– Tårnet som planlegges ved Oslo S er høyere enn både Postgirobygget og Plaza. Vi trenger bedre byutvikling enn dette

Denne måneden behandler Oslo bystyre reguleringssaken for den nedlagte postterminalen ved Oslo S (Biskop Gunnerus gate 14 B).

Eieren, KLP, vil bygge to tårn oppå den eksisterende basen. Det høyeste er foreslått til 120 meter, altså høyere enn både Postgirobygget og Plaza. Kommunens fagetat, plan- og bygningsetaten, mener dette er for høyt og tett. De foreslår ett tårn, og ikke fullt så høyt.

I tillegg ønsker plan og bygg at dagens bygg skal kuttes av noe, slik at det blir romslig plass til å åpne Akerselva inn mot sporområdet. Byrådet støtter KLPs forslag.

Lovet ny skole - skaffet ikke tomt: Ensjø-prosjektet kan ryke allerede før første spadetak

Profitt over mennesker

På papiret handler saken om et nytt høyhusprosjekt ved Oslo S. I realiteten handler den om hvem byen bygges for, og om vi skal fortsette å overlate utviklingen av sentrum til kommersielle interesser som presser fram stadig høyere, tettere og profittbaserte prosjekter, bit for bit.

Det er lett å skjønne hvorfor denne tomta er attraktiv. Den ligger midt ved Norges største kollektivknutepunkt. Det er positivt med transformasjon og gjenbruk framfor full riving. Det er bra at byen utvikles mer klimavennlig, og vi trenger flere prosjekter som tar ombruk på alvor.

Men gode klimahensyn kan ikke brukes som grønn innpakning for dårlig byutvikling. Når store deler av sentrum bygges om, må resultatet være noe mer enn dette.

Vanskelig å skjønne hastverket

Det mest alvorlige med denne saken er at vi folkevalgte forventes å ta en avgjørelse uten at sentrale spørsmål er tilstrekkelig utreda. Byråden bekrefter selv at det ikke foreligger konkrete beregninger av kostnader, framdrift eller geotekniske konsekvenser for plan- og bygningsetatens alternativ.

Det er heller ikke gjort konkrete vurderinger av hvordan framtidige endringer (og eventuell riving) av Nylandsbrua og nærliggende infrastruktur vil påvirke området. Likevel presses saken fram. Det er vanskelig å skjønne hvorfor hastverket er viktigere enn å sikre et godt faglig grunnlag.

Vikarbyrå i Oslo hentet utenlandske sykepleiere: Unnlot å lønne dem og snøt på skatten

Når det bygges i denne skalaen ved Akerselva og Oslo S, tas det beslutninger som vil prege byen i generasjoner framover. Da må både politikere og innbyggere kunne stole på at konsekvensene er grundig vurdert før vedtak fattes.

Mangler en plan

Usikkerheten rundt framtidig åpning av Akerselva er også alvorlig. Her har vi en reell mulighet til å åpne elva videre og skape et sammenhengende blågrønt byrom gjennom et av Oslos mest nedbygde og grå områder.

Akerselva er en sentral del av Oslos historie, identitet og naturgrunnlag. I en stadig tettere og mer kommersialisert by er tilgang til natur, lys og åpne byrom nødvendig.

Denne saken viser også et annet stort problem: Det mangler en helhetlig plan for utviklingen rundt Oslo S. Det skal de nærmeste åra bygges på Oslo S, på Galleri Oslo og på Lilletorget. Alle vil bygge høyt og tett og tjene godt.

Har telt oppimot 60 døde fisker i Østensjøvannet: – Dette bør være et varsko

Politikerne og byens innbyggere får servert enkeltprosjekter til behandling, mens skyline, bymiljø og offentlige rom gradvis formes av hva utbyggere ønsker å få gjennomslag for. Resultatet er en sentrumspolitikk der fellesskapet alltid kommer på etterskudd, og hvor byen utvikles uten tydelige politiske mål.

Trenger vi flere hoteller?

Og trenger Oslo egentlig enda flere hoteller og kontorbygg i sentrum? Hotellkapasiteten har eksplodert de siste tiåra, fra rundt 4300 hotellrom på 80-tallet til over 15 000 i dag. Samtidig vil svære kontorarealer frigjøres når departementene flytter inn i nytt regjeringskvartal

For Rødt er det avgjørende at byen utvikles på fellesskapets premisser. Det betyr at Akerselva må prioriteres høyere enn maksimal utnyttelse. Dersom det i det hele tatt skal bygges høyhus her, må prosjektet gi noe tilbake til byen gjennom en reell åpning av Akerselva og en bred, offentlig tilgjengelig blågrønn korridor helt ned til sporområdet.

Oslo trenger utvikling. Men vi trenger ikke flere prosjekter der alt handler om høyest mulig avkastning per kvadratmeter. Vi trenger en byutvikling som setter mennesker, natur og fellesskap først.