– Byutvikling handler om mer enn hva som selger boliger. Det handler om hva et område faktisk tåler, sier lokal beboer Henriette Magnus.Foto: Privat / skjermdump fra Facebook
– Til alle politikere som nå lar dere imponere av teglfasader og symmetri på Hasle: Deres oppgave er ikke å vurdere stilretning
– Atlas Eiendom har lansert en ny versjon av prosjektet i Økernveien 75–81. Nå i klassisk bygårdsdrakt, med detaljer og proporsjoner som kunne vært hentet fra Frogner. Illustrasjonene er vakre. Arkitekturen er monumental.
Henriette MagnusHenrietteMagnusBeboer på Hasle
Publisert
Annonse
Annonse
Samtidig lanserer Atlas Eiendom «Haslemillionen» – én million kroner til små og konkrete tiltak i nabolaget.
Det er et generøst
grep. Men det reiser også et åpenbart spørsmål: Hvis én million kan gis bort i
markedsføring, hvor store verdier skapes da i prosjektet?
Det handler om
lokalsamfunnet
For la oss være
ærlige: Det ytre selger. Klassiske fasader skaper begeistring. Det skaper
overskrifter. Det skaper politisk velvilje.
Men det er det indre
– lokalsamfunnet – som betaler prisen dersom kapasiteten ikke er der. For oss som bor her,
har dette aldri handlet om hvorvidt bygget er pent. Det handler om kapasitet.
Møteplasser og
fritidstilbud er ikke ubegrensede ressurser.
Dette er ikke
estetikk. Dette er matematikk.
Fy flate
Likevel reduseres
debatten til stilretninger. Tre dager før offentliggjøringen varslet lederen i
Arkitekturopprøret på Facebook at «om tre dager publiseres det fineste
byggeprosjektet i Norge på 100 år».
Slik ser prosjektet på Hasle ut gjennom Arkitekturopprørets øyne.Skjermdump fra Facebook
Da prosjektet ble
lagt frem, skrev han: «Fy flate, dette har jeg gledet meg til å vise dere i
mange måneder» og gjentok at «her kommer det vakreste bygd i Norge på 100 år».
Dette fremstår ikke
som en nøktern vurdering. Det fremstår som en lansering.
Arkitekturopprøret
har selv vært åpne om at de har deltatt i utviklingen av prosjektet i samarbeid
med Atlas Eiendom. Begeistringen kommer dermed ikke fra en uavhengig vurdering
i etterkant, men fra en aktør som har vært del av prosessen.
Atlas Eiendom sitt
prosjekt har skapt en omfattende offentlig debatt om byutvikling i Hovinbyen og
på Hasle. De har møtt motstand. De har nå justert planene. Kommunikasjonen er
profesjonell og målrettet. Det er forståelig, deres oppgave er å realisere
prosjektet.
Atlas skal ivareta
Atlas.
Ikke en gratis
ressurs
Men politikernes
oppgave er å ivareta fellesskapets kapasitet, før de vedtar flere boliger.
Det er heller ikke
slik at grøntområdene i området er en gratis, offentlig ressurs.
På Keyserløkka og i
Lille Tøyen Hageby brukes grøntområdene av hele nærområdet, men det er
borettslagene selv som drifter dem og betaler for vedlikehold. De opparbeider blant
annet skøytebane om vinteren. Hvert år brukes det millioner av kroner av
beboerne på å holde områdene åpne, trygge og brukbare.
Disse områdene ble
bygget i en tid da nabolagene var mindre, og arealene var større. Kostnadene
var ment å bæres av dem som bodde der.
I dag betjener de
langt flere enn de var dimensjonert for, også beboere fra nyere og tettere
utbygginger som ikke har tilsvarende utearealer selv. Det er forståelig. Folk
trenger steder å være.
Det er allerede fullt
Lille Tøyen Hageby
har eksempelvis bedt kommunen om støtte til vannforbruket for å lage skøytebanen,
en bane som brukes av hele nærmiljøet. Kommunen har sagt nei.
Er det rimelig at
eksisterende borettslag skal finansiere fellesgoder for et stadig voksende
område, mens utbyggere får bygge tettere og realisere betydelige gevinster?
Når kapasiteten ikke
bygges ut i takt med boligene, er det eksisterende nabolag som må bære trykket.
På sine hjemmesider
fremhever Atlas Eiendom kvalitetene i området: Valle Hovin, Lille Tøyen Hageby,
Hovindammen og Tøyenbadet.
Ja, vi har mye fint.
Men det er allerede i bruk av tusenvis. Det er allerede fullt. Nye boliger
betyr flere mennesker som skal dele den samme kapasiteten, uten at den økes
først.
Til alle politikere
som nå lar dere imponere av teglfasader og symmetri: Deres oppgave er ikke å
vurdere stilretning. Deres oppgave er å sikre at skoleplasser, idrettsanlegg og
møteplasser finnes før dere vedtar flere boliger.
En million kroner til
nabolaget kan være et hyggelig bidrag fra utbygger. Men det bygger ikke en ny
skole. Det anlegger ikke en ny fotballbane. Det løser ikke langsiktig
kapasitetsmangel.
Byutvikling handler
om mer enn hva som selger boliger. Det handler om hva et område faktisk tåler.
Så spørsmålet er
enkelt:
Skal vi la vakre
fasader og symbolske gaver definere utviklingen, eller skal vi stille krav om
at infrastrukturen kommer først?
Fasader kan tegnes om.
Et overbelastet lokalsamfunn er langt
vanskeligere å reparere.