DEBATT
– Vi kan ikke ha en by der en 82 år gammel kreftpasient ikke får bilen frem til døren fordi bymiljøetaten har bestemt at trafikken skal ned, sier Oliwia Skowron (Frp).
Foto: Oliwia Skowron
– Oslo kan ikke bare være for de unge og spreke som kan ta sykkelen fatt
Jeg ble helt målløs da damen spurte meg om det var slik at hun bare hadde lov til å bli syk mellom 06 og 11 på hverdager – det er da vareleveringen har anledning til å slippe inn.
Det er mange som har tanker og meninger om fremkomsten og
tryggheten i Olafiagangen, og vi i Gamle Oslo FrP er ingen unntak. I likhet med
alle andre bydeler, har Gamle Oslo fått kjent på en samferdselspolitikk som har
sykkelen, og ikke innbyggerne, i sentrum.
Det er to år siden osloborgere gikk inn for byrådsskifte og
tok et valg om hvem som skal styre hovedstaden frem til 2027. Før det lå samferdselspolitikk
i fanget på MDG, og dessverre oppleves det som at dette fremdeles er tilfelle.
Utestenger de sårbare
På en valgstand på Grønland torg møtte jeg nylig en dame på
82. Hun lider av lungekreft i siste fase, og har store pustevansker.
Når hun
skal til lege eller trenger transport, blir hun tvunget til å gå et stykke,
ettersom bymiljøetaten har stengt bommen ved Olafiagangen.
Ambulanser under utrykning slipper inn, men ved
pasienttransport eller turer til legevakten må kjøretøyet stå utenfor. Den
eldre damen går derfor de siste meterne selv. Det kan virke som en kort avstand
i bymiljøetatens øyne, men for en alvorlig syk 82-åring er det et vanskelig hinder.
Jeg er sikker på at det ikke er et enkelttilfelle. Mange
eldre og syke rammes i dag av politikk som ikke tar hensyn til dem som trenger
bilen. Når vi stenger av gater, handler det om mer enn byutvikling. Det handler
om en politikk som utestenger de som er sårbare, de trenger det mest.
Presser bilen ut av byen
Jeg ble helt målløs da damen spurte meg om det var slik at
hun bare hadde lov til å bli syk mellom 06 og 11 på hverdager – det er da
vareleveringen har anledning til å slippe inn.
I mange år har politikken handlet om å presse bilen ut av
byen, uten at man har tatt hensyn. Vi ser at alt handler om å legge til rette
for syklister og om å redusere trafikken. Det er et paradoks at det fremmes som
tiltak for livskvalitet, samtidig som man i liten grad hensyntar liv og helse
til de aller mest sårbare; nemlig eldre og funksjonshemmede.
Bil frem til døren
Vi i Fremskrittspartiet mener at samferdselspolitikken må ha
mennesker og deres behov i sentrum. Det er viktig at det er tilrettelagt for at
folk kan sykle og gå, men det kan ikke gå på bekostning av de som ikke har
mulighet til det.
Vi må sikre at pasienter, eldre og uføre får enkel og verdig
tilgang til transport helt frem dit de skal. Bilen er ikke en luksus for disse
gruppene – den er en nødvendighet.
Vi kan ikke ha en by der en 82 år gammel
kreftpasient ikke får bilen frem til døren fordi bymiljøetaten har bestemt at
trafikken skal ned.
Samfunnets styrke vises i hvordan vi behandler de mest
sårbare. Oslo skal være en by for alle, ikke bare for unge og spreke som kan ta
sykkelen fatt.