Beskjeden fra Statnett fikk Terje og over hundre andre til å samle seg til spontan feiring på elvesletta på Lysejordet 

For å øke krafttilførselen til Oslo, må det tilføres kraft. Kraftledningene som gir hovedstaden livsviktig strøm fra vest er fra 1952. 

De nye ledningene var tenkt å bli lagt i grøft og tunnel fra vest. Anleggsarbeidet ved tunnelen var opprinnelig tenkt opprettet ved Lysakerelva, på Lysejordet.

Bevar Lysejordet, krever beboerne. De vil ha ny utredning om trasé for strømtunnel

Når en tunnel mellom Hagabråten i Bærum og Smestad i Oslo skulle lages, var Statnetts plan å bruke friluftsområdet Lysejordet på Røa som anleggsområde og tilkomstvei.

Statnetts konsulenter hadde kommet til at området ved Lysakerelva ikke hadde store naturverdier. 

Samtidig utarbeidet Statsforvalteren i Oslo og Akershus og Miljødirektoratet planer om en fredning av Lysakerelva og elvedalen, nettopp på grunn av områdets store og unike naturverdier.

Dannet Bevar Lysejordet

Planen Statnett la fram for rundt to år siden slo ned som en bombe i lokalmiljøet.

Bevar Lysejordet ble dannet, og i spissen for disse gikk Terje Næss. På kort tid samlet gruppen over tre tusen underskrifter.

25. mars i år sendte Statnett ut en pressemelding om at de arbeidet med en annen løsning for kraftkablene. 

Dette er en løsning hvor det ikke skal lages et anleggsområde inntil Lysakerelva ved Lysejordet.

Spontan feiring i nabolaget

Meldingen fikk Næss og resten av lokalbefolkningen til å arrangere en spontan feiring nede på elvesletta – akkurat på plassen hvor Statnett opprinnelig hadde planer om en brakkeby og anleggsområde. 

Godt over hundre personer møtte opp. Den lokale kjøpmannen på Rema Lysejordet sponset Kvikk Lunsj og brus, og Lysakervassdragets venner stod for grilling. 

Utover kvelden ble ikke bare seieren feiret i lokalsamfunnet, kvelden ble også en god kveld til å knytte kontakter i nabolaget.

– Vi er ikke hundre prosent sikre på at vi har klart å redde Lysejordet, men vi har en god tro på at vi har klart det. Politikerne i både Oslo og Bærum har støttet Statnetts nye planer. Det ser veldig lovende ut, sier Terje Næss i Bevar Lysejordet.

Statnett vil søke om å bygge en elleve kilometer lang tunnel fra Hamang i Bærum til Smestad, ifølge pressemeldingen fra 25. mars.

– At de nå går for en lengre tunnel, gjør at det ikke er nødvendig med én kilometer tilkomstvei, tunnel og anleggsområde rett ved Lysakerelva og Lysejordet. Store områder i Bærum, vil også bli spart for tungt anleggsarbeid med den nye planen, fortsetter Næss.

Hundrevis møtte opp for å vise sin støtte om å bevare Lysejordet: – La dette bli saken hvor vi sluttet å bygge ned natur bit for bit

Han og resten av Bevar Lysejordet er glade for at Statnett har arbeidet så profesjonelt med saken og tatt seg tid til å finne det de mener er en bedre løsning enn den opprinnelige.

– Lar seg ikke gjennomføre

– Det har vært et stort lokalt engasjement, og vi har fått mange nyttige innspill, sier kommunikasjonsrådgiver Olivia Knudsen i Statnett.

– Hovedbegrunnelsen for at vi nå vil søke å bygge tunnel, er at de samlede utfordringene for opprinnelig løsning ble så store at tunnel er et bedre alternativ, forklarer han videre og legger til: 

– Basert på nye faglige vurderinger og utredninger som viser at løsningen Statnett har tillatelse til, ikke lar seg gjennomføre uten omfattende og kostnadskrevende tiltak.

– Vi har prøvd å spre informasjon om Lysejordet og elvedalen langs Lysakerelva til alle. Statnett har vært åpne for input fra oss. Vi er ikke helt i mål ennå, og vi skal fortsatt følge med videre, påpeker Næss likevel.

Videre sier kommunikasjonsrådgiver Knudsen at det er avdekket større plassbehov, mer krevende grunnforhold og omfattende konflikter med eksisterende infrastruktur i bakken enn det som tidligere var lagt til grunn. 

Samlet gir dette så store belastninger på natur og nærmiljøet, at Statnett har valgt å søke om å endre løsningen til å bygge tunnel på hele strekningen.

128 rødlistede arter

I Lysakerelva og i elvedalen er det registrert over 128 rødlistede arter. Det gjelder pattedyr, fugl, fisk, sopp og mange slags planter. 

Blant annet blærestarr, som ikke finnes andre steder enn ved dette vassdraget.

Er det noen som savner en rød Fiat? Her blir bilen hevet fra Lysakerelva

– Den bratte elvedalen som nå skal bli naturreservat gir deg følelsen av å være langt ute i ødemarken, selv om du bare er noen få steinkast fra tette boligstrøk, forteller Næss. 

– Jeg ble faktisk nettopp oppmerksom på en fun fact. Filmatiseringen av Jack Londons «Når villdyret våkner» i 1972-versjonen med blant andre Charlton Heston, skjedde ikke langt til skogs. Alaskas ødemark ble isteden gjenskapt flere steder langs elva i Lysakerdalen, utdyper han entusiastisk.

Sjelden kalklindeskog

Ved Lysejordet finnes det også kalklindeskog. En viktig biotop for artsmangfold.

Kalklindeskog er meget sjelden i hele Europa, og de største kjente forekomster er på Østlandet i Norge. 

Kalklindeskogen ved Lysejordet er den største, blant få i hele Oslo. 

Mange planter, sopp og insekter er avhengige av Kalklindeskog. 

Skogen er mange småfuglers spiskammer. Terje Næss og Bevar Lysejordet håper at deres innsats kan føre til at kalklindeskogen ved Lysejordet blir bevart.

Vanskelige grunnforhold

Det viser seg dessuten at grunnforholdene der tunnelsprengningen var planlagt er lite egnet.

Sprekker i fjellet tilsier enorm bruk av injiseringsmasse som kan spre seg til elva og jordsmonnet i de mest verdifulle delene av det planlagte naturreservatet. 

Elvesletta består også av kvikkleire, og grunnundersøkelser fra 70-tallet fraråder tyngre anleggsarbeid nettopp her, opplyser Næss.

– Lysejordet er regulert som et friområde. Disse blir det færre og færre av. De er ettertraktet av utbyggere. Vi må ta vare på de områdene som er igjen, mener han.

Næss forteller for øvrig at skråningen ned mot elva er barnas akebakke og brukes til fri utfoldelse både vinter og sommer.