Alnaelva er landets tredje mest plastforurensede elv: – Der det er ille, er det riktig ille. Må tas grep

Mye av plasten som ligger i norske elver stammer fra landbruket. Det forhindrer ikke at Oslos lengste elv, Alnaelva havner på en tredjeplass på lista over vassdragene i Norge med mest plast.

Forsker ved NORCE og professor ved Universitetet i Bergen, Gaute Velle (51) har undersøkt 84 norske elver. Blant disse Alnaelva, Akerselva og Ljanselva i Oslo.

Venner oss til synet

– Opp igjennom årene har vi blitt vant til å se plast ligge i eller ved elvene. Ofte henger plastbiter igjen i vegetasjonen langs elvene etter flom. Vi ville undersøke hva slags plast det var snakk om og hvor den kom fra. Først da kan vi effektivt bekjempe denne plastforurensningen, sier professor Velle.

Mest plast fant forskerne i Lierelva utenfor Drammen, nest mest fant de i Sandnesbekken i Kirkenes, mens Alnaelva var tredje verst.

— Når vi kommer til disse mest forurensede elvene kan det være et sjokkerende syn å se all plasten. Jeg skulle ønske at vi i Norge hadde kommet lenger enn at vi bare slenger plast fra oss, sier Velle.

Søppeldumping lang Alnaelva

– Det var partier i Alnaelva som var helt fine, men gjennom industriområdet på Alnabru var det store ansamlinger av plast. Elvebredden var rett og slett brukt som søppelplass. Det er typiske der hvor det er lite natur, at folk tenker at det ikke gjør så mye om de slenger fra seg mer søppel, sier Velle.

Flere av Alnaelvas 15 kilometere er ganske fri for makroplast, altså plast over 2 cm.

– Men der det er ille, er det riktig ille. Elva har potensiale for å kunne bli ei kjempefin elv, men da må det tas grep. 

Han var positivt overrasket over Akerselva, og i Ljanselva var det også bra. Kanskje er folk i Oslo stolte over Akerselva, noe som gjør at færre plastposer og engangsbestikk havner i vannet der.

1000 km elv undersøkt

Undersøkelsene av elvene ble gjort ved at forskerne vadet med vadere ned vassdraget. I større vassdrag tok de på dykkerdrakt og snorkel for å komme bedre til. Var elva bred og dyp, ble det padlet. Til sammen har forskerne vadet, snorklet og padlet 1000 km i elvene.

Elvene ble valgt ut for å sikre et bredt spekter av elver i geografisk utstrekning, størrelse og plassering i urbane og rurale strøk. Det ble spesielt lagt vekt på å inkludere elver som renner gjennom byer, siden det forventes at det er mye plast i disse elvene.

Undersøkelsen dekket alt fra store og vannrike Glomma til små bekker.

– Forurenser bør betale

Det lå plast både på breddene og under vann. Totalt sett var plast fra landbruket den største kilden til plastforurensing, men tettheten av plast var størst der det var industri langs elven.

– Hvit plast som brukes til høyballer fant vi noen steder i så store mengder at det tydet på at elva og elvebredden var blitt brukt som søppeldynge, sier Velle.

Han mener at prinsippet om at forurenser må betale for oppryddingen bør brukes, og at problemet må håndteres gjennom et regelverk som tar bedre vare på vassdragene.

Holdningsendring på gang

Han mener det trengs en holdningsendring for å få bort plastforsøplinga. Velle mener også en slik holdningsendring er på vei.

– Vi har undersøkt flere elver over flere år, og vi finner mindre plast. Vi ser også at mye av plasten i vassdragene har ligget der lenge. Sammen med holdningsendringene trenger vi et regelverk, og et system hvor de som rydder plast kan levere plastsøppelet. Der må kommuner og politikere trå til, sier han.

NB: VårtOslo gjør oppmerksom på at Gaute Velle er bror av avisens redaktør, Vegard Velle.