Anthony Mena, korrekt antrukket i lilla, foran de provisoriske brakkene som benyttes som klubbhus, er sportslig leder og miljøarbeider hor Grüner.

Anthony (35) og resten av klubben på Grünerløkka må bruke brakker som klubbhus og har knapt plass til sine egne spillere

– Grüner fotball har blitt flinkere til å rekruttere spillere, men banen er ikke godkjent for seniorfotball høyere opp enn 4. divisjon, sier klubbleder Mena, mens han låser seg inn i en av brakkene som fungerer som klubbhus.

Publisert

Grünerløkka er en bydel som har gått igjennom store forandringer i befolkningen de siste femti årene. Bygårdene er dog de samme, og idrettslaget Grüner er et av de idrettslagene som kjenner mest på mangelen av idrettsanlegg i indre by.

Mye skulle rettes opp med Dælenenga flerbrukshall, men den planlagte flerbrukshallen på Dælenenga står ennå ikke klar. Funn av kvikkleire i grunnen har forsinket arbeidet med flere år.

Fortsatt rager byggekranene over Dæhlenenga kunstgress.

Anthony Mena (35) er sportslig leder og miljøarbeider i Grüner fotball. De holder til på gamle, fine Dælenenga. Her er kunstgressbanen i bruk så å si hele døgnet.

Osloidretten

  • I en serie om osloidretten intervjuer VårtOslo ledere og trenere for idrettslag i hver eneste av Oslos 15 bydeler. 
  • Vi ønsker å finne ut av hva idrettslagene sliter med og hva som motiverer til innsats.

Få spilleflater i bydelen

– Vi har få potensielle spilleflater for fotball i nærmiljøet vårt. Det finnes noen mindre baner, men det er her på Dælenenga vi holder til. Banen er ikke godkjent for seniorfotball høyere opp enn 4. divisjon, så vi får vente med å rykke opp, sier Mena, mens han låser seg inn i en av brakkene som fungerer som klubbhus.

Han forteller at klubben har blitt mye bedre på rekruttering. En av nøklene til å rekruttere, ikke bare spillere, men også frivillige, har vært å la foreldrene følge barna til trening, og så få delta i treningen selv.

Danilo Gundersen Henriquez trener Grüners A-lag for herrer. Laget fikk mye oppmerksomhet sist sommer da de møtte Union Carl Berner i en kamp om skryterettighetene til å være best i bydel Grünerløkka.

Flere frivillige 

– Vi har fått flere frivillige inn i klubben, og vi beholder ungene lenger på denne måten, men i den andre enden skaper det nye utfordringer for oss. Plassproblemer har blitt større. Men Grüner fotball er i ferd med å bli flinkere til å samarbeide årgangene imellom. Det gjør logistikken på Dælenenga bedre, forteller Mena.

– Innen spillerutvikling samarbeider vi med andre klubber. På jentesiden har vi et flott samarbeid med Sagene IF. Vi håper å kunne få i gang et lignende samarbeid på guttesiden også, fortsetter han.

Boksing og bryting forsvant

Klubben er bevisst på at de ikke bare er en fotballklubb, men også en viktig samfunnsaktør på Grünerløkka.

– Når vi inkluderer foreldrene helt fra starten, blir rekrutteringen av frivillige bedre og frafallet av utøvere mindre. De foreldrene som vil, kan få trenerkurs. Det er i alle årganger foreldre som får et dypt og hjertelig forhold til fotballaget sitt, og til oss i Grüner fotball, sier Mena.

Kampene mellom Grüner i lilla og Union Carl Berner ble tøffe og spennende.

Inntil for få år siden holdt Sportsklubben 09 til med boksing og bryting i klubbhuset sitt ved Dælenenga. Klubbhuset ble revet for å gi plass til flerbrukshallen, og samtidig forsvant mye av rekrutteringen fra nabolaget til disse sportene.

– Ja, vi savner Sportsklubben 09, sier Mena.

Kommer fra St. Hanshaugen

En del av rekrutteringen til Grüner fotball kommer fra barn og unge som bor i bydel St. Hanshaugen, hvor banemangelen er enda verre enn på Grünerløkka.

– Vi har rundt 700 fotballspillere i klubben. Vi har lag helt opp til senior. Herrelaget spiller i 4. divisjon og havnet midt på tabellen i årets serie, forteller Mena.

– Til neste sesong stiller vi med to damelag. 5. divisjon er deres arena. I år ble det 4. plass for damene fra Grüner, etter å ha vunnet 12–0 i den siste kampen.

Talentene forsvinner

Som så mange andre klubber med lite ressurser, forsvinner de største talentene på Grüner til andre klubber. 

Ett eksempel er fotballspilleren med landets lengste innkast, Jason Buan, som satset hardt på fotball i Skeid, og som nå spiller for Sotra. På jentesiden har vi toppseriespilleren Cassandra Bogere, som også startet med fotball hos Grüner på Dælenenga og som nå spiller på Røa.

– Vi i Grüner er veldig stolte av Jason. Han er en flott representant for Grüner og Grünerløkka, og vi har brukt ham som trener for yngre lag, forteller Mena.

Voldsomt frafall

– For mange av de yngre jentene er det et problem at de ikke får lov hjemmefra å fortsette med idrett. Ellers er det mens ungdommene går på videregående at frafallet er størst. I den alderen mister vi også utøvere til treningssentrene, sier Mena.

Det er trangt om plassen, men god akustikk for publikum på Dæhlenenga

Med en bydel med 60.000 innbyggere rundt seg, har Grüner et befolkningsgrunnlag som er to ganger så stort som hele Molde. 

Sportslig leder Anthony Mena er lei av at plassmangel og negativitet får for stor plass når klubbens framtid skal diskuteres.

Lært av tidligere feil

– Vi har lært av tidligere feil. Vi har glemt å tenke på hva vi er gode på. Her bor folk fra flere kulturer. Mangfold er vår spesialitet. Vi har en stor kulturell bredde blant trenere og lagledere i de yngste årsklassene, sier Mena.

– Dessverre forsvinner den bredden oppover i systemet, men vi arbeider videre med å få med oss engasjerte foreldre så lenge som mulig, sier han.


Powered by Labrador CMS