Bystyremedlem Sulaksana Sivapathnam (SV) er vokst opp ikke langt fra Alnaelva. Hun blir trist og provosert av å se hvordan tilstanden til elva er.Foto: Anders Høilund
Landets tredje mest plastforurensede elv: – Det smerter å se hvor dårlig vi har behandlet Alnaelva, sier Sulaksana
– Det provoserer meg å tenke på at hadde denne elva hatt sitt løp gjennom de vestlige bydelene, så hadde det nok ikke sett slik ut, sier Sulaksana Sivapathnam, bystyrerepresentant for SV i bydel Alna.
Rapporten fra NORCE og professor Gaute Velle som fortalte at Alnaelva var landets tredje mest
plastforurensede elv, har for alvor åpnet øynene til både leg og lærd om at det
må tas store grep for å få elva på fote.
Bystyremedlem Sulaksana Sivapathnam, innvalgt for SV for bydel Alna, ble både trist og provosert da hun så bildene av forsøplingen i Alnaelva.
– Jeg ble kjempetrist da jeg leste rapporten og så bildene fra plastforurensningen i Alnaelva. Jeg trodde rett og slett at dette ikke var mulig i byen vår. Jeg ble provosert, sier 40-åringen.
Fortsatt
langt fram
Det ser bedre
ut langs Vollaveien i dag, enn da professor Velle undersøkte Alnaelva
for plastforurensning for to år siden. Det er allikevel nok plast langs og i
elva til å provosere fram både sorg og sinne hos en person som bryr seg om natur
og miljø.
Gamle
plastposer henger fortsatt på greinene på trærne langs bredden. Plasten henger
der som et minne om hvor høy vannføringen var under ekstremværet Hans for ett
år siden.
Nattens regn har farget vannet i elva grått, og du kan kjenne en eim
av kloakk fra vannet om du går nær.
– Provoserer
– Det
smerter å se hvor dårlig vi har behandlet Alnaelva og tenke på hvor fint det kunne ha vært her, om vi hadde tatt hensyn til
miljøet.
– Det provoserer meg å tenke på at hadde denne elva hatt sitt løp
gjennom de vestlige bydelene, så hadde det nok ikke sett slik ut, sier
Sivapathnam, som inntil nå har tilhørt miljø- og samferdselsutvalget i bystyret.
Gamle plastposer henger fortsatt på greinene til trærne langs bredden i Alnaelva.Foto: Gaute Velle
Søppel og
plast som ligger slengt utover området langs Alnaelva og andre vassdrag, er
veldig ofte søppel som ikke er husholdningsavfall. Det kan være hvitevarer,
plastemballasje i stort format, gamle og ødelagte møbler. Bare fantasien setter
grenser for hva du tror du kan komme over langs Alnaelva og andre vassdrag i
Oslo øst.
– Ikke lett å kvitte seg med ting
– Når det
settes opp en container i borettslaget for at folk kan kvitte seg med det som
ikke kastes i søppelposene, så blir den containeren fylt opp i løpet av minutter.
Det betyr at det ikke er noen enkel måte å kvitte seg med slikt her i byen.
Gjenbruksstasjonene, som er veldig nyttige, bør ha åpningstider også i helgene,
og enkelte kvelder, sier Sivapathnam.
I et brev til
byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea (Venstre) tar Sivapathnam opp at
Haraldrud gjenvinningsstasjon burde også ha åpningstider på søndager.
– Det var
ingen hyggelig nyhet å få, at Alnaelva var blitt kåret til Norges tredje mest
plastforurensede elv. Det var dessverre heller ingen stor overraskelse, sier Arin Borgen (28).
Borgen studerer for tiden økologi ved Norges miljø- og biovitenskaplige
universitet på Ås. Han er med i ledelsen i Alnaelvas venner, hvor han er fisk-
og vannansvarlig. At Alnaelva skulle bli kåret til en av landets mest plastforurensede elver, kom ikke som noen overraskelse på de som kjenner elva godt.
Ildsjelene i Alnaelvas venner jobber hver dag for at elva skal bli bedre, men de trenger hjelp.
Potetgullpose fra 1984
Vi møter Arin
Borgen ved Groruddammen, like ved Trondheimsveien.
– Området
her ved Groruddammen er veldig godt brukt av grorudfolk. Det er allikevel
relativt lite forsøpling her, sier Borgen.
Arin Borgen er en av ildsjelene i Alnaelvas Venner. Det er lite plastforsøpling høyt oppe i vassdraget, men allikevel er det ingen sensasjon å finne gjenglemt plast.Foto: Anders Høilund
Han plukker opp en blå Farris-kork, og
slenger den på plass i en av søppelkassene.
Borgen mener at en god del av
plasten vi finner her stammer fra trafikken på Trondheimsveien.
Tre ganger de
siste årene har Elverusken vært med på opprydding her, og det som blir funnet i
elva og langs breddene har ofte ligget lenge.
– Ett år
fant vi en potetgullpose som var datert til 1984. Det var blitt en opphopning
av plast. Nå mener jeg å se at det er en ny holdning hos folk. Plast skal ikke
kastes i naturen, sier Borgen.
– Selvfølgelig blir det noe forsøpling her hvor det er mange
mennesker som ferdes, men hovedproblemet til Alna er i de lite tilgjengelige
områdene ved Alnabru, forklarer Borgen.
Langs Alna, i det mindre eksponerte midtpartiet gjennom selve Groruddalen, ligger det plastsøppel i store mengder. Området lider av den dårlige tilgjengeligheten.Foto: Anders Høilund
Må ha hjelp fra kommunen
Selv har han
sett plast og hvitevarer være dumpet ved inngangen til Alnaparken, noen
kilometer nedstrøms Grorud.
Borgen mener at en storopprydning gjennom hele elva,
fra Grorud til Kværnerbyen, vil kunne rette opp veldig mye.
– I Oslo
kommunes tiltaksplan for biologisk mangfold fram mot 2030, skal Alna få ekstra
oppmerksomhet. Vi får håpe det kan hjelpe til med å få ryddet opp i og langs
elva, sier Borgen.
Oslos lengste elv
Alna er Oslos
lengste elv, og har sine øverste kilder ved Vennervann i Lillomarka. Alunsjøen
regnes som utgangspunktet for selve Alna.
Fra Alunsjøen til Oslofjorden renner
Alna i stryk og stille i 15 km.
Fra Grorud
renner elva ned til bunnen av Groruddalen og meandrer ned til Bryn.
Derfra
setter Alna opp farten igjen og stuper ned i Svartdalen, før den forsvinner
under bakken ved Kværnerbyen.
I Svartdalen
og i Svartdalsparken går Egil Storstein (55) sin daglige runde for å se hvordan
det står til med hans elskede Alna.
Roser Rusken
Han plukker med seg mindre søppelbiter, og
er det større gjenstander, er han kjapp på telefonen og melder fra til rette
myndighet.
Storstein er Rusken-ansvarlig i Alnaelvas Venner.
Det er ikke bare søppel og skrot som ligger langs Alna. Dette er gamle jernrør, brukt av Kværner Bruk. Dette er industriminner, ikke skrot, sier Egil Storstein.Foto: Anders Høilund
Storstein bor
på Vålerenga. Det har han gjort siden mai 1990, og tilstanden til Alna har han
fulgt hele tiden.
Han er rask med å rose både vann- og avløpsetaten og
bymiljøetaten for hva de gjør for elva gjennom Svartdalen.
– Vi hadde
besøk av Rusken her i fjor. Det var veldig nyttig. For å få ryddet opp langs
hele Alna, tror jeg det er Rusken som må være med å trå til. Nå skal jeg vise
deg det største problemet vi har her i Svartdalen, sier han.
Storstein
viser hvor høyt vannet går under flommer, og han husker hvordan det så ut i Svartdalen
før turveien ble anlagt for rundt 25 år siden.
Gammel fylling gir problemer
– Her var
det en fylling. Jeg vet ikke om den var kommunal, eller om det bare var et sted
der private slang fra seg det de ikke ville ha, forteller Storstein.
Egil Storstein viser hvor elva graver ut fyllinga i Svartdalen. Stadig mer plast og annet skrot kommer til syne. Fyllinga virker å være uuttømmelig.Foto: Anders Høilund
– Da turveien ble anlagt, ble
ikke fyllinga fjernet, men turveien bla lagt oppå fyllinga. Det var en tabbe,
for når elva eroderer, graver, så kommer alt fra plastposer til bildeler fram
igjen, sier han.
Storstein vader ut
i elva, og det er tydelig at det ligger nesten uutømmelige mengder med plast og
annet i elvebredden.
Vannføringen i Alna denne dagen er lav, men styrtregnet og
økt vannføring for noen dager siden har gjort at mye plast, deler av et gjerde,
og mye annet nå ligger åpent i elva, eller på bredden.
NB: VårtOslo gjør oppmerksom på at Gaute Velle er bror av avisens redaktør, Vegard Velle.