Maja Leivsdatter (16) (t.v.), og Hedda Habrecht (15) tok NM-gull under regattaen i Holmestrand i sommer.

Klubben måtte skyte ned noen myter om seiling og kostnader – moderate utgifter målt mot de fleste idrettslag

– Jeg seiler fordi det gir meg en følelse av frihet. Når vinden tar tak i seilene og båten skyter fart, så føler jeg meg fri. Samarbeidet jeg må ha med lagkameraten gir meg også mye, sier Hedda (15).

Publisert

Oslo Seilforening holder til på øya Lille Herbern utenfor Bygdøy, men de rekrutterer seilerinteresserte fra hele osloområdet. På Lille Herbern har Oslo Seilforening holdt til siden 1926, men klubben har holdt på siden 1886. Ved siste opptelling hadde foreningen 1325 medlemmer, hvorav nesten 500 er under 20 år gamle.

– Seiling er både idrett og friluftsliv. Du kan seile regatta, eller seile på tur, og seiling er noe du kan gjøre hele livet, sier styreleder i Oslo Seilforening, John Fullman (63).

Mange oslobarn har seilt sin første sjømil på Oslo Seilforenings sommerskole. Sommerskolen er et meget populært tilbud.

Tre viktige personer for Oslo seilforenings satsing på breddeidrett. Til venstre idrettskoordinator Tilo Pfleger, styreleder John Fullmann i midten, og daglig leder Jan Petter Gamborg til høyre.

Gøy på vannet

Osloidretten

  • I en serie om osloidretten intervjuer VårtOslo ledere og trenere for idrettslag i hver eneste av Oslos 15 bydeler.
  • Vi ønsker å finne ut av hva idrettslagene sliter med og hva som motiverer til innsats.

– Det skal være gøy å være på sjøen. Vi ønsker å formidle seilerglede til folk i alle aldre. Det er breddeidretten som står oss nærmest. De som ønsker å bli olympiske mestre, de går til Kongelig Norsk Seilforening (KNS). Der har de en toppidrettssatsning, som ikke vi kan stille med, sier Fullman.

Fullman hevder at han på møte i Oslo idrettskrets måtte skyte ned noen myter om seiling og kostnader. Utgiftene ved å være med i Oslo Seilforening ligger på et moderat nivå målt mot de fleste idrettslag i Oslo. Du trenger ikke kjøpe egen seilbåt, foreningen har båter og joller som medlemmene får bruke.

Fra en tirsdagsregatta 2021. Det er mange som slipper det de har i hendene for å få delta på tirsdagsregattaene til Oslo Seilforening.

Barna får peiling på seiling

Noe av det som kan være skummelt for et barn som vil lære å seile, er å kullseile. Da velter båten, og seileren falle i vannet.

– Barna lærer seg å styre båten og lærer seg å passe seg for bommen. Når båten krenger, er det ikke skummelt, men naturlig. Etter hvert som de blir tryggere i båten, tester ungene ut om de i det hele tatt klarer å kullseile, sier daglig leder i Oslo Seilforening, Jan Petter Gamborg (57) og ler.

Restauranten på Lille Herbern er et populært sted i sommerhalvåret.

Norgesmestere for jenter

– Vi ønsker å vise hvordan vi driver klubben. For de yngre er det sosiale like viktig som konkurransedelen av seilingen. Som oftest er det toppidrettsklubbene som vinner medaljene på mesterskap, men i år vant to jenter fra Oslo Seilforening gull i 15-årsklassen. Det er Hedda Habrecht fra Vålerenga, og torshovjenta Maja Leivsdatter, sier idrettskoordinator Tilo Pleger (49).

Det beviser at også Oslo Seilforening utvikler talenter, og at ungdom får med seg seilerglede og kunnskap fra Lille Herbern.

Hedda og Maja fosser fram under NM i Holmestrand i sommer. Skal båten gå fort nok, må samarbeidet de to imellom sitte 100 prosent.

Føler seg fri på havet

Hedda Habrecht (15) bruker et halvt minutt på å lete etter de riktige ordene, så sier hun. 

– Jeg seiler fordi det gir meg en følelse av frihet. Når vinden tar tak i seilene og båten skyter fart, så gir det en følelse av frihet. Samarbeidet jeg må ha med lagkameraten gir meg også mye. Vi blir smittet av hverandres ønske om å seile fortest mulig, sier Habrecht.

Hun forteller at å ha det gøy på havet, trekker henne mot seilingen.

– Seiling er en fin blanding av teknikk og fysikk. Vi må være mentalt til stede. Vi på båten må ha god kommunikasjon, sier skipper Hedda Habrecht.

Fotball på Skeid

Maja Leivsdatter er mannskap på båten. Torshovjenta har vokst opp med å være mye på en Colin Archer-skøyte. Der startet ønsket om å lære seg å seile. Hun ble med en venninne til Oslo Seilforening, og fikk oppfylt drømmen.

Maja Leivsdatter (16) spiller fotball i Skeid, og har allerede rukket å debutere på Skeids A-lag i 3. divisjon. Hun ser mange likheter med de to sportene. Fysisk er begge krevende, men mest ser hun sammenhengen i at begge deler er lagsport.

Har laget eget språk

Om bord i en seilbåt under en regatta nytter det ikke med kommunikasjon som, «kan du være så snill å…» eller « jeg lurte på om du kanskje kunne…» . Kommunikasjonen må være kort og tydelig. Hedda og Maja har laget et eget system hvor de umiddelbart oppfatter hva som må gjøres for at båten skal gå fortere.

– Jeg har lært å kommunisere med laget i fotball, og det har jeg tatt med meg til seilingen. Hedda og jeg har etter hvert utviklet en egen kommunikasjon som går på korte ord. Når jeg henger i trapesen, og kjenner vinden øke, sier jeg ordet som gjør at Hedda vet hva hun må gjøre for å hjelpe til, forteller Leivsdatter.

Oslo Seilforening ønsker å rekruttere trenere fra egen ungdomsaktivitet, og begge disse jentene jobber som ungdomstrenere.

Tirsdagsregattaene

For mange seilere i osloområdet er tirsdagsregattaene noe de aller helst vil få med seg, sesongen igjennom. Da kan opptil 50 båter stille i Express klassen.

– Vi har et handicapsystem som gjør konkurransene jamnere. Hvis alle seiler som sist, skal de komme likt i mål. Etter regattaen møtes deltagerne og får en gjennomgang av hva som gikk bra eller galt denne gangen, sier Jan Petter Gamborg.

For veldig mange er seiling friluftsliv, og ikke idrett. Her er Oslo seilforenings båt, Valborg

Uregulert område

Oslo Seilforening har i flere år ventet på resultatet av en reguleringssak. Bygningene på Lille Herbern er slitne, og spesielt toalettforholdene er ikke av up-to-date. 

Nå håper foreningen på at reguleringen straks er klar og at nye toaletter samt klubbhus, som også kan brukes om vinteren, kan stå ferdig til hundreårsjubileet i 2026.

Øya er uregulert, og seilforeningen ønsker å få øya regulert til idrettsformål.

Brettseglerne trener hver uke gjennom hele sesongen.

Dusjing i friluft

– Det er først og fremst toalett- og garderobeforholdene som ikke lenger holder den standarden vi ønsker. Vi har kun et par toaletter, og de deles mellom gjestene på kroa her ute, deltakerne på sommerleirer, regattar, besøkende, og vi som ellers holder til på Lille Herbern, sa daglig leder i Oslo Seilforening Jan Petter Gamborg Vårt Oslo i 2018.

Seilforeningens Anne Rygg fylte den gang inn med å forklare at dusjing på Lille Herbern foregår i friluft, bak en halvdør.

– Med mobiltelefonkameraer over alt, bruker ikke ungdommen i dag slike dusjer. Får vi regulert om til idrettsformål, vil det bli mye lettere å få utvidet garderobeforholdene, sa hun.

– Utredningen var ferdig i 2018, men plan- og bygningsetaten har hatt så mye å gjøre at saken ennå ikke er helt klar, sier Gamborg.

Powered by Labrador CMS