– Kokain er noe man forbinder med eksklusivitet og status. Men det var ikke særlig attraktivt slik jeg levde på slutten, forteller Andreas.Foto: Petter Terning
Andreas brukte opp til fire gram kokain i døgnet: – Det er en kokain-epidemi i Oslo
– Det var kokain her i byen også da jeg var ung. Men nå er det et samfunnsproblem på et helt annet nivå, forteller Andreas. Nå har han vært med på å starte hjelpegruppen Cocaine Anonymous i Oslo.
I krypten på Uranienborg kirke sitter ni mennesker og deler personlige historier.
De er blant annet embetsmenn, kunstnere og sportsutøvere. Noen bor midt i Oslo, andre et godt stykke unna. Nå kjemper de mot indre demoner og en tøff fortid.
Det er spesielt ett rusmiddel de har til felles. Et rusmiddel som flere sier er mer utbredt i Oslo enn noen gang. Et rusmiddel som har blitt vanligere og vanligere blant folk - kokain.
- Hemmeligheten min var kokain
– Når jeg rydder opp hjemme finner jeg plastposene, som en gang har vært fylt med kokain, over alt, forteller Jon.
De fremmøtte denne kvelden deler sine tanker og følelser på tur. De ønsker å være anonyme.
Derfor bruker VårtOslo fiktive navn i denne artikkelen.
– Jeg klarer å rydde bort de tingene, de synlige tingene. Men jeg klarer ikke rydde unna de usynlige sporene etter avhengigheten, sier Jon.
Dette er ikke hans første gang i Uranienborg kirke hos nyoppstartede Cocaine Anonymous (CA).
Men det er ofte like hardt hver gang. Her skal Jon få hjelp med sin avhengighet til kokain.
En gang i uka møtes kvinner og menn for å dele sine erfaringer med å legge vekk rusen.Foto: Petter Terning
– Det er lett å tenke tilbake på alt jeg har mistet. Jobb, venner. Det har nesten knust meg, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med, sier Jon.
– Jeg må videre. Mitt alkoholmisbruk var alltid godt kjent blant venner. Men hemmeligheten var kokain, som jeg også brukte, fortsetter han.
– En jævel inni meg som har lyst til å ruse seg
En mann som sitter ved siden av Jon deler sine opplevelser av hverdagen.
– Forrige uke var det helt krise, men nå har jeg vært rusfri i syv dager. Det er en del risikosituasjoner, og jeg har dårlig historie med å ruse meg etter møter som dette, dessverre, sier han.
– Mulig det skjer i kveld. Desember, januar og februar er alltid de verste månedene. Det er en jævel inni meg som har lyst til å ruse seg hele tida, forteller han.
Gruppa tar inspirasjon fra Anonyme Alkoholikeres tolvtrinnsprogram, som en finner i Storboka.Foto: Petter Terning
En annen som er tilstede er Steffen. Han er i starten av tredveårene og sier at han er glad for å være her, til tross for flere tilbakefall.
Etter møtet forteller han til VårtOslo at alkoholen sammen med kokainrus ofte har ført til fyllearresten.
– Det er som russisk rulett
– Det er som russisk rulett. Jeg drikker, og enten kommer jeg meg hjem eller havner i fengsel. De lar meg som regel være der om natta, men en dag er jeg redd for at jeg kommer til å bli. Fordi jeg har skadet meg selv eller noen andre, sier Steffen.
For Steffen har Cocaine Anonymous vært en del av redningen. Han sier det er en stor fare for at han hadde vært død om han ikke hadde vært her.
For ham er det forbausende hvor lett det er å få tak i kokain i Oslo i dag.
– Det er så lett å få tak i kokain i Oslo. Det er helt sykt, sier han.
- Kokainen er over alt
Det er Andreas enig i. Han er en middelaldrende mann og har vært rusfri i fem år. Men er redd for at det vil være flere som med tiden vil kjenne på hvordan det er å være avhengig av rusmiddelet.
For Steffen har Cocaine Anonymous vært en del av redningen. Han tror han godt kunne vært død om han ikke hadde funnet hjelp.Foto: Petter Terning
– Det er en kokain-epidemi i Oslo. Det var også kokain i Oslo da jeg var ung, men nå er det et samfunnsproblem på et helt annet nivå, sier Andreas.
– Det rammer helt blindt, og det koster mye penger. Forskning viser at det er mer utbredt i vest enn øst. Men det er i virkeligheten over alt, sier han.
Tre ganger så mange unge i Oslo svarte at de har brukt kokain, enn for fem år siden.
Brukte "absurde mengder"
– Kokain er noe man forbinder med eksklusivitet og status. Men det var ikke særlig attraktivt slik jeg levde på slutten, fortsetter Andreas.
Han forteller at han kunne bruke opp til fire gram kokain i døgnet, noe han påpeker er "absurde mengder".
– Da jeg kuttet ut kokainen ble det alkoholmisbruk. Jeg var livredd for en tilværelse der jeg aldri mer kunne ruse meg.
– Men da alkohol og kokain ble tatt ut av menyen, åpnet livet seg. Jeg så noen helt andre valgmuligheter, sier Andreas.
Han har vært med på å gjenoppstarte Cocaine Anonymous i Oslo nå, som først ble introdusert i Norge i 2007.
Nå er gruppen tilbake og har møter i krypten på Uranienborg kirke en gang i uka.
– En ryddeprosess som tar flere år
Gruppen tar inspirasjon fra Anonyme Alkoholikeres tolvtrinnsprogram, som blant annet handler om å innrømme at man er maktesløs og har en avhengighet, søke hjelp, og gjøre opp for seg der man har påført skade.
Flere i CA har hatt suksess med tolvtrinnsprogrammet inspirert av AA, og har fått betydningsfulle og viktige jobbkarrierer etter at de ble med i fellesskapet.
Andreas har også vært gjennom Anonyme Alkoholikere, og innrømmer at programmet virket som en form for sekt i begynnelsen.
– Jeg var alltid veldig sint på folk, men jeg fant ut at det var sinnet som var grunnen til at jeg ruset meg. Programmet er basert på en åndelig oppvåkning, og er et livsmestringsprogram. Vi skal ikke bare være rusfrie, vi skal også ha gode liv.
Steffen har vært edru i tre dager når møtet finner sted. – Det er vel tre dager, som er bedre enn ingenting, sier han.Foto: Petter Terning
Geir var også med på å etablere CA i Oslo. Han er sponsor, en slags fadder og mentor for noen som går gjennom programmet for første gang.
– Vi har muligheten til to liv. Et som slave til rusen, og et til frihet. Det handler om å erstatte rusen med noe annet i livet, men det tar tid. Det er en ryddeprosess som tar flere år, sier Geir.
– Mange vil heller dø
Geir og Andreas sier at dersom man får lyst på kokain, alkohol eller andre stoffer, oppfordrer de CA-brukerne til å ringe sponsoren eller noen andre man stoler på.
De påpeker at terskelen skal være lav for å oppsøke CA, som også er livssynsnøytral.
– Mange vil heller dø enn å innrømme at de er rusavhengige. Det er mye skam knyttet til det. Men det er ikke hestene som gjør hestetyven til tyv. Det er tyven selv, sier Andreas og Geir.
Steffen er fornøyd med dagens møte. Han sier det betyr mye å snakke ut til andre som forstår hva han snakker om.
Under møtet fikk han også en brikke som viser at han har vært edru i tre dager. Det er noe han er fornøyd med, men følelsene er ikke store.
– Det er vel tre dager, som er bedre enn ingenting. Men det kunne vært mye bedre, sier han.