– Her er mine fem forslag til en ny storbypolitikk i Oslo

Jeg vil begynne med et bibelsitat: «Han kom til sine egne, men de kjente han ikke igjen». Riktignok er jeg nyinnmeldt i Partiet, men jeg satt i programkomiteen før kommunevalget i 1995. Da måtte jeg slåss for at programmet skulle starte med en hyllest til Oslo som mulighetenes by, ikke gå rett på problemene.

Folk fra alle verdenshjørner kommer til Oslo for å leve ut drømmene sine. Storbyens mangfold – der både de fattigste og de rikeste bor, alle former for religioner, kulturer og seksuelle legninger samles – må ses på som en styrke, ikke svakhet.

Vi alle elsker Jens Stoltenberg, men hadde Oslo bestått av 750.000 kloninger av ham, hadde vi ikke vært en storby. Oslo Ap må i sterkere grad bli et selvstendig byparti framfor en lokalavdeling av det kongelige norske Arbeiderpartiet.

Asaki (41) rapporterer til japanske Yahoo News fra Frogner. Nå lærer hun seg samisk: – Jeg synes det er uhøflig å skrive om et land uten å kunne språket

Fem forslag til en ny storbypolitikk

Forslag 1. I 1999 rappa Sp selskapsskatten fra kommunene fordi for mye gikk til Oslo. Da mista kommunene alle incitamenter for å lage nye arbeidsplasser. I 2024 utgjorde inntekter fra selskapsskatten rundt 140 milliarder. Hva kunne vi ikke gjort med anslagsvis 20 milliarder ekstra?

Storbyen Oslo er på mange måter Norges framtidslab. Her løser vi klimakrisen, her befinner mangfoldskompetansen seg, og på mange måter er vi en landbasert grønn oljeplattform som skaper de nye jobbene. Burde ikke også de store pengene da tilfalle Oslo og de andre vekstkommunene?

Forslag 2. I nesten 200 år var politiet kommunalt. En av storbyen Oslos nye utfordringer er rekruttering av barn og unge inn i utenlandske kriminelle gjenger. Veldig mye av arbeidet som må settes inn er å jobbe i nærmiljøene for å hindre rekruttering.

Vi kan godt også ha statlig politi som håndterer alvorlig kriminalitet, men Oslo bør igjen få kommunalt politi – nærpoliti – og utdanne folk som har vandret i våre gater.

Forslag 3. Byutvikling i Oslo er for viktig til å overlates til markedet. Oslo bør etablere et eget kommunalt utviklingsselskap. Akkurat som AG VESPA i Antwerpen som lager forbildeprosjekter med boliger av høy kvalitet til en overkommelig pris.

Og det må etableres flere veier inn i boligmarkedet. Hvorfor tviholder vi på eierlinja når for eksempel Wien har over 50 prosent utleieleiligheter, hvorav halvparten av dem igjen er kommunale?

Ny leilighetsnorm: – Vi har vært her før. Små boliger er et historisk tilbakeskritt, mener boligforsker

Forslag 4. Byutvikling er synonymt med samfunnsbygging ifølge nestoren i Ullern Ap, Gard Titlestad. De siste 25 årene har mesteparten av kjærligheten og pengene gått til realiseringen av Fjordbyen. Som vi med rette kan være stolte av. Men vi snudde ryggen til resten av Oslo.

I Oslo har vi to store utviklingsprosjekter av samme kaliber, men som foreløpig halter: Hovinbyen og Fornebubanen. Hovinbyen utvikles stykkevis og delt på utviklernes premisser.

Vi bør etablere et Mission Hovinbyen etter EUs Horizons-lest: Samle alle grunneierne i et forpliktende samarbeid, koble på innovasjon og medvirkning, bydeler, stat, EU, løse samfunnsflokene og lage et europeisk forbildeprosjekt. Intet mindre.

Og mens Sadiq Khan – ordfører i London – snakket i store ord om at åpningen av Elisabeth Line var en «gamechanger for Londons economy», står Fornebubanen i fare for å bare flytte luft framfor å realisere et verdiskapningspotensiale på 70 milliarder fram mot 2025.

Dette er hva oslopolitikerne ser frem til i 2026

Forslag 5. Så et hjertesukk. Ap må slutte å løpe etter Frp i innvandringspolitikken. Det var riktignok Trygve Bratteli som i panikk trykket på innvandringsstopp-knappen i 1975 da det var noen hundre pakistanere i Oslos gater. Men mangfold er en forutsetning for byers vekst og velstand.

Det finnes ingen framgangsrike verdensbyer – fra Babylon til New York som ikke har vært multikulturelle. Det er ikke mangfold som dreper sivilisasjoner, men mangel på selvtillit. Hører du Trump, Vance og Mette Fredriksen?

Da Kristiania fikk sin første sosialdemokratiske ordfører i 1917 – Carl Jeppesen – gikk det i mange år før byen vår fikk et kommunalt tilbud fra vugge til grav.

Selv på revyscenen ble Oslo hyllet som byen med det store hjertet. Vi lever i en urolig tid, men så lenge vi ikke glemmer at Oslo har et stort hjerte, tar vi de utfordringene som kommer på strak arm. Når Ap vinner valget i 2027, skal vi igjen vise hvordan byer skal styres med hjerterom og vilje til å bygge et samfunn.