Maja Leivsdatter (16) (t.v.), og Hedda Habrecht (15) tok NM-gull under regattaen i Holmestrand i sommer.Foto: Leiv Holm
Klubben måtte skyte ned noen myter om seiling og kostnader – moderate utgifter målt mot de fleste idrettslag
– Jeg seiler fordi det gir meg en følelse av frihet. Når vinden tar tak i seilene og båten skyter fart, så føler jeg meg fri. Samarbeidet jeg må ha med lagkameraten gir meg også mye, sier Hedda (15).
Oslo Seilforening holder til på øya Lille Herbern utenfor Bygdøy, men de rekrutterer seilerinteresserte fra hele osloområdet. På Lille Herbern har Oslo Seilforening holdt til siden 1926, men klubben har holdt på siden 1886. Ved siste opptelling hadde foreningen 1325 medlemmer, hvorav nesten 500 er under 20 år gamle.
– Seiling er både idrett og friluftsliv. Du kan seile
regatta, eller seile på tur, og seiling er noe du kan gjøre hele livet, sier
styreleder i Oslo Seilforening, John Fullman (63).
Mange oslobarn har seilt sin første sjømil på Oslo
Seilforenings sommerskole. Sommerskolen er et meget populært tilbud.
Tre viktige personer for Oslo seilforenings satsing på breddeidrett. Til venstre idrettskoordinator Tilo Pfleger, styreleder John Fullmann i midten, og daglig leder Jan Petter Gamborg til høyre.Foto: Anders Høilund
Vi ønsker å finne ut av hva idrettslagene sliter med og hva som motiverer til innsats.
– Det skal være gøy å være på sjøen. Vi ønsker å formidle
seilerglede til folk i alle aldre. Det er breddeidretten som står oss nærmest. De
som ønsker å bli olympiske mestre, de går til Kongelig Norsk Seilforening (KNS).
Der har de en toppidrettssatsning, som ikke vi kan stille med, sier Fullman.
Fullman hevder at han på møte i Oslo idrettskrets måtte skyte
ned noen myter om seiling og kostnader. Utgiftene ved å være med i Oslo Seilforening
ligger på et moderat nivå målt mot de fleste idrettslag i Oslo. Du trenger ikke
kjøpe egen seilbåt, foreningen har båter og joller som medlemmene får bruke.
Fra en tirsdagsregatta 2021. Det er mange som slipper det de har i hendene for å få delta på tirsdagsregattaene til Oslo Seilforening.Foto: Hans Erik Lindbom
Barna får peiling på seiling
Noe av det som kan være skummelt for et barn som vil lære å
seile, er å kullseile. Da velter båten, og seileren falle i vannet.
– Barna lærer seg å styre båten og lærer seg å passe seg for
bommen. Når båten krenger, er det ikke skummelt, men naturlig. Etter
hvert som de blir tryggere i båten, tester ungene ut om de i det hele tatt klarer
å kullseile, sier daglig leder i Oslo Seilforening, Jan Petter Gamborg (57) og
ler.
Restauranten på Lille Herbern er et populært sted i sommerhalvåret.Foto: Kveldsol as.
Norgesmestere for jenter
– Vi ønsker å vise hvordan vi driver klubben. For de yngre er
det sosiale like viktig som konkurransedelen av seilingen. Som oftest er det
toppidrettsklubbene som vinner medaljene på mesterskap, men i år vant to jenter
fra Oslo Seilforening gull i 15-årsklassen. Det er Hedda Habrecht fra Vålerenga,
og torshovjenta Maja Leivsdatter, sier idrettskoordinator Tilo Pleger (49).
Det beviser at også Oslo Seilforening utvikler talenter, og
at ungdom får med seg seilerglede og kunnskap fra Lille Herbern.
Hedda og Maja fosser fram under NM i Holmestrand i sommer. Skal båten gå fort nok, må samarbeidet de to imellom sitte 100 prosent.Foto: Leiv Holm
Føler seg fri på havet
Hedda Habrecht (15) bruker et halvt minutt på å lete etter de riktige ordene, så sier hun.
– Jeg seiler fordi det gir meg en følelse av frihet. Når
vinden tar tak i seilene og båten skyter fart, så gir det en følelse av
frihet. Samarbeidet jeg må ha med lagkameraten gir meg også mye. Vi blir
smittet av hverandres ønske om å seile fortest mulig, sier Habrecht.
Hun forteller at å ha det gøy på havet, trekker henne mot
seilingen.
– Seiling er en fin blanding av teknikk og fysikk. Vi må
være mentalt til stede. Vi på båten må ha god kommunikasjon, sier skipper Hedda
Habrecht.
Fotball på Skeid
Maja Leivsdatter er mannskap på båten. Torshovjenta har
vokst opp med å være mye på en Colin Archer-skøyte. Der startet ønsket om å
lære seg å seile. Hun ble med en venninne til Oslo Seilforening, og fikk oppfylt drømmen.
Maja Leivsdatter (16) spiller fotball i Skeid, og har
allerede rukket å debutere på Skeids A-lag i 3. divisjon. Hun ser mange
likheter med de to sportene. Fysisk er begge krevende, men mest ser hun
sammenhengen i at begge deler er lagsport.
Har laget eget språk
Om bord i en seilbåt under en regatta nytter det ikke med kommunikasjon
som, «kan du være så snill å…» eller « jeg lurte på om du kanskje kunne…» .
Kommunikasjonen må være kort og tydelig. Hedda og Maja har laget et eget system
hvor de umiddelbart oppfatter hva som må gjøres for at båten skal gå fortere.
– Jeg har lært å kommunisere med laget i fotball, og det
har jeg tatt med meg til seilingen. Hedda og jeg har etter hvert utviklet en
egen kommunikasjon som går på korte ord. Når jeg henger i trapesen, og kjenner
vinden øke, sier jeg ordet som gjør at Hedda vet hva hun må gjøre for å hjelpe
til, forteller Leivsdatter.
Oslo Seilforening ønsker å rekruttere trenere fra egen
ungdomsaktivitet, og begge disse jentene jobber som ungdomstrenere.
For mange seilere i osloområdet er tirsdagsregattaene noe de aller helst vil få med seg, sesongen igjennom. Da kan
opptil 50 båter stille i Express klassen.
– Vi har et handicapsystem som gjør konkurransene jamnere.
Hvis alle seiler som sist, skal de komme likt i mål. Etter regattaen møtes
deltagerne og får en gjennomgang av hva som gikk bra eller galt denne gangen,
sier Jan Petter Gamborg.
For veldig mange er seiling friluftsliv, og ikke idrett. Her er Oslo seilforenings båt, ValborgFoto: Tilo Pflegar
Uregulert område
Oslo Seilforening har i flere år ventet på
resultatet av en reguleringssak. Bygningene på Lille Herbern er slitne, og
spesielt toalettforholdene er ikke av up-to-date.
Nå håper foreningen på
at reguleringen straks er klar og at nye toaletter samt klubbhus, som også
kan brukes om vinteren, kan stå ferdig til hundreårsjubileet i 2026.
Øya er uregulert, og seilforeningen ønsker å få øya regulert
til idrettsformål.
Brettseglerne trener hver uke gjennom hele sesongen.Foto: Tilo Pfleger
Dusjing i friluft
– Det er først og fremst toalett- og garderobeforholdene
som ikke lenger holder den standarden vi ønsker. Vi har kun et par toaletter,
og de deles mellom gjestene på kroa her ute, deltakerne på sommerleirer,
regattar, besøkende, og vi som ellers holder til på Lille Herbern, sa daglig
leder i Oslo Seilforening Jan Petter Gamborg Vårt Oslo i 2018.
Seilforeningens Anne Rygg fylte den gang inn med å
forklare at dusjing på Lille Herbern foregår i friluft, bak en halvdør.
– Med mobiltelefonkameraer over alt, bruker ikke ungdommen i
dag slike dusjer. Får vi regulert om til idrettsformål, vil det bli mye lettere
å få utvidet garderobeforholdene, sa hun.
– Utredningen var ferdig i 2018, men plan- og
bygningsetaten har hatt så mye å gjøre at saken ennå ikke er helt klar,
sier Gamborg.