– Jeg ble vitne til noe som først og fremst skuffet meg, men som også gjorde meg sint

Forrige mandag ble en person påkjørt av T-banen på Jernbanetorget. Når en slik ulykke skjer, så iverksetter nødetatene en stor redningsaksjon for å gjøre det vi kan for å redde liv. Det ble også gjort denne gangen. Jeg var der som innsatsleder brann, og deltok i denne redningsaksjonen.

Kaotiske tilstander etter at person ble påkjørt av T-banen på Jernbanetorget

Latter fra folkemengden

Når den hardt skadde pasienten skulle fraktes fra perrongen på Jernbanetorget og ut til ambulansen som sto på utsiden, ble jeg vitne til noe som først og fremst skuffet meg, men som også gjorde meg sint. 

Rundt ambulansen hadde det samlet seg mange skuelystne og et flertall av disse sto og filmet. Og enda verre, jeg hørte også latter fra folkemengden. 

Er det virkelig nødvendig?

Jeg er veldig klar over at det er fullt lovlig å filme, men er det virkelig nødvendig? Dette er en person som er i sitt livs krise. Hvorfor stiller vi oss ikke spørsmålet: Hvordan er det å ligge der og bli ledd av eller filmet? 

Hvordan oppleves det for denne personen når dette blir delt på nett? Et menneske i sitt livs krise skal hjelpes, ikke bli underholdning blant skuelystne eller på sosiale medier.

Skjerpings folkens!

Dette innlegget ble først delt på Oslo brann- og redningsetats Facebook-side og er gjengitt med tillatelse.

DEBATT

– Ungdommene i nabolaget kom løpende. Ikke for å se på, ikke for å filme – men for å hjelpe. De tryglet om å få bidra