– Til alle politikere som nå lar dere imponere av teglfasader og symmetri på Hasle: Deres oppgave er ikke å vurdere stilretning

Samtidig lanserer Atlas Eiendom «Haslemillionen» – én million kroner til små og konkrete tiltak i nabolaget.

Det er et generøst grep. Men det reiser også et åpenbart spørsmål: Hvis én million kan gis bort i markedsføring, hvor store verdier skapes da i prosjektet?

Det handler om lokalsamfunnet

For la oss være ærlige: Det ytre selger. Klassiske fasader skaper begeistring. Det skaper overskrifter. Det skaper politisk velvilje.

Men det er det indre – lokalsamfunnet – som betaler prisen dersom kapasiteten ikke er der. For oss som bor her, har dette aldri handlet om hvorvidt bygget er pent. Det handler om kapasitet.

Slik er Atlas Eiendoms visjon for det kontroversielle boligprosjektet i Haslekroken. Her er «Haslehaven»

Skolene er presset.

Det er kamp om treningstidene på fotballbanene.

Grøntområdene brukes allerede hardt.

Møteplasser og fritidstilbud er ikke ubegrensede ressurser.

Dette er ikke estetikk. Dette er matematikk.

Fy flate

Likevel reduseres debatten til stilretninger. Tre dager før offentliggjøringen varslet lederen i Arkitekturopprøret på Facebook at «om tre dager publiseres det fineste byggeprosjektet i Norge på 100 år».

Da prosjektet ble lagt frem, skrev han: «Fy flate, dette har jeg gledet meg til å vise dere i mange måneder» og gjentok at «her kommer det vakreste bygd i Norge på 100 år».

Dette fremstår ikke som en nøktern vurdering. Det fremstår som en lansering.

Arkitekturopprøret har selv vært åpne om at de har deltatt i utviklingen av prosjektet i samarbeid med Atlas Eiendom. Begeistringen kommer dermed ikke fra en uavhengig vurdering i etterkant, men fra en aktør som har vært del av prosessen.

Atlas Eiendom sitt prosjekt har skapt en omfattende offentlig debatt om byutvikling i Hovinbyen og på Hasle. De har møtt motstand. De har nå justert planene. Kommunikasjonen er profesjonell og målrettet. Det er forståelig, deres oppgave er å realisere prosjektet.

Atlas skal ivareta Atlas.

Ikke en gratis ressurs

Men politikernes oppgave er å ivareta fellesskapets kapasitet, før de vedtar flere boliger.

Det er heller ikke slik at grøntområdene i området er en gratis, offentlig ressurs.

På Keyserløkka og i Lille Tøyen Hageby brukes grøntområdene av hele nærområdet, men det er borettslagene selv som drifter dem og betaler for vedlikehold. De opparbeider blant annet skøytebane om vinteren. Hvert år brukes det millioner av kroner av beboerne på å holde områdene åpne, trygge og brukbare.

Naboene på Hasle sa ifra til toppolitikerne fra Høyre og Venstre: – Vi trenger pusterom, ikke 1100 nye leiligheter

Disse områdene ble bygget i en tid da nabolagene var mindre, og arealene var større. Kostnadene var ment å bæres av dem som bodde der.

I dag betjener de langt flere enn de var dimensjonert for, også beboere fra nyere og tettere utbygginger som ikke har tilsvarende utearealer selv. Det er forståelig. Folk trenger steder å være.

Det er allerede fullt

Lille Tøyen Hageby har eksempelvis bedt kommunen om støtte til vannforbruket for å lage skøytebanen, en bane som brukes av hele nærmiljøet. Kommunen har sagt nei.

Er det rimelig at eksisterende borettslag skal finansiere fellesgoder for et stadig voksende område, mens utbyggere får bygge tettere og realisere betydelige gevinster?

Når kapasiteten ikke bygges ut i takt med boligene, er det eksisterende nabolag som må bære trykket.

På sine hjemmesider fremhever Atlas Eiendom kvalitetene i området: Valle Hovin, Lille Tøyen Hageby, Hovindammen og Tøyenbadet.

Ja, vi har mye fint. Men det er allerede i bruk av tusenvis. Det er allerede fullt. Nye boliger betyr flere mennesker som skal dele den samme kapasiteten, uten at den økes først.

Eiendomsselskap roste Venstre-topp etter hans angrep på Live Nelvik: – Skal vite at du har fått en høy stjerne

Blir vanskelig å reparere

Til alle politikere som nå lar dere imponere av teglfasader og symmetri: Deres oppgave er ikke å vurdere stilretning. Deres oppgave er å sikre at skoleplasser, idrettsanlegg og møteplasser finnes før dere vedtar flere boliger.

En million kroner til nabolaget kan være et hyggelig bidrag fra utbygger. Men det bygger ikke en ny skole. Det anlegger ikke en ny fotballbane. Det løser ikke langsiktig kapasitetsmangel.

Byutvikling handler om mer enn hva som selger boliger. Det handler om hva et område faktisk tåler.

Så spørsmålet er enkelt:

Skal vi la vakre fasader og symbolske gaver definere utviklingen, eller skal vi stille krav om at infrastrukturen kommer først?

Fasader kan tegnes om.

Et overbelastet lokalsamfunn er langt vanskeligere å reparere.