Kortversjon
- Oslo-politikken står overfor en tillitskrise grunnet manglende åpenhet om bystyrerepresentanters økonomiske bindinger, mener Ap.
- Et tidligere økonomiregister for Oslo bystyre ble avviklet uten erstatning.
- Arbeiderpartiets Marthe Scharning Lund etterlyser et nytt åpenhets- og økonomiregister for å gjenopprette tillit.
- Fremskrittspartiet støtter Ap-forslaget om en løsning for mer åpenhet rundt Oslo-politikeres økonomiske bindinger.
Etter avsløringene av Oslo-korrupsjonen på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet ble det opprettet et økonomiregister for medlemmer av Oslo bystyre.
Registeret var imidlertid frivillig og fungerte dårlig. Enkelte bystyrerepresentanter var riktignok samvittighetsfulle og oppga økonomiske interesser som for eksempel aksjer og styreverv.
Ga blaffen
Men det store flertallet av hovedstadens folkevalgte registrerte lite eller ingenting før en eller annen journalist stilte spørsmål.
Selv da var det flere politikere som nektet å registrere noe som helst. Og langt mindre svare på spørsmål om økonomiske bindinger. De ga rett og slett blaffen i hele økonomiregisteret.
Til slutt ble økonomiregisterert for Oslo bystyre avviklet. Siden har det ikke kommet noen erstatning.
Det er dermed ukjent for offentligheten hvilke eventuelle økonomiske bindinger og interesser byens folkevalgte har.
Riktignok har Kommunene Sentralforbund (KS) i flere år bedyret at det "arbeides med et nytt system", som kan være aktuelt å innføre i Oslo bystyre.
Det er angivelig et system som skal bli et slags åpenhets- og økonomiregister for norske kommune- og fylkespolitikere. Foreløpig har ingen sett et endelig resultat av KS-arbeidet.
Tynnslitt tillit
Men avsløringer av fremtredende politikere og UD-ansatte som Thorbjørn Jagland, Mona Juul, Terje Rød-Larsen og Børge Brende i de offentliggjorte delene av Epstein-filene kan ha satt fart i arbeid med mer åpenhet i Oslo-politikken.
En av dem som nå vil ha et slags åpenhetsregister i hovedstaden er Arbeiderpartiets gruppeleder i Oslo bystyre, Marthe Scharning Lund. Hun frykter folks tillit til politikere nå er tynnslitt.
- Per nå har vi ikke et system, og politikken står midt i en tillitskrise, sa Scharning Lund mot slutten av mandagens møte i bystyrets forretningsutvalg.
Ap-politikeren rettet spørsmål til direktør Lars Arne Ryssdal i bystyrets sekretariat. Hun ville vite hva han hadde hørt om det pågående arbeidet i Kommunenes Sentralforbund.
- Er det noen fremgang der? Hvis det ikke er det, bør vi ha en diskusjon om vi skal ha et eller annet system i Oslo kommune. Et enkelt system, sa Scharning Lund.
- Lukket og utilgjengelig
Ryssdal hadde ikke noen nyheter å komme med. Men han hadde en oppfordring til de ulike partiene i Oslo-politikken.
- Det er ikke avklart. Så her er det nyttig med partipolitisk press, sa Ryssdal.
Arbeidet som KS skal ha holdt på med over lengre tid er imidlertid ikke hele historien om lite åpenhet i Oslo-politikken.
Ei heller er det nedlagte økonomiregisteret hele historien om manglende åpenhet. I Oslo har nemlig politikerne hatt anledning til å innføre et nytt register. Men de har unnlatt å gjøre det.
Dette var Oslo-korrupsjonen:
- Korrupsjonen besto blant annet i systematisk overfakturering, bestikkelser og misbruk av kommunale midler i samarbeid mellom enkelte kommunalt ansatte og private leverandører.
- Journalister avslørte at kontroll- og tilsynsorganene i Oslo kommune hadde sviktet fatalt. Omfattende økonomiske misligheter i kommunen kunne foregå i flere år uten å bli stoppet.
- Daværende RV-politiker (nå partiet Rødt) Erling Folkvord var sentral i å avsløre omfattende korrupsjon og misligheter i kommunen.
- RV fikk opprettet et eget antikorrupsjonsutvalg i 1988, og Folkvord-boka “Rapport fra rottereiret” (1990) beskrev Oslos omfattende korrupsjonsskandale i detalj.
I forrige bystyreperiode, da de rødgrønne partiene styrte Oslo, forslo Venstre innføring av et åpenhets- og lobbyregister.
- Oslo oppleves dessverre fortsatt alt for lukket og utilgjengelig for innbyggere og journalister som ønsker innsyn, het det i Venstre-forslaget fremmet i 2020.
Det var ført i pennen av daværende Venstre-representantene Hallstein Bjercke og Julianne Ferskaug. Nå er de to henholdsvis finansbyråd og sosialbyråd i Høyre/Venstre-byrådet.
Bråstopp hos byrådet
I det borgerlige byrådet har imidlertid Venstre-forslaget fått en bråstopp.
Riktignok vedtok bystyret i sin behandling av det opprinnelige forslaget fra 2020 at Oslo skulle kontakte nevnte KS for å få bistand. Men det nåværende borgerlige byrådet har lagt forslaget fra to av sine egne byråder på is.
- Jeg vil informere bystyret om at byrådet på nåværende tidspunkt ikke ønsker å fremme sak om å innføre et åpenhetsregister, skrev byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) i et notat til bystyret høsten 2024.
Byrådslederen argumenterte med at at slikt register, grunnet personvernlovgivning, måtte være frivillig og dermed ville gi liten merverdi for åpenhet og innsyn.
Dermed stanset altså Venstre/Høyre-byrådet Venstres forsøk på å få mer åpenhet rundt Oslo-politikeres økonomiske bindinger.
Frp-støtte til Ap
Nå kan det imidlertid se ut til at det igjen blåses liv i et åpehets- og økonomiregister for byens folkevalgte.
Da Arbeiderpartiets Marthe Scharning Lund tok opp problemstillingen i bystyrets forretningsutvalg fikk hun støtte fra Fremskrittspartiet.
- Ja, jeg er enig i det, sa varaordfører Julianne Ofstad (Frp).
- Det er ønskelig å se på noe som kan fungere midlertidig, la hun til.
- Jeg tror vi skal diskutere om vi bør finne en midlertidig og veldig enkel løsning for bystyret i Oslo, sa Scharning Lund.
- Jeg vet ikke hvordan det er for byrådet. Men vi bør finne på et eller annet som gjør at vi kan melde inn styreverv, aksjer, gaver og så videre, la Ap-politikeren til.
