DEBATT
– Jeg forstår at bil kan være befriende, men bilkø er det ikke. La oss bruke bilen når vi må og når det gir mening. Ikke for reiser og pendling, som lett kan erstattes med kollektivt, sykkel eller gange, uttrykker daglig leder i Bilkollektivet, Morten Munch-Olsen.
Foto: Ingri Valen Egeland
– Bilbruken i Oslo lager kø, ulykker og gjør Oslofjorden full av mikroplast
– 2025 ble et rekordår for biltrafikken i Oslo, og trenden fortsetter i år. Dette er som følge av en villet politikk som bryter med trenden fra de ti foregående årene, der befolkningen har økt uten vekst i biltrafikken. Resultatet er mer kø, en enorm sløsing med arealer, samt mindre liv i gatene.
Oslos bomringer ble passert omtrent 30 millioner ganger i
fjor. Ny rekord, ifølge Fjellinjen. Samme året ble et rekordår for salg av nye
biler.
Bilbruken lager kø, ulykker og bidrar til at Oslofjorden er full av
mikroplast.
Men også når bilene står stille skaper de problemer, og det
gjør de, ifølge Transportøkonomisk institutt, 98 prosent av tiden.
Hvis vi regner
omtrent 2,7 kvadratmeter per bil, okkuperer Oslos 247.000 privatbiler et område
tilsvarende syv ganger Frognerparken.
Denne situasjonen vil byrådet og Oslo Høyre akselerere
ytterligere med sin bilvennlige politikk.
En by som isolerer mennesker
Hittil i år har byrådet senket prisen for beboerparkering
med 40 prosent for å imøtekomme parkeringsproblemene i sentrum. Samtidig har Oslo
Høyre lansert ny politikk for å få «bilen tilbake i byen».
Mine tanker går til filmen «Falling Down» fra 1993, nylig
aktualisert av redaktør Eirik Lysholm i sitt litt selvmotsigende forsvar for
privatbilismen i Avisa Oslo.
I filmen forlater hovedpersonen bilen sin midt i
trafikken, i frustrasjon over en kvelende trafikkork i Los Angeles.
Som fotgjenger blir han tvunget til å konfrontere alle de «usynlige
hindrene» i en by som først og fremst er planlagt for privatbilisme. En by som isolerer
mennesker, skaper forfall og bryter ned sosiale strukturer.
Filmen problematiserer den amerikanske bildrømmens bakside.
En dystopi over ødeleggende byplanlegging, sentrert rundt misforstått
individualistisk frihet.
Bilen forringer sentrum
Det er allerede lett å observere den amerikanske
innflytelsen av bilbasert planlegging i Oslo.
Norske veiplanleggere dro til
Amerika for å finne inspirasjon – og fant den. Ulrik Eriksen dokumenterer dette
i boken «Et land på fire hjul»: Hvordan bilbasert byutvikling også i Oslo har
forringet sentrum og ført til forsømte områder med dårlige leveforhold.
Jeg finner det vanskelig å tro at det er denne utviklingen
Lysholm og Oslo Høyre ønsker seg. Likevel er det den de forfekter.
For hvert
prosentpoeng bileierskapet i Oslo øker, blir det drøyt 6000 ekstra biler
i gatene. Hvor skal vi parkere alle disse?
Tilrettelegg for bildeling
Jeg forstår at bil kan være befriende, men bilkø er det
ikke. La oss bruke bilen når vi må og når det gir mening. Ikke for reiser og
pendling, som lett kan erstattes med kollektivt, sykkel eller gange.
La oss planlegge smart for deling av kjøretøy. La
«delingsøkonomi» blir honnørord og arven vi etterlater for fremtidige
generasjoner. Ikke asfalt, kortsiktig individualisme og vanskelig reversibel
ødeleggelse.
Tilrettelegging for bildeling er en viktig del av en slik
politikk. Hver eneste delte bil erstatter 15 privatbiler, og sparer dermed 14 parkeringsplasser i nærområdet.
Reduserer unødvendig kjøring
Den delte bilen reduserer unødvendig kjøring, og gir likevel
den friheten vi ønsker når bil er det beste transportmiddelet.
Bildeling er nok ikke for alle, selv i Oslo. Men la oss ta
et uambisiøst mål om å redusere biltettheten i Oslo indre by med 20 prosent,
og erstatte alle med delte elbiler.
Det krever noe støtte og tilrettelegging,
men er slett ikke umulig.
Slik skaper vi en bedre og mer menneskevennlig by. Og det
beste av alt: Det blir mye mer plass også for de som fremdeles mener at de må
eie egen bil.
