— Det er mange flere nå enn tidligere som gir uttrykk for at de sliter og gjerne skulle hatt hjelp, sier nestleder i Oslos ungdomsråd, Mari Løyte Harboe (16).

Barn og unge i Oslo må vente fem måneder på psykisk helsehjelp: - Nå må politikerne våkne, sier Mari (16)

En enorm pågang til barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo det siste året har skapt krise og ventetiden har skutt i været for alt annet en akuttbehandlinger. — Det er ille at det er så lang ventetid for å skaffe barn og ungdom psykiske helsehjelp, sier Mari Løyte Harboe (16).

Publisert

Antallet innleggelser i Oslos barne- og ungdomspsykiatri har de siste 12 månedene vokst med over 9 prosent, viser nye tall. Eller 7.066 flere innleggelser enn tilsvarende tidspunkt for ett år siden.

— Vi har siden pandemien traff oss for et år siden sett at det stadig er flere unge som sliter psykisk og trenger hjelp, sier nestleder i ungdomsrådet i Oslo, Mari Løyte Harboe (16), til VårtOslo.

— Ille med så lang ventetid

I 2020 viser tall fra Helse Sør-Øst at antallet innleggelser ved Oslo universitetssykehus og sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet totalt var på 86153.

Motsvarende tall for 2019 var 79.087. Økningen har vært størst ved Oslo universitetssykehus som har sett en økning på 3.783 innleggelser. Den kraftige økningen fører til lengre ventetid for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp.

Tallene VårtOslo har fått fra helseforetaket viser likevel ikke det totale bildet, og økningen i antallet innleggelser kan vært høyere. Ved døgntilbudet på Oslo universitetssykehus er ventetiden på ikke akutte konsultasjoner i dag på opptil fem måneder.

Ved poliklinikkene er ventetiden kortere. I gjennomsnitt ligger den her på rundt en måned.

— Det er ille at det er så lang ventetid for å skaffe barn og ungdom den psykiske helsehjelpen de har behov for, sier Mari Løyte Harboe.

— Nå må politikerne våkne og ta oss på alvor

Årsaken til at antallet innleggelser for barn og unge i psykiatrien i Oslo trolig er høyere enn tallene VårtOslo presenterer er at bydelene Grorud, Stovner og Alna hører under Akershus universitetssykehus (Ahus).

Tall for de tre bydelene i Groruddalen er, ifølge kommunikasjonsavdelingen hos Helse Sør-Øst, ikke mulig å få ut ettersom innleggelser ikke telles per bydel men bare per enhet ved sykehuset.

Både leder av ungdomsrådet i Oslo Sarah Khan (18) og nestleder Mari Løyte Harboe har i lengre tid vært bekymret for det psykiske helsetilbudet barn og ungdom tilbys i hovedstaden. Nå har de tatt initiativ overfor bystyrepolitikerne for å få en bedring i situasjonen.

— Nå må vi unge tas på alvor, sier leder Sarah Khan i Oslos ungdomsråd.

— Nå er det på tide at politikerne våkner og ser hvor dårlig det faktisk står til med tilbudet innen barne- og ungdomspsykiatrien her i byen. Det er virkelig på tide at det ikke bare blir politiske festtaler, men at vi og våre behov virkelig tas på alvor, sier Sarah Khan.

— Flere sliter og vil ha hjelp

De lederduoen i ungdomsrådet har over tid sett at stadig flere unge sliter i en hverdag som stadig blir mer krevende for hver enkelt. De mener likevel å ha sett en spesielt stor økning i hvor mange rundt dem som sliter psykisk i løpet av koronapandemien.

— Det er mange flere nå enn tidligere som gir uttrykk for at de sliter og gjerne skulle hatt hjelp. Problemet er jo at det er få fagpersoner der ute i hverdagen å henvende seg til. Jeg skulle ønske at det virkelig ble satset på å bygge opp en god psykologtjeneste i osloskolen, sier Marie Løyte Harboe.

Utfordringer og lange ventetider til tross, Harboe og Khan mener også å se noen positive sider ved situasjonen.

— Det er fantastisk å se hvordan barn og ungdom forsøker å ta vare på hverandre i denne vanskelige tiden. Mange som kjenner noen som sliter gjør litt ekstra for at den som ikke har det så bra. Det kan være noe så enkelt som at de tar en telefon til en du kjenner som sliter litt ekstra om dagen, sier Sarah Khan.

— En ventet krise, mener Mental Helse

For de som følger psykiatrifeltet tett kommer ikke den kraftige økningen det siste året som noen stor overraskelse.

Kommunikasjonssjef i Mental Helse, Kristin Bergersen.

— Økningen er ikke overraskende, men desto mer dramatisk og urovekkende. Vi har advart mot dette siden pandemien startet i mars 2020, at vi ville få et stort trykk på psykisk helsevern og da spesielt i barne og ungdomspsykiatrien, sier kommunikasjonssjef i Mental Helse, Kristin Bergersen, til VårtOslo.

— Meldingene som kommer handler om en stor økning i spiseforstyrrelser, selvmordstanker og psykoser. Dette er alvorlig, og ikke noe vi kan vente med å ta tak, sier Bergersen.

Hun viser til at økningen i antall henvendelser innen barne- og ungdomspsykiatrien under koronakrisen, allerede har ført til store kapasitetsproblemer.

— Antallet henvisninger har eksplodert

— Det mangler fagfolk. Barne- og ungdomspsykiatrien har ikke nok folk til å ta imot den økningen vi nå opplever. Oslo kommune har gitt ekstra tilskudd til bydelene for 2021 for å ansette psykologer, men det er langt fra nok. Barn og unge må fanges opp før de havner på ventelistene, sier Bergersen.

Avdelingsleder Morten Ørbæk ved Oslo universitetssykehus (OUS) bekrefter bildet som Mental Helse tegner opp av situasjonen i Oslo per nå.

— Antallet henvisninger til oss har eksplodert i løpet av pandemien. Spesielt siden den første gjenåpningen av samfunnet har pågangen blitt mye større, sier han.

Den store økningen i antallet henvisninger fra fastleger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk det siste året, har ført til et betydelig overbelegg ved avdelingenes akuttenhet.

Økning i spiseforstyrrelser hos yngre jenter

— Til tider har vi de siste månedene hatt dobbelt belegg på akuttenheten vår. Det er helt klart en utfordrende situasjon, som har gjort at vi har måttet ta i bruk nye areal og lokaler vi ikke har brukt tidligere. Vi har også måttet styrke flere av teamene på poliklinikken med ytterligere personell, forteller Ørbæk.

Kapasitetsproblemene har også ført til lengre ventetid for de som trenger det aller mest.

Spesielt er det henvisninger fra unge pasienter med spiseforstyrrelser som har blitt mangedoblet i løpet av det siste året, men også andre diagnoser er i ferd med å øke rundt om i spesialisthelsetjenesten i hovedstaden.

Tallene viser at pasientene ikke bare blir flere, men også yngre.

— Den største økningen hos oss nå er jenter i aldersgruppen fra 10-15 år, påpeker Ørbæk.

Ensomhet blant barn og unge under koronakrisa kan ha vært en medvirkende årsak til det økte trykket på barne- og ungdomspsykiatrien i hovedstaden gjennom det siste året.

Han mener det likevel er for tidlig å si om den store økningen i antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien kun skyldes koronakrisa og virkninger av denne på barn og unge i hovedstaden.

Ved Diakonhjemmet sykehus, som betjener vestkanten av byen, mener de likevel å kunne se en samenheng mellom økningen i antallet innleggelser og koronaen.

— Det har vært mange henvisninger med spørsmål om spiseforstyrrelser i høst, og nå er det en markant økning i antall som henvises med depressive plager. Det fremgår av mange av henvisningene at covid er medvirkende til symptomene, forteller avdelingsleder ved barne- og ungdomspsykiatri Vest, Trude Fixdal.

Mener regjeringen må på banen

Økningen i ventetid bekymrer avdelingsledelsen på klinikk for barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

— Det å måtte vente tilfører en ny usikkerhet rundt en allerede kritisk situasjon for både pasienter og pårørende. Det kan påvirke både symptomutvikling og prognose for bedring, sier avdelingsleder Morten Ørbæk.

— Pasienter henvist til dag- og døgntjenester skal få et tilbud innen seks uker, ifølge pakkeforløpets veileder. Ganger du den ventetida med tre, sier det seg selv at det ikke er en god nok løsning, mener Ørbæk.

Avdelingslederen ved OUS mener det derfor nå er på tide at regjeringen virkelig ser alvoret i situasjonen og raskt kommer med ekstrabevilgninger til barne- og ungdomspsykiatrien. .

— Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg ikke er enig med helseministeren i at det satses på barne- og ungdomspsykiatrien her i landet. Jeg skulle gjerne sett en mye større satsing enn den Bent Høie skryter av i dag, slår Ørbæk fast.

Byrådet bevilger ti millioner

Er Ørbæk og hans kolleger misfornøyde med bidragene til å dempe krisen innen barne- og ungdomspsykiatrien, får de nå litt drahjelp fra Oslos byråd.

Før påske bestemte hovedstadens styrende politikere seg for å bevilge ti millioner kroner til å styrke lavterskeltilbudet innen psykisk helsevern i bydelene.

— Pandemien påvirker den psykiske helsen til folk i Oslo. De ti millionene i ekstrabevilgning fra byrådet skal til alle aldersgrupper, men vi er spesielt bekymra for barn og ungdom som har båret en tung byrde, sier helsebyråd Robert Steen (Ap).

Helsebyråd Robert Steen og byrådet har bevilget ti millioner kroner for å forsøke å stagnere krisen i psykisk helse hos barn og unge i hovedstaden.

I denne ekstrabevilgingen ligger det blant inne å styrke alle kommunens UngArena-tilbud med et psykologårsverk. I tillegg styrkes også alle bydelene med ekstra årsverk til lavterskeltilbud innen rus og psykiatri.

— Vi ønsker å bidra til å bremse den utviklingen vi nå ser gjennom pågang på hjelpeapparatet, fastlegene og spesialisthelsetjenesten, konstaterer Steen.

Bent Høie: — Situasjonen er belastende

Helse og omsorgsminister Bent Høie (H) sier helsevesenet i disse koronatider gjennomgår en en krevende tid og at det på grunn av epidemien har blitt nødvendig å utsette en rekke planlagte konsultasjoner, for å kunne håndtere det ekstra trykket koronasmitten har gitt på helsevesenet.

Helseministeren påpeker likevel at helseforetakene har fått beskjed fra regjeringen om å gjøre det de kan, i en vanskelig tid, for å opprettholde hjelpetilbudet innen rus og psykisk helsevern gjennom pandemien.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.

Powered by Labrador CMS