Fra gamle bygater til moderne skyline – Oslo som krimkulisse.Skjermbilder: NRK
Fra stille 60-tallsgater til rå østkant: Her er påskekrimmen med Oslo som bakteppe
Mange har latt seg fascinere av hvordan Oslo fremstilles i Netflix' «Jo Nesbøs Harry Hole». Er du sugen på mer, finnes det flere krimserier du kan «binge» i påsken med hovedstaden som bakteppe, fra gatene på 60-tallet til nyere tid.
Det er mange som har latt seg rive med av den nye Netflix-serien «Jo Nesbøs Harry Hole», som for øyeblikket er verdens nest mest sette, ikke-engelskspråklige TV-serie på Netflix, med snart fem millioner visninger denne uka.
Her følger vi etterforskeren Harry Hole som løser en større mordgåte. En del av appellen ligger også i hvordan byen brukes. Vi er blant annet innom ikoniske Restaurant Schrøder, som fungerer som Holes stamsted, leiligheten hans med utsikt over byen og politistasjonen på Grønland.
Vil du ha mer påskekrim med Oslo som bakteppe, har vi samlet en liste der du kan bli med fra 60-tallets gater, via 80-tallets finansmiljøer, og helt fram til dagens mørkere storbyfortellinger.
I serien «Taxi» møter vi en drosjesjåfør som kjører rundt i Oslo og stadig havner borti nye situasjoner. I flere av de fem episodene dreier det seg også om drap, og serien får et tydelig krimpreg.
Annonse
Gjennom drosjeruta får vi et ganske realistisk bilde av hvordan Oslo så ut på slutten av 60-tallet, med gater, trafikk og byliv som en naturlig del av historiene.
Slik så hovedstaden ut da krimmen «Taxi» rullet gjennom gatene.Skjermbilde: NRK / Taxi
Aksjemord
I «Aksjemordet» er handlingen lagt til et finansmiljø, der et dødsfall knyttes til aksjehandel og økonomiske interesser. Serien følger etterforskningen av saken og personene rundt, der flere har forbindelser til det samme miljøet.
Serien er fra 80-tallet og ble produsert av NRK. Etterforskningen beveger seg mellom Oslo og andre europeiske steder, i takt med at saken utvikler seg.
Et glimt av Oslo sentrum på 80-tallet.Skjermbilde: NRK / Askjemordet
Samtidig får vi noen glimt av Oslo slik byen så ut på den tiden, særlig gjennom kontormiljøer og enkelte utendørsscener.
I «Mammon» (2014-2016) følger vi journalisten Peter Verås, som begynner å grave i en finanssak, og raskt avdekker et større spill mellom media, politikk og næringsliv.
Etter hvert kobles saken til flere drap, og det som starter som økonomisk kriminalitet utvikler seg til en større konspirasjon. Handlingen beveger seg mellom redaksjonslokaler, kontorbygg og ulike steder i Oslo, og gir samtidig glimt av byen.
Serien «Mammon» tar oss blant annet til Oslo Sentralbanestasjon.Skjermbilde: NRK / Mammon
Undergrunnen
I «Valkyrien» (2017) flyttes handlingen under bakken i Oslo. Serien følger legen Ravn, som sammen med Leif driver en illegal klinikk i den nedlagte T-banestasjonen på Valkyrie plass.
Her behandles pasienter som ikke kan oppsøke det vanlige helsevesenet, og serien tar opp både dødsfall og vanskelige valg knyttet til behandlingen. Samtidig er mye av handlingen knyttet til Ravns forsøk på å redde sin alvorlig syke kone.
Selv om mye av handlingen foregår under bakken, får vi også flere glimt av Oslo over bakken i «Valkyrien».Skjermbilde: NRK / «Valkyrien»
Selv om store deler foregår i det lukkede miljøet under bakken, er Oslo tydelig til stede i serien.
I «Beforeigners» (2019-2022) dukker det opp folk fra fortiden, som vikinger, middelalderfolk og 1800-tallsfolk, i nåtidens Oslo, og må prøve å passe inn.
Selve krimplottet følger politietterforskerne Lars Haaland og Alfhildr Enginnsdóttir, som etterforsker drap, ofte med en litt spesiell vri, siden både offer og mistenkte kan komme fra helt andre tidsperioder. Det gjør at sakene ikke bare handler om hvem som har gjort det, men også om kulturkrasjer og ulike måter å forstå verden på.
Vi er innom områder som Grønland og Gamlebyen, i tillegg til andre steder i sentrum. Mye av handlingen foregår også i og rundt Bjørvika, Barcode og havneområdet. Det er moderne Oslo, men fylt med folk i helt feil tidsalder.
I «Blodsbrødre» (2023) beveger vi oss bort fra den tradisjonelle krimmen og over i et mer gjeng- og miljødrevet drama. Serien følger unge menn i det kriminelle miljøet, der lojalitet, familie og tilhørighet står sentralt.
Her er det særlig Oslos østkant som får plass. Serien er mindre opptatt av etterforskning og mer av livet rundt kriminaliteten, hvordan den oppstår, og hva den gjør med folkene som er en del av den.
Regissør og serieskaper Ole Endresen (t.v.) og skuespiller Emir Zamwa står foran og bak kamera i serien «Blodsbrødre». Her avbildet i 2023.Foto: Petter Terning
