Til v. bilhallen der det er vedtatt å bygge ny ungdomsskole på Ensjø. Til h. utviklingsdirektør Jakob Krupka i Møller Eiendom. Foto: Møller Eiendom
Til venstre bilhallen der det er vedtatt å bygge ny ungdomsskole på Ensjø. Til høyre utviklingsdirektør Jakob Krupka i Møller Eiendom.

Mens skoleprosjekt på Ensjø kan rakne, snakker forbannet grunneier ut: – Vi er kasteball i kommunale prosesser

Møller Eiendom-direktør forteller for første gang om årevis med kommunalt rot og uforutsigbarhet på Ensjø.

Publisert

Kortversjon

  • Møller Eiendom avviser alle spekulasjoner om at selskapet ikke vil selge tomt på Ensjø.
  • Samtidig fortviler eiendomsaktøren over at Oslo kommune og politikerne har skiftet planer flere ganger.
  • Møller Eiendom mener det skaper usikkerhet og og påfører selskapet undøvendige kostnader.
  • Nå ber Møller Eiendom om at oslopolitikerne bestemmer seg og får slutt på all usikkerhet rundt skoletomta på Ensjø.

– Vi har stått klare i flere år og vært tydelige ovenfor kommunen på dette, sier utviklingsdirektør Jakob Krupka i Møller Eiendom.

Han er oppgitt og forbannet etter å ha lest VårtOslo

Krupka tilbakeviser påstanden fra skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) der hun sår tvil om kommunen faktisk kan kjøpe tomta i Grenseveien 65–67.

– Eksplisitt ønske

Utviklingsdirektøren er krystallklar på at Møller Eiendom vil legge til rette for et kommunalt kjøp av tomta:

– Møller Eiendom har eksplisitt hatt et ønske om å gjenoppta forhandlingene om salg av eiendommen til skoleformål. Punktum.

Eiendomsselskapet er ingen liten aktør i markedet. Møller Eiendom har en porteføljeverdi i størrelsesorden flere milliarder kroner og drøyt 500.000 m2 bygningsmasse.

Samlet forvalter selskapet rundt 100 eiendommer i Norge, Sverige og Baltikum.

Opprinnelig var Møller-planene klare for boligbygging på hjørnetomta der den karakteristiske bilhallen på Ensjø har ligget i flere tiår.

– Kommunen avslo

– Møller Eiendom jobbet med boligreguleringsplan, som kommunen etter hvert avslo som følge av kommunens intensjon om å bygge skole på eiendommen, sier Krupka.

Skoleplanene på Ensjø hørte Møller Eiendom om første gang for rundt fem år siden, anslår Krupka. Og med endrede kommunale planer måtte eiendomsselskapet snu seg rundt raskt.

– Som en konsekvens av dette har Møller Eiendom vært i forhandlinger med eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) om salg av eiendommen, fortsetter utviklingsdirektøren.

Men så ble det byrådsskifte i Oslo. Det rødgrønne Ap/SV/MDG-byrådet ble skiftet ut med det borgerlige Høyre/Venstre-byrådet. 

I kjølvannet av byrådsskiftet ble også de rødgrønnes skolebehovplan tilbakekalt.

– Måtte legge ny plan

Høyres skolebyråd Remen Midtgarden beordret utdanningsetaten til å utarbeide en ny skolebehovsplan for Oslo. 

Da planen kom til politisk behandling i bystyret i fjor, var nye skoler på Ensjø skubbet ut av planen. De skulle likevel ikke bygges, mente det borgerlige byrådet.

– Forhandlingene ble stanset av kommunen da nytt utkast til skolebehovsplan ikke lenger inkluderte skole på eiendommen i Grenseveien 65–67, forteller Krukpa.

– Vi måtte dermed legge en ny plan for eiendommen, og det ble inngått avtale med Møller Bil om forlengelse av kontrakt og parallelt gjenoppta boligreguleringen på eiendommen, sier utviklingsdirektøren i Møller Eiendom.

Samtidig med at Møller Eiendom igjen må endre planer for tomta med bilhallen, startet et skoleopprør blant lokalbefolkningen på Ensjø.

Politikerne snudde igjen 

Delbydelen har hatt en eksplosiv bolig- og befolkningsvekst de siste to tiårene. 

I kraftig politisk motvind kjempet folk på Ensjø for å likevel overtale oslopolitikerne til å bygge en barneskole og en ungdomsskole. 

De holdt folkemøter, debattmøter, opprettet aksjonsgrupper, demonstrerte og organiserte underskriftskampanjer.

Til slutt ble kampen kronet med seier rett før jul i fjor. Bystyreflertallet gikk med på kravene om de to nye skolene. 

Men for Møller Eiendom var konsekvensen at selskapet igjen måtte endre planer for tomta med bilhallen.

– Nyheten i desember 2025 om at det allikevel ble vedtatt å bygge skole viser hvor uforutsigbart dette er, sier en oppgitt utviklingsdirektør i eiendomsselskapet.

– Økonomiske konsekvenser

– Vi som grunneiere blir kastet frem og tilbake i de kommunale prosessene. Med de betydelige økonomiske og tidsmessige konsekvensene det innebærer, sier Krupka.

Så kom altså VårtOslo denne uken med nyheten om at skolebyråd Julie Remen Midtgarden på ny sår tvil om bygging av ny ungdomsskole på Møller-tomta i Grenseveien.

– Et kjøp forutsetter blant annet at eier av eiendommen frivillig ønsker å selge, og dette ligger utenfor min kontroll, skrev skolebyråden i et notat til bystyret.

Dermed er det igjen stor usikkerhet knyttet til hele skoleprosjektet. 

Uten tomt kan det heller ikke fremmes sak om regulering, kostnadsramme eller byggestart for bystyret.

Har purret på flere

Men ifølge Møller Eiendom og utviklingsdirektør Krupka stemmer det ikke at selskapet ikke ønsker å selge. Tvert i mot, sier han til VårtOslo.

Direktøren forteller om hvordan eiendomsselskapet har purret på samtlige kommunale virksomheter som har vært involvert i prosessen.

– Vi har etter vedtatt ny skolebehovsplan purret på både EBY, utdanningsetaten og byrådsavdeling for utdanning direkte, sier Krupka.

Han avviser kategorisk at Møller Eiendom noensinne har vist noen som helst form for tvetydighet overfor kommunen rundt salg av Grenseveien 65–67.

– Da forventer vi også konkret oppfølging tilbake etter at det nå er gått fem år siden vårt boligreguleringsprosjekt ble avvist av kommunen på grunn av skoleplanene, avslutter Jakob Krupka.

Powered by Labrador CMS