– La oss snakke om hva rasisme koster, Oslo Høyre

«Jeg vil ha antirasistisk politikk som er mer enn symbol, og som koster», sa Høyres Håvard Bjørkedal Øvregård fra Oslo bystyrets talerstol, da det nylig ble votert over en strategi for bibliotekene i Oslo.

Han sa dette som et forsvar for at Høyre og Venstre ikke ville støtte forslaget om å gjøre Holmlia bibliotek til et referansebibliotek for antirasistisk litteratur.

DEBATT

– Hvorfor sier byrådet nei til et bibliotek mot rasisme?

Vi i Antirasistisk Senter kunne ikke vært mer enige med Øvregård, i alle fall i prinsippet. Problemet er bare at for mange av oss koster kampen mot rasisme allerede mer enn de fleste aner. Det koster søvnløse netter, konstant beredskap og i verste fall: en voldsalarm.

La oss fortelle hva dette faktisk betyr.

Med frykten som følgesvenn

Vi har en kollega i Antirasistisk Senter som heter Sofia Rana. Hun bærer en voldsalarm. Ikke fordi hun er kriminell, men fordi hun er en synlig minoritetskvinne som jobber som rådgiver på høyreekstremisme, og fordi hun bruker stemmen sin.

– Jeg sa "fuck NATO" fra talerstolen. Jeg bruker f-ordet mye. Det er vanlig der jeg kommer fra

Hun har møtt de mest groteske uttrykkene for rasisme, latterliggjøring, hat og trusler vi noen gang har lest. Dette er prisen hun betaler for å engasjere seg, skrive kronikker og for å stå imot.

En ting er å jobbe med mangfold og inkludering fra trygge kontorlokaler, som en som aldri har kjent rasismens virkelighet på kroppen. Det er noe helt annet å stå i denne kampen og å ha kjent rasismen på kroppen, med voldsalarmen i lomma, og frykten som fast følgesvenn.

Dom har falt: Kvinne (35) som ropte "neger" og "svartinger" til barnehagebarn på Grønland blir straffet

Behovet stikker dypt

Dette er prisen mange av oss betaler, for å være synlige, engasjerte og melaninrike stemmer i offentligheten. Det er den egentlige kostnaden ved antirasistisk arbeid.

Derfor er det så provoserende at representanter fra det anstendige Høyre og Venstre fniser av og avviser et forslag som dette, og kaller det et spørsmål om symbolikk. For oss handler det ikke bare om hva som finnes i Holmlia bibliotek eller ikke.

DEBATT

– Skal vi akseptere at disse rommene mister sin unike funksjon i byen?

Det handler om hva slags politiske signaler Oslo-politikere sender, særlig i en bydel der ungdommer har vokst opp med navnet til Benjamin Hermansen skrevet inn i ryggmargen.

Når Høyre og Venstre ikke vil støtte en formulering om at Holmlia bibliotek skal være et referansebibliotek for antirasistisk litteratur, sender det et tydelig signal. Det antyder at de ikke forstår, eller kanskje ikke ønsker å forstå, hvor dypt behovet for en anerkjennelse stikker. Og det skjer samtidig som de snakker høyt om nulltoleranse for rasisme i kommuneplanen.

Leder Oslos 17. mai-komité: – Jeg blir kalt svin, en skam og spurt om det ikke finnes en "norsk" leder

Men hva er nulltoleranse verdt, om den ikke får praktiske, tydelige uttrykk?

Kynisk og historieløst

Biblioteket på Holmlia har i dag allerede et solid antirasistisk tilbud. Forslaget skulle løfte frem dette arbeidet som et flaggskip. Ikke med penger. Ikke med ansatte. Bare med vilje og tydelighet. Å si nei til det, med henvisning til at man vil ha «mer enn symboler», er både kynisk og historieløst.

Ut mot rasistisk hets av Siavash Mobasheri: – Gleder meg til å feire 17. mai med ham, sier ordfører Anne Lindboe (H)

Det var på Holmlia Benjamin Hermansen ble drept av nynazister. Å gjøre Holmlia bibliotek til et referansebibliotek for antirasistisk litteratur er ikke tom symbolpolitikk, det er en konkret forankring i virkelighetens brutale erfaringer.

Så ja, Øvregård, la oss snakke om hva antirasistisk arbeid bør koste. For vi vil gjerne se et byråd som investerer mer midler i antirasistisk arbeid og tiltak.

Men vi ser gjerne også et byråd som anerkjenner hvor mye det allerede koster, for de av oss som faktisk står i det. La oss snakke sant om hvem som betaler prisen med sin trygghet, sin helse og sin frihet, for å gjøre nettopp det mange politikere krever: Å stå opp for fellesskapet.

Jubler over at israelsk lag trekker seg: – Jeg synes dette er fantastisk og viser styrken i den skeive bevegelsen