Kunstnere gjennomførte sit-in-aksjon på Nasjonalmuseet: – Jeg blir kvalm, og jeg protesterer

Denne høsten har det pågått en debatt i tidsskriftet Kunstkritikk om verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)», av israelske Noa Eshkol, som ble montert i Nasjonalmuseet i mai.

Billedkunstner Victor Lind (84) oppfordrer Nasjonalmuseet til å ta ned verket, som skal minnes at tre palestinere angrep Israel engang i 1974.

– Stiller seg på Israels side

Lind har selv jødisk bakgrunn og har i mange tiår brettet ut historien om hvem som er de ansvarlige for Holocaust i Norge, i en rekke kunstverk. Han har også laget plakater som støtter frigjøringen av Palestina.

– Hva gjør Nasjonalmuseet under Israels folkemord i Gaza og på Vestbredden? De stiller seg på Israels side med dette kuratoriske grepet, om at israelere er ofre for palestinsk terrorisme, sier han.

Lind deltok også selv i aksjonen og omtalte verket som «sionistisk propaganda».

– Sørgeteppet minnes at israelere ble ofre i et palestinsk opprør mot israelsk okkupasjon. Verket formidler Israels offisielle versjon av Israel/Palestina-konflikten fra 1948 og til denne dag: Det er israelere som er ofrene i konflikten! All annen tale kaller Israel antisemittisme.

130 kunstnere deltok

Han fikk under aksjonen støtte fra 130 kunstnere, som satte seg ned i to timer inne på museet og protesterte mot Nasjonalmuseets kunstvalg.

FN-svartelisting kan føre til T-banemangel i Oslo: – Vil ha behov for å kjøre buss en tid

– Verket representerer Israels narrativ om okkupasjonen av Palestina: Israelerne er ofre, palestinerne er terrorister, fastslår aksjonsgruppa, som besto av kunstner Andrea Lange, Ane Hjort Guttu, Hanan Benammar og Beate Petersen.

De er opprørt over at verket attpåtil henger i museets sal 76, «På Barrikadene», som samler kunst mot krig, okkupasjon og undertrykking.

– Å stille ut Eshkols verk side om side med blant annet Per Kleiva og Kjartan Slettemark, er å likestille kunst for okkupasjon med kunst mot okkupasjon.

Krever at museet velger side

Kunstnerne krever at Nasjonalmuseet, landets største statlige kunstinstitusjon, tar aktiv stilling mot folkemord og mot utslettelsen av palestinsk kunst- og kulturhistorie.

– Det er viktig at kunstnere og kulturarbeidere i Norge står samlet og viser solidaritet med det palestinske folk og ikke minst med de palestinske kunstnerne som blir angrepet og myrdet.

Aksjonen gir også støtte til de ansatte på Nasjonalmuseet som er på barrikadene for et fritt Palestina.

Aksjonerte på Operaen: Øker presset mot NFF før Ullevaal-kamp mot Israel

– En skam

Victor Lind kaller museets kuratering i rom 76 for en skam. «Teppet må ned», ropte kunstaksjonistene. 

– Det israelske teppet henger sammen med verk av blant andre Gitte Dæhlin, Per Kleiva og Kjartan Slettemark. De er døde, men jeg lever, og jeg blir kvalm, og jeg protesterer på deres vegne – og på egne vegne.

Lind mener verket burde forblitt i magasinet: – Museets kuratering var en bevisst handling, en katastrofal politisk feilvurdering og en kunsthistorisk skandale, mener han.

En politisk kuratering

Billedkunstner (og datter av Victor Lind) Andrea Lange er ikke imot selve verket. Det hun reagerer sterkest på er selve kurateringen. Hvorfor nå?

– Dette handler ikke om å sensurere kunst. Det handler om at dette er en politisk kuratering. Hvorfor ble et verk av datteren til statsminister Levi Eshkol, som ledet seksdagerskrigen, hengt opp med en pro-israelsk historiefremstilling i mai 2025?

Hun spør videre: 

– Og hvorfor i rom 76, som den eneste utenlandske kunstneren i et rom hvor kunsten protesterer mot vietnamkrigen og annen undertrykking.

– Kan ikke ta ned verket

Aksjonistene ropte underveis: «Direktøren må komme». Og mot slutten av protesten kom direktør Ingrid Røynesdal.

Hun sa at hun gjerne ville lytte til kunstnerne, men ville ikke der og da svare på om museet hadde gjort noe feil. – Men dialogen fortsetter, sa hun.

I et svarinnlegg til Victor Lind i Kunstkritikk sier direktør Røynesdal og konstituert samlingsdirektør Yngvill Sjöösten:

– Vi deler naturligvis Linds fortvilelse over det grufulle som skjer på Gaza. Det er opprørende, og det er fryktelig. Samtidig kan ikke museet ta ned et verk fra 1974 fordi temaet som behandles er utfordrende.

– En viktig del av samlingsarbeidet er å jobbe med skjevheter, blindsoner og underrepresentasjon.

Røynesdal og Sjöösten sier de har stor forståelse for debatten verket skaper, med situasjonen på Gaza som kontekst. 

– All den tid Nasjonalmuseet jobber med de lange linjene, ser vi i etterkant at vi kunne kommunisert endringene i dette rommet bedre.

Egenannonse

Blir også du skremt av truslene mot ytringsfriheten?