– De hardt pressede økosystemene i indre Oslofjord tåler ikke tilleggsbelastningen fra oslofergene, mener Marius Meli, fra Akerselva Trebåtforening.Foto: Privat
– Ferge til Kongshavn er feil løsning for Oslofjorden
– Slår du roåren i sjøbunnen ved Kongshavn, ser du fortsatt en mørk sky stå opp i vannet, noe som illustrerer hvor mye forurensning som ligger lagret i sedimentene. Det er vanskelig å se for seg at fergenes thrustere ikke vil virvle opp store mengder miljøgifter i et av de mest forurensede områdene i indre Oslofjord.
Marius MeliMariusMeliStyremedlem i Akerselva Trebåtforening
Publisert
Annonse
Ifølge den nylig inngåtte avtalen mellom MDG, SV, Venstre og
Høyre skal fergetrafikken flytte til Kongshavn.
Vi i Akerselva Trebåtforening, som jobber for en levende
trebåtkultur, ser med bekymring på planen om at den mest inngripende
skipstrafikken skal legges helt innerst i fjorden. Med havn både i
Vaterlandsparken på Grønland og ved Sukkerbiten merker vi hvor dårlig
forbindelsen mellom sentrum og Oslofjorden allerede er tilrettelagt.
Etter vårt syn vil planen gjøre adkomsten til fjorden
dårligere for mange av dem som bruker den aktivt, samtidig som den vil få
alvorlige konsekvenser for naturen i indre Oslofjord.
I utgangspunktet er det vanskelig å tro at Oslo bare står
igjen med to alternativer for Kongshavn: godshavn eller fergetrafikk. Det
fremstår lite troverdig at en by med Oslos ressurser ikke skal klare å finne
andre løsninger enn å plassere fergetrafikken midt i et viktig
rekreasjonsområde, tett på naturreservat og populære badeområder.
Det snakkes lite om hvordan indre Oslofjord faktisk brukes
som friluftsområde. Hvis man først skal akseptere premisset om at Kongshavn må
brukes til tung skipstrafikk, er det viktig å forstå at godstrafikk og
passasjerferger påvirker området på svært ulike måter.
Det som fra land kan se nokså udramatisk ut, oppleves helt
annerledes på vannflaten. Vi som bruker fjorden ser allerede et høyt
konfliktnivå mellom fergetrafikken og dem som ferdes i kajakk, robåt,
padlebrett, færing og andre små farkoster.
Vi som bruker fjorden ser et høyt konfliktnivå mellom fergetrafikken og dem som ferdes i kajakk, robåt, padlebrett, færing og andre små farkoster, forteller Marius Meli. Bak skimtes oslofergene.Foto: Marius Meli
Vil kreve sikkerhetssoner
Sammenlign bare danskebåtens daglige manøvrering i
havnebassenget med lasteskipene som sakte glir inn mellom Bleikøya og Sjursøya.
Fraktbåter kan ta seg god tid, legges til tidspunkter som i mindre grad kommer
i konflikt med friluftslivet, pålegges roligere innseiling og assisteres av
taubåt.
Store passasjerferger manøvrerer derimot ofte med bruk av
thrustere tett inne i havnebassenget når de skal snu på flisa for å holde et
stramt ruteopplegg. Dette gir en helt annen belastning på fjorden enn ordinær
godstrafikk, både gjennom støy, manøvrering og den omfattende logistikken rundt
passasjertrafikken.
Danskebåten og Kielfergen vil bruke denne passasjen flere
ganger daglig. Hver inn- og utseiling krever sikkerhetssoner som stenger den
viktigste flaskehalsen mellom sentrum og resten av Oslofjorden for saktegående
ferdsel.
Med stadig økende interesse for bading og fjordliv, fremstår
det som et merkelig valg for en «fjordby» å gjøre nettopp dette området mindre
tilgjengelig. Hadde noen foreslått å stenge ferdselen til og fra Nord- og
Østmarka flere ganger daglig, året rundt, hadde det neppe blitt møtt med jubel.
Norges geologiske undersøkelse har dokumentert at propellstrømmer fra ferger og
cruiseskip ved Vippetangen og Akershuskaiene virvler opp og eksponerer eldre,
sterkt forurensede sedimenter fra sjøbunnen. Det skjer til tross for at
miljøtilstanden i Oslo havn er blitt betydelig bedre gjennom flere tiår med
redusert industriforurensning, naturlig tildekking av gamle miljøgifter og
omfattende oppryddingstiltak.
Alnaelvas munning renner ut på Kongshavn. Det enorme
nedbørfeltet strekker seg gjennom Groruddalen helt opp til Gjelleråsen, og
sedimentene i området inneholder miljøgifter fra mer enn hundre år med
avrenning fra industri og annen byavrenning.
Slår du roåren i sjøbunnen ved Kongshavn, ser du fortsatt en
mørk sky stå opp i vannet, noe som illustrerer hvor mye forurensning som ligger
lagret i sedimentene. Det er vanskelig å se for seg at omfattende og hyppig
bruk av thrustere ikke vil virvle opp store mengder miljøgifter i et av de mest
forurensede områdene i indre Oslofjord.
Selv med ulike avbøtende tiltak er det vanskelig å forstå
hvorfor man skal ta sjansen på å utsette de allerede hardt pressede
økosystemene i hele indre Oslofjord for en slik tilleggsbelastning.
Naturbelastningen stopper heller ikke der. Den mest
inngripende trafikken kommer også tett på både fuglelivet ved Bleikøya og de
siste relativt rolige delene av fjorden øst for Hovedøya.
I avtalen snakkes det om «restaurering» andre steder, men
slike tiltak kan umulig veie opp for å flytte fergeleia 2,5 kilometer lengre
inn i fjorden. Vi tviler på at steinkobba vi ofte møter mellom østre del av
Bleikøya og Hovedøya vil oppleve det som en god byutviklingsavtale å måtte leve
med den økte støyen og trafikkbelastningen.
Dette fremstår som en lite gjennomtenkt plan for en av de
mest sårbare delene av indre Oslofjord. Vi håper at makthaverne tar seg tid til
å finne en løsning som ikke får så uheldige konsekvenser for friluftslivet,
naturen og dyrelivet i Oslofjorden.