DEBATT
– Hva hjelper det med nyoppussete lekeplasser når foreldre ikke tør å sende barna sine dit, undrer innleggsforfatteren (innfelt), Oliwia Skowron, fra Gamle Oslo Frp. Her fra da Rudolf Nilsens plass på Tøyen i bydel Gamle Oslo sto oppgradert med nye sklier, benker og grønne områder for drøyt tre år siden.
Foto: Petter Terning / Innfelt: Lasse Føllingstad
– Hva hjelper det med nyoppusset lekeplass når foreldre ikke tør å sende barna sine dit?
– Som en bydel som er overrepresentert på statistikker om levekår og kriminalitet, trenger vi ikke flere utredninger – vi trenger handling. Å bygge robuste benker hjelper lite når området brukes for narkotikasalg og vold.
Mats Kvaløy-Bjørbekk kommer med noen interessante påstander
om hvordan han mener byrommene i Gamle Oslo kan oppleves som trygge og gode for
befolkningen. Jeg er selv bosatt i området og ønsker debatten velkommen,
men mener prioriteringene Arbeiderpartiet kommer med blir helt feil.
Det er på tide å stille noen krav til befolkningen i bydelen
vår, samt til etatene som ivaretar vår velferd og sikkerhet.
Varm og inkluderende bydel
Selv har jeg bodd i bydelen i tre år, og virkelig fått
kjenne på både de gode og mindre gode sidene ved å være bosatt her.
Man skal lete lenge etter en varmere og mer inkluderende
bydel, men samtidig må vi tørre å stille strengere krav til både naboene våre
og til kommunen, og erkjenne at vi skiller oss klart negativt ut på de
statistikkene venstresiden helst ikke vil snakke så høyt om.
Jeg er glad i Gamle Oslo, men ser også
forbedringspotensialer. Derfor har jeg noen kommentarer jeg ønsker å komme med
til Kvaløy-Bjørbekks «sjekkliste»:
Robuste benker hjelper lite
Ja, det er viktig med parker og byrom. Men hva hjelper det
med nyoppussete lekeplasser når foreldre ikke tør å sende barna sine dit?
For ikke så lenge siden var det et barn som stakk seg på en
sprøyte som lå igjen på en lekeplass i Gamle Oslo. Nylig var det en forelder
som påpekte at barna ikke tør å gå med søpla en gang. Å investere i disse
stedene hjelper derfor svært lite hvis de brukes til vold og narkotikasalg.
Jeg kjenner godt til bydelsutvalgets planer for områdeløft,
likevel er jeg ikke betrygget. Det er fint med planlegging, men trygghet skapes
ikke på papiret.
Som en bydel som er overrepresentert på statistikker om
levekår og kriminalitet trenger vi ikke flere utredninger – vi trenger
handling. Å bygge robuste benker hjelper lite når området brukes for
narkotikasalg og vold.
Trygghet veier tyngst
Det er riktig at alle mennesker har verdi og rettigheter,
også de som sliter med rus og kriminalitet. Men det som skremmer meg, er hvor
lite fokus Kvaløy-Bjørbekk velger å ha på familier og barn som vokser opp midt
opp i rusmiljøer og tung kriminalitet.
Det er nemlig ikke «sosial bærekraft» å tillate tunge
rusmiljøer side om side med barnefamilier.
Alle mennesker fortjener god hjelp og verdighet, men
trygghet må veie tyngst. Mennesker med rusproblemer skal få hjelp – ikke ha en
base midt i barnefamiliens område.
Unnskyldninger
Vi trenger en kurs i Gamle Oslo hvor dette prioriteres –
ikke en politikk med vanskelige ord og lite forståelse for situasjonen.
Arbeiderpartiets unnskyldninger er ikke med på å deeskalere denne
utfordringen.
Jeg ønsker at bydelen skal føre en politikk der både barn og
eldre kan benytte seg av parkene og andre byrom. Det krever likevel mer politi
og ressurser som er synlige, for å ivareta vår trygghet. Jeg ønsker en politikk
som ikke forvalter dagens situasjon, men som lager byrom som kan brukes av alle
– uten redsel og utrygghet.