tina Haugen. 

Den familiedrevne butikken på Majorstua har stått i 108 år. Nå stenges dørene for godt: – Det er ekstremt leit