Tamimas nære venner etter det rasistiske drapet: – Charlie Kirk får mye oppmerksomhet, men vår egen Tamima er nærmest glemt

Vennene til Tamima Nibras Juhar (34) har kommet sammen på Youngstorget. Sist de var samlet der, var det med 30.000 andre som sørget og fant styrke og håp i rosemarkeringen.

– Vi er klare om å fortelle mer om Tamimas liv og vårt forhold til henne, sier vennen Marius Pettersen.

Han ble kjent med Tamima i 2017, som arbeidskollega. 

– Vi fikk en nær relasjon. Som nordlending fra Helgeland, syntes jeg storbyen kunne virke litt skummel. Jeg var skeptisk til steder som Grønland og Tøyen, siden jeg ikke kjente noen der og aldri hadde møtt noen fra et annet land før.

– Men Tamima tok meg med dit og introduserte meg for mennesker med ulike bakgrunner og viste meg hvor rikt og levende mangfoldet vårt faktisk er. Hun lærte meg å se verden med nye øyne og å møte forskjeller med nysgjerrighet.

– Har blitt så stille

Han synes det har blitt stille etter drapet.

– Jeg er bekymret over at det har blitt stille så fort. Charlie Kirk får mye oppmerksomhet, men Tamima virker nærmest glemt. Hvordan kan media la en så rystende nasjonal sak dø ut så fort? spør han.

Kampen-drapet: – Hybeltiltak for drapssiktet 18-åring ikke omfattet av lov om nattbemanning

– Det virker som om rosetoget førte til at man la drapet bak seg, i stedet for å ta tak i roten til problemet. Det florerer av hatefulle ytringer på nett. Vi har ikke tatt et ordentlig oppgjør.

– Føltes trygt og ekte

Kiya Nigussie Bifa ble kjent med Tamima gjennom hverandres familier, siden begge er fra Etiopia.

Første gang de møttes var hjemme hos Tamima. 

– Hun tok imot meg med et stort smil, som om vi allerede kjente hverandre.

Kiya forteller at Tamima var stolt av kulturen sin. – Hun elsket å delta på festivaler, markeringer og alt som hadde med tradisjoner å gjøre. Hun hadde alltid oversikt over hva som skjedde, og sørget for at jeg ble med. Det var liksom aldri et spørsmål. Hun bare sa «du blir med!», og så ble jeg det.

– Når vi var sammen, snakket hun alltid på morsmålet vårt. Hun sa at det var en måte å holde på røttene sine, og da fikk hun meg til å føle meg mer knyttet til språket og kulturen vår. Det føltes trygt, ekte og litt som hjemme.

Sofia (43) lever med voldsalarm og er høyreekstremistenes fiende nummer én: – Klart jeg er nervøs

– Faresignalene var der

Kiya synes det virker som om rasismen har blitt verre, og er skremt over mengden av hatefulle personer og kommentarer. Kort tid etter drapet sa PST at den terrorsiktede 18-åringen bare var én av rundt 3000 de følger med på, nederst i deres trusselpyramide.

– PST sier de fulgte med på gjerningspersonen siden mars, men gjorde ingenting. At PST følger med på så mange tastaturkrigere, det skremmer meg, sier hun.

– Jeg synes det er forferdelig at våre barn skal vokse opp med dette. Faresignalene var der før drapet på Tamima, men ingenting ble gjort. 

Smittende latter

Mona Hassan ble kjent med Tamima på Sinsen ungdomsskole i 2004. Hun gikk i klassen under, sammen med en felles venninne.

– Hun skilte seg ut med sitt vakre smil, smittende latter og varme personlighet, husker hun. De delte både oppturer og nedturer sammen.

– Tamima var et uvanlig sterkt menneske og imponerte meg stadig. Hun møtte livets utfordringer med åpne armer og sto stødig og urokkelig i sin tro og kjærlighet til folk rundt seg. Hun ga alltid alt hun hadde for dem hun var glad i.

Hun synes ikke det er blitt noe mindre rasisme. – Jeg synes rasismen i dag har blitt tydeligere. Jeg føler at vi er mer utsatt, sier Hassan.

Håper rettferdigheten vil seire

Venninnen Amina Lidow Bile forteller at hun ble kjent med Tamima da de var 17 år gamle og begynte på Sandaker videregående. De var nære venner og delte russetiden, feiringer av høytider, bursdager og reiste sammen.

– Tamima representerte trygghet. Hun ville at andre skulle være stolte av den man er og kjempet mot undertrykkelse og diskriminering, sier Amina.

Jonas Gahr Støre i rosetog: – Det er ikke noe som heter et stolt, hvitt Norge

– Det var naturlig for henne å demonstrere for å støtte George Floyd eller palestinerne. Eller mot Oromo-undertrykkelsen i hjemlandet. Jeg håper at rettferdigheten vil seire i hennes navn.

«Glem ikke»

Daglig leder for Antirasistisk Senter, Umar Ashraf, tenker tilbake på mobiliseringen etter drapet på Benjamin Hermansen.

– Hver gang jeg kommer til Youngstorget blir jeg tatt tilbake til 2001. Som en Holmlia-gutt født i 1985, sto jeg her sammen med 40.000 andre. Jeg husker at vi ropte «glem ikke» og «aldri igjen». Det føles både surrealistisk og tragisk at jeg, bare ni måneder inn i min nye jobb, står her igjen – i et nytt folkehav – og sier de samme ordene, sier han.

– Vi har blitt numne

Ashraf ser tydelige forskjeller på hvordan samfunnet reagerte på drapet av Benjamin Hermansen og hvordan Tamima-drapet har blitt møtt. 

– Det er nesten som om vi har blitt numne. Det synes jeg er skremmende. Folkemengden på Youngstorget var rørende, men spørsmålet er hva som skjer etterpå – politisk.

Han er usikker på hva norske politikere tenker om den voksende høyreekstreme bevegelsen.

– Hva gjør norske myndigheter etter et hatmotivert, høyreekstremt drap? Så langt har det ikke kommet noen signaler om at arbeidet mot rasisme og diskriminering skal styrkes, sier Ashraf.

– Folk vet ikke hvor de skal gå

Lederen for Antirasistisk senter mener arbeidet med inkludering for de unge må styrkes, særlig gjennom veier inn i arbeidslivet og ved tilgang til kultursektoren.

– Vi trenger mer kompetanse om rasisme i skolen og arbeidslivet. Det bør også være et tilbud om juridisk veiledning og psykologhjelp for dem som rammes.

Han påpeker at mange ikke vet hvor de skal henvende seg når de blir utsatt for rasisme. 

– Hvem tar seg av dem som blir lugget, får hijaben dratt av eller utsettes for rasistiske ytringer? Per i dag finnes det ikke et styrket apparat for det og Antirasistisk Senter er kraftig underfinansiert, påpeker han.

Også Marius Pettersen er bekymret over mangelen på tiltak for å forebygge rasisme etter drapet. Selv så har han bestemt seg:

– Vi skal ta kampen mot rasisme videre i hennes navn!

Egenannonse

Blir også du skremt av truslene mot ytringsfriheten?