DEBATT
– Debatten handler om hardere straffer som må til for å ta de som har falt inn i kriminelle miljøer. Denne retorikken fritar politikerne fra ansvaret de har, påpeker psykologistudent Katarina Eisenstein. Her fra granateksplosjonen på Bislett, der to 13 år gamle gutter ble innbrakt i etterkant av angrepet.
Foto: Terje Pedersen (NTB) / Innfelt: Privat
– Felles for alle osloborgere i måneden som har vært, er en bekymring over økningen i ungdomskriminalitet
– Politikerne roper varsko og melder om hardere tiltak for å få bukt med ungdomskriminaliteten, samtidig som de neglisjerer effekten av deres egen politikk på økningen av den.
I løpet av de siste ukene har noen av Oslos borgere kunnet glede seg over nyheten om mindre eiendomsskatt.
Samtidig er det mange barn og foreldre som sørger over nedlegging av skolene i nærmiljøet sitt; en kamp de ikke har vunnet frem med til tross for langvarige og brede protester.
Felles for alle osloborgere i måneden som har vært, er en bekymring over økningen i ungdomskriminalitet.
To 13 år gamle gutter ble innbrakt i forbindelse med granateksplosjonen på Bislett, mistenkt for å ha blitt hyret inn i et oppgjør mellom kriminelle grupper.
Viser sammenhengen
Disse sakene viser sammenhengen mellom de politiske prioriteringene vi ser og utfallene det kan ha på kort og lang sikt.
Politikerne roper varsko og melder om hardere tiltak for å få bukt med ungdomskriminaliteten, samtidig som de neglisjerer effekten av deres egen politikk på økningen av den.
Når bydelene må kutte med 500 millioner kroner i kommende budsjettperiode, er det sannsynligvis de ikke-lovpålagte tilbudene dette går utover – og i klartekst betyr det barn og unge.
Rammes hardest
Vi kan forvente ytterligere kutt i fritidsklubber, helsestasjons- og skolehelsetilbud, idretts- og kulturtilbud til unge, og muligens kortere åpningstider i barnehager i noen bydeler.
Hardest rammet blir barn og unge som er avhengige av nettopp disse tilbudene; tilbud hvor de kan finne trygge voksne i trygge rammer, og få ta del i fellesskap de ikke har tilgang til andre steder.
Vanskelig å måle
Forskning viser at kriminalitet forekommer hyppigere blant ungdom som ikke deltar i organiserte aktiviteter enn de som gjør det, som igjen viser viktigheten av gode og tilgjengelige offentlige tilbud.
Det er mye som er usikkert innenfor forebyggingsfeltet, delvis fordi kriteriene for suksess er vanskelige å måle.
Når man arbeider med mennesker, er det vanskelig å kunne fastslå at det forebyggende tiltaket har gjort at en negativ utvikling har blitt utsatt eller unngått. Man kan ofte ikke følge personene over lang nok tid til å se hvordan utviklingen blir videre.
Krever forutsigbare rammer
Samtidig har forskning funnet at forebyggende arbeid kan ha stor effekt på sårbare grupper når de gjennomføres på en god måte. Det er viktig å jobbe både på samfunnsplan med utjevning av sosial ulikhet, men også å jobbe lokalt.
Ungdom er avhengige av å møte en trygg voksenperson som har kjennskap til lokalmiljøet.
Det krever forutsigbare rammer og mulighet til å bli kjent over tid. Dette står i kontrast til realiteten i det forebyggende arbeidet, som typisk varer i kortere perioder grunnet blant annet mangel på økonomiske midler.
Tar vekk fokus
Dagens diskusjon handler derimot ikke om hvordan politikerne bit for bit reduserer i tilbud for barn og unge i byen.
Istedenfor handler debatten om hardere straffer som må til for å ta de som har falt inn i kriminelle miljøer.
Denne retorikken fritar politikerne fra ansvaret de har i den bekymringsfulle samfunnsutviklingen vi ser. Det tar også fokuset vekk fra viktigheten av forebyggende arbeid.
Istedenfor å bli et samfunn markert av en ond spiral med økende ungdomskriminalitet, og hardere straffer, kan man forsøke å bli et samfunn med gode offentlige tilbud som stopper ungdom fra å falle inn i de kriminelle miljøene i utgangspunktet.
Dette krever at politikerne prioriterer forebyggende tiltak og gir forutsigbare økonomiske rammer som sikrer at prosjekter kan driftes over lenger tid.
