Bystyremedlem Sulaksana Sivapathnam (SV) er vokst opp ikke langt fra Alnaelva. Hun blir trist og provosert av å se hvordan tilstanden til elva er.

Landets tredje mest plastforurensede elv: – Det smerter å se hvor dårlig vi har behandlet Alnaelva, sier Sulaksana

– Det provoserer meg å tenke på at hadde denne elva hatt sitt løp gjennom de vestlige bydelene, så hadde det nok ikke sett slik ut, sier Sulaksana Sivapathnam, bystyrerepresentant for SV i bydel Alna.

Publisert

Rapporten fra NORCE og professor Gaute Velle som fortalte at Alnaelva var landets tredje mest plastforurensede elv, har for alvor åpnet øynene til både leg og lærd om at det må tas store grep for å få elva på fote. 

Bystyremedlem Sulaksana Sivapathnam, innvalgt for SV for bydel Alna, ble både trist og provosert da hun så bildene av forsøplingen i Alnaelva. 

– Jeg ble kjempetrist da jeg leste rapporten og så bildene fra plastforurensningen i Alnaelva. Jeg trodde rett og slett at dette ikke var mulig i byen vår. Jeg ble provosert, sier 40-åringen.

Fortsatt langt fram

Det ser bedre ut langs Vollaveien i dag, enn da professor Velle undersøkte Alnaelva for plastforurensning for to år siden. Det er allikevel nok plast langs og i elva til å provosere fram både sorg og sinne hos en person som bryr seg om natur og miljø.

Gamle plastposer henger fortsatt på greinene på trærne langs bredden. Plasten henger der som et minne om hvor høy vannføringen var under ekstremværet Hans for ett år siden. 

Nattens regn har farget vannet i elva grått, og du kan kjenne en eim av kloakk fra vannet om du går nær.

– Provoserer 

– Det smerter å se hvor dårlig vi har behandlet Alnaelva og tenke på hvor fint det kunne ha vært her, om vi hadde tatt hensyn til miljøet. 

– Det provoserer meg å tenke på at hadde denne elva hatt sitt løp gjennom de vestlige bydelene, så hadde det nok ikke sett slik ut, sier Sivapathnam, som inntil nå har tilhørt miljø- og samferdselsutvalget i bystyret.

Plast i og ved Alnaelva
Gamle plastposer henger fortsatt på greinene til trærne langs bredden i Alnaelva.

Søppel og plast som ligger slengt utover området langs Alnaelva og andre vassdrag, er veldig ofte søppel som ikke er husholdningsavfall. Det kan være hvitevarer, plastemballasje i stort format, gamle og ødelagte møbler. Bare fantasien setter grenser for hva du tror du kan komme over langs Alnaelva og andre vassdrag i Oslo øst.

– Ikke lett å kvitte seg med ting

– Når det settes opp en container i borettslaget for at folk kan kvitte seg med det som ikke kastes i søppelposene, så blir den containeren fylt opp i løpet av minutter. Det betyr at det ikke er noen enkel måte å kvitte seg med slikt her i byen. Gjenbruksstasjonene, som er veldig nyttige, bør ha åpningstider også i helgene, og enkelte kvelder, sier Sivapathnam.

I et brev til byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea (Venstre) tar Sivapathnam opp at Haraldrud gjenvinningsstasjon burde også ha åpningstider på søndager.

– Ingen stor overraskelse

– Det var ingen hyggelig nyhet å få, at Alnaelva var blitt kåret til Norges tredje mest plastforurensede elv. Det var dessverre heller ingen stor overraskelse, sier Arin Borgen (28). 

Borgen studerer for tiden økologi ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet på Ås. Han er med i ledelsen i Alnaelvas venner, hvor han er fisk- og vannansvarlig. At Alnaelva skulle bli kåret til en av landets mest plastforurensede elver, kom ikke som noen overraskelse på de som kjenner elva godt. 

Ildsjelene i Alnaelvas venner jobber hver dag for at elva skal bli bedre, men de trenger hjelp.

Potetgullpose fra 1984

Vi møter Arin Borgen ved Groruddammen, like ved Trondheimsveien.

– Området her ved Groruddammen er veldig godt brukt av grorudfolk. Det er allikevel relativt lite forsøpling her, sier Borgen. 

Arin Borgen er en av ildsjelene i Alnaelvas Venner. Det er lite plastforsøpling høyt oppe i vassdraget, men allikevel er det ingen sensasjon å finne gjenglemt plast.

Han plukker opp en blå Farris-kork, og slenger den på plass i en av søppelkassene. 

Borgen mener at en god del av plasten vi finner her stammer fra trafikken på Trondheimsveien.

Tre ganger de siste årene har Elverusken vært med på opprydding her, og det som blir funnet i elva og langs breddene har ofte ligget lenge.

– Ett år fant vi en potetgullpose som var datert til 1984. Det var blitt en opphopning av plast. Nå mener jeg å se at det er en ny holdning hos folk. Plast skal ikke kastes i naturen, sier Borgen. 

– Selvfølgelig blir det noe forsøpling her hvor det er mange mennesker som ferdes, men hovedproblemet til Alna er i de lite tilgjengelige områdene ved Alnabru, forklarer Borgen.

Langs Alna, i det mindre eksponerte midtpartiet gjennom selve Groruddalen, ligger det plastsøppel i store mengder. Området lider av den dårlige tilgjengeligheten.

Må ha hjelp fra kommunen

Selv har han sett plast og hvitevarer være dumpet ved inngangen til Alnaparken, noen kilometer nedstrøms Grorud. 

Borgen mener at en storopprydning gjennom hele elva, fra Grorud til Kværnerbyen, vil kunne rette opp veldig mye.

– I Oslo kommunes tiltaksplan for biologisk mangfold fram mot 2030, skal Alna få ekstra oppmerksomhet. Vi får håpe det kan hjelpe til med å få ryddet opp i og langs elva, sier Borgen.

Oslos lengste elv

Alna er Oslos lengste elv, og har sine øverste kilder ved Vennervann i Lillomarka. Alunsjøen regnes som utgangspunktet for selve Alna. 

Fra Alunsjøen til Oslofjorden renner Alna i stryk og stille i 15 km.

Fra Grorud renner elva ned til bunnen av Groruddalen og meandrer ned til Bryn. 

Derfra setter Alna opp farten igjen og stuper ned i Svartdalen, før den forsvinner under bakken ved Kværnerbyen.

I Svartdalen og i Svartdalsparken går Egil Storstein (55) sin daglige runde for å se hvordan det står til med hans elskede Alna.

Roser Rusken

Han plukker med seg mindre søppelbiter, og er det større gjenstander, er han kjapp på telefonen og melder fra til rette myndighet. 

Storstein er Rusken-ansvarlig i Alnaelvas Venner.

Det er ikke bare søppel og skrot som ligger langs Alna. Dette er gamle jernrør, brukt av Kværner Bruk. Dette er industriminner, ikke skrot, sier Egil Storstein.

Storstein bor på Vålerenga. Det har han gjort siden mai 1990, og tilstanden til Alna har han fulgt hele tiden. 

Han er rask med å rose både vann- og avløpsetaten og bymiljøetaten for hva de gjør for elva gjennom Svartdalen.

 – Vi hadde besøk av Rusken her i fjor. Det var veldig nyttig. For å få ryddet opp langs hele Alna, tror jeg det er Rusken som må være med å trå til. Nå skal jeg vise deg det største problemet vi har her i Svartdalen, sier han.

Storstein viser hvor høyt vannet går under flommer, og han husker hvordan det så ut i Svartdalen før turveien ble anlagt for rundt 25 år siden.

Gammel fylling gir problemer

– Her var det en fylling. Jeg vet ikke om den var kommunal, eller om det bare var et sted der private slang fra seg det de ikke ville ha, forteller Storstein.

Egil Storstein viser hvor elva graver ut fyllinga i Svartdalen. Stadig mer plast og annet skrot kommer til syne. Fyllinga virker å være uuttømmelig.

– Da turveien ble anlagt, ble ikke fyllinga fjernet, men turveien bla lagt oppå fyllinga. Det var en tabbe, for når elva eroderer, graver, så kommer alt fra plastposer til bildeler fram igjen, sier han.

Storstein vader ut i elva, og det er tydelig at det ligger nesten uutømmelige mengder med plast og annet i elvebredden. 

Vannføringen i Alna denne dagen er lav, men styrtregnet og økt vannføring for noen dager siden har gjort at mye plast, deler av et gjerde, og mye annet nå ligger åpent i elva, eller på bredden.

NB: VårtOslo gjør oppmerksom på at Gaute Velle er bror av avisens redaktør, Vegard Velle.

Powered by Labrador CMS