DEBATT

Marius Meli
– De hardt pressede økosystemene i indre Oslofjord tåler ikke tilleggsbelastningen fra oslofergene, mener Marius Meli, fra Akerselva Trebåtforening.

– Ferge til Kongshavn er feil løsning for Oslofjorden

– Slår du roåren i sjøbunnen ved Kongshavn, ser du fortsatt en mørk sky stå opp i vannet, noe som illustrerer hvor mye forurensning som ligger lagret i sedimentene. Det er vanskelig å se for seg at fergenes thrustere ikke vil virvle opp store mengder miljøgifter i et av de mest forurensede områdene i indre Oslofjord.

Publisert

Ifølge den nylig inngåtte avtalen mellom MDG, SV, Venstre og Høyre skal fergetrafikken flytte til Kongshavn.

Vi i Akerselva Trebåtforening, som jobber for en levende trebåtkultur, ser med bekymring på planen om at den mest inngripende skipstrafikken skal legges helt innerst i fjorden. Med havn både i Vaterlandsparken på Grønland og ved Sukkerbiten merker vi hvor dårlig forbindelsen mellom sentrum og Oslofjorden allerede er tilrettelagt.

Etter vårt syn vil planen gjøre adkomsten til fjorden dårligere for mange av dem som bruker den aktivt, samtidig som den vil få alvorlige konsekvenser for naturen i indre Oslofjord.

Vi ser et høyt konfliktnivå

I utgangspunktet er det vanskelig å tro at Oslo bare står igjen med to alternativer for Kongshavn: godshavn eller fergetrafikk. Det fremstår lite troverdig at en by med Oslos ressurser ikke skal klare å finne andre løsninger enn å plassere fergetrafikken midt i et viktig rekreasjonsområde, tett på naturreservat og populære badeområder.

Det snakkes lite om hvordan indre Oslofjord faktisk brukes som friluftsområde. Hvis man først skal akseptere premisset om at Kongshavn må brukes til tung skipstrafikk, er det viktig å forstå at godstrafikk og passasjerferger påvirker området på svært ulike måter.

Det som fra land kan se nokså udramatisk ut, oppleves helt annerledes på vannflaten. Vi som bruker fjorden ser allerede et høyt konfliktnivå mellom fergetrafikken og dem som ferdes i kajakk, robåt, padlebrett, færing og andre små farkoster.

robåt i oslofjorden
Vi som bruker fjorden ser et høyt konfliktnivå mellom fergetrafikken og dem som ferdes i kajakk, robåt, padlebrett, færing og andre små farkoster, forteller Marius Meli. Bak skimtes oslofergene.

Vil kreve sikkerhetssoner

Sammenlign bare danskebåtens daglige manøvrering i havnebassenget med lasteskipene som sakte glir inn mellom Bleikøya og Sjursøya. Fraktbåter kan ta seg god tid, legges til tidspunkter som i mindre grad kommer i konflikt med friluftslivet, pålegges roligere innseiling og assisteres av taubåt.

Store passasjerferger manøvrerer derimot ofte med bruk av thrustere tett inne i havnebassenget når de skal snu på flisa for å holde et stramt ruteopplegg. Dette gir en helt annen belastning på fjorden enn ordinær godstrafikk, både gjennom støy, manøvrering og den omfattende logistikken rundt passasjertrafikken.

Danskebåten og Kielfergen vil bruke denne passasjen flere ganger daglig. Hver inn- og utseiling krever sikkerhetssoner som stenger den viktigste flaskehalsen mellom sentrum og resten av Oslofjorden for saktegående ferdsel.

Med stadig økende interesse for bading og fjordliv, fremstår det som et merkelig valg for en «fjordby» å gjøre nettopp dette området mindre tilgjengelig. Hadde noen foreslått å stenge ferdselen til og fra Nord- og Østmarka flere ganger daglig, året rundt, hadde det neppe blitt møtt med jubel.

Her ligger det mye forurensning

Norges geologiske undersøkelse har dokumentert at propellstrømmer fra ferger og cruiseskip ved Vippetangen og Akershuskaiene virvler opp og eksponerer eldre, sterkt forurensede sedimenter fra sjøbunnen. Det skjer til tross for at miljøtilstanden i Oslo havn er blitt betydelig bedre gjennom flere tiår med redusert industriforurensning, naturlig tildekking av gamle miljøgifter og omfattende oppryddingstiltak.

Forskerne peker på oppvirvlede sedimenter som en mulig viktig kilde til fortsatt forurensning i indre Oslofjord.

Alnaelvas munning renner ut på Kongshavn. Det enorme nedbørfeltet strekker seg gjennom Groruddalen helt opp til Gjelleråsen, og sedimentene i området inneholder miljøgifter fra mer enn hundre år med avrenning fra industri og annen byavrenning.

Slår du roåren i sjøbunnen ved Kongshavn, ser du fortsatt en mørk sky stå opp i vannet, noe som illustrerer hvor mye forurensning som ligger lagret i sedimentene. Det er vanskelig å se for seg at omfattende og hyppig bruk av thrustere ikke vil virvle opp store mengder miljøgifter i et av de mest forurensede områdene i indre Oslofjord.

Selv med ulike avbøtende tiltak er det vanskelig å forstå hvorfor man skal ta sjansen på å utsette de allerede hardt pressede økosystemene i hele indre Oslofjord for en slik tilleggsbelastning.

Lite gjennomtenkt plan

Naturbelastningen stopper heller ikke der. Den mest inngripende trafikken kommer også tett på både fuglelivet ved Bleikøya og de siste relativt rolige delene av fjorden øst for Hovedøya.

I avtalen snakkes det om «restaurering» andre steder, men slike tiltak kan umulig veie opp for å flytte fergeleia 2,5 kilometer lengre inn i fjorden. Vi tviler på at steinkobba vi ofte møter mellom østre del av Bleikøya og Hovedøya vil oppleve det som en god byutviklingsavtale å måtte leve med den økte støyen og trafikkbelastningen.

Dette fremstår som en lite gjennomtenkt plan for en av de mest sårbare delene av indre Oslofjord. Vi håper at makthaverne tar seg tid til å finne en løsning som ikke får så uheldige konsekvenser for friluftslivet, naturen og dyrelivet i Oslofjorden.

styremedlem i Akerselva Trebåtforening

Powered by Labrador CMS