Store forskjeller i elevfrafall ved videregående skoler i Oslo. Se oversikten

— Ja, vi har de høyeste frafallstallene, men innen noen av våre utdanningsprogram har vi også de laveste inntaksgrensene blant de videregående skolene i Oslo.

Det sier rektor Elin Stavrum ved Etterstad videregående skole, som kun tilbyr yrkesfaglige programmer.

Mange som begynner på Etterstad, har ikke skolen som sitt førstevalg. Kanskje ikke andre- eller tredjevalg heller.

• Les også: 50 partier og organisasjoner stiller fredag opp ved Stortinget. De markerer avsky mot Russlands invasjon av Ukraina

Språk, faglige hull og lav motivasjon

— En andel av elevene har lave inntakspoeng fra ungdomsskolen og kommer kanskje ikke inn på det første eller de første valgene sine til videregående utdanning. Å komme inn på førstevalget er naturligvis motiverende, sier Stavrum.

Etterstad-rektoren sier de jobber systematisk for å begrense frafall, primært gjennom nærværstiltak som for eksempel systematisk elevoppfølging, foreldrekontakt, ulike miljøtiltak på skolen og praksis i bedrift.

Riksantikvaren sier nei til at Postens gamle brevsenter blir 128 meter høyt

Dersom det viser seg at en ungdom ikke er interessert i det utdanningsprogrammet han eller hun har kommet inn på, er det for noen vanskelig å gjennomføre skoleåret.

Etterstad videregående erfarer også at en del har språklige utfordringer og/eller har faglige hull fra ungdomsskolen.

— Noen elever går videre fra nivå til nivå i grunnskole, uten at man klarer å tette faglige hull som oppstår tidlig i skoleløpet, sier Elin Stavrum.

Tre hovedgrunner til at elever slutter

— Effektene av dette viser seg for mange på videregående skole, hvor en del rett og slett ikke klarer å henge med i undervisningen, sier hun.

— Særlig hvis man også sliter med motivasjonen fordi man ikke kom inn på den skolen eller de programfagene man ønsket, mener rektoren ved Etterstad.

Stavrum sier det primært er tre områder man må se på for å begrense at elever slutter.

— En del elever har behov for alternative opplæringsarenaer. Vi har god erfaring med en kombinasjon mellom skole og praksis i bedrift, sier hun.

— Det andre går på språk. Det er viktig at elever som trenger det, få god og relevant språkopplæring. Og for det tredje er det viktig at elever har tilstrekkelig grunnleggende kunnskaper innen lesing og regning fra ungdomsskolen, sier Stavrum.

Etterstad-rektoren påpeker også at pandemien har forsterket utfordringene.

Har tre miljøarbeidere for å hindre frafall

På den motsatte enden av skalaen finner vi Bjerke videregående skole i Groruddalen. Dette er en av skolene i Oslo med desidert lavest frafall.

Skolen tilbyr toppidrett, idrettsfag og vanlige studiespesialisering.

De fleste av elevene kommer fra fra nærområdet, men Bjerke videregående rekrutterer også elever som bor et stykke unna, og som tiltrekkes av idrettsfagene.

— Det er flere årsaket til at få slutter hos oss, sier rektor Margrethe Hammer.

— Gode rådgiverressurser er èn årsak, påpeker hun.

I tillegg har Bjerke videregående skole tre miljøarbeidere som gjør at de kan være tett på elevene.

Ifølge Hammer har de fleste andre skoler kun èn. Ifølge rektoren har Bjerke videregående gode rutiner på å følge opp elever som sliter og kanskje er på vei ut.

— Og så jobber vi for å skape samhold og gode opplevelser sammen gjennom å markere begivenheter, eksempelvis Valentines og Halloween, sier Margrethe Hammer.

Jobber for å fange opp faresignaler

Divisjonsdirektør Trond Lien i Utdanningsetaten sier de har fokus på frafalls-forebyggende arbeid i de videregående skolene i Oslo.

— Over tid har de videregående skolene i Oslo bygd kompetanse og kapasitet rundt forebygging av frafall, mener han.

— Kartlegging av faglige forutsetninger, motivasjon og individuelle utfordringer hos elevene starter allerede i inntaksfasen, sier Lien.

Ifølge Lien jobber skolene for å fange opp faresignaler så tidlig som mulig. Faglærere og kontaktlærere spiller en viktig rolle.

Hvis elever viser tegn til økende fravær kobles rådgivere og annen elevtjeneste inn, og foresatte varsles.

I mer krevende saker samarbeider skolen med skolehelsetjeneste og PP-tjeneste, i mange tilfelle også bydelen og spesialisthelsetjenesten.

Ny rettighet rulles ut i videregående opplæring

Fra statlig hold rulles nå fullføringsreformen ut. Det reklameres med at dette er den største rettighetsreformen i videregående opplæring på tretti år.

Med den innføres rett til å fullføre videregående opplæring, og rett til å få yrkesfaglig re-kvalifisering.

Det siste innebærer retten til å komme tilbake til videregående opplæring for å få fagbrev hvis en har studiekompetanse fra før, eventuelt et fagbrev nummer to for de som allerede har fagbrev fra før.

— Disse rettighetsendringene vil gjøre muligheten for omvalg av utdanning og yrke større, både for unge og voksne, forklarer Lien.

— Som en del av Utdanningsløftet har det siden 2020 vært rundt 800 deltakere som har fått opplæring i form av fagkurs og eksamensforberedelser for å øke sjansen for å bestå videregående, sier Lien, og legger til:

— De fleste av deltakerne er unge voksne, og resultatene har vært svært gode. For oss i Osloskolen er det et viktig mål at flest mulig skal fullføre videregående utdanning, og dermed stå bedre rustet i arbeidsmarkedet.

— Fullføringsreformen vil forhåpentligvis åpne flere dører for mange av dem som står uten fullført videregående, eller som har valgt feil yrkesvei, sier han.

Her er oversikten over frafall på videregående skole de siste årene: