De skulle få hvile til evig tid. Så ble 78 jødiske graver glemt under gress og grus i Sofienbergparken

Lenge har den lille, gamle gravlunden ved Sofienberg Kirke vært i dårlig forfatning, gjengrodd og forsøplet.

Men i sommer gjennomførte frivillige fra Det mosaiske trossamfund en dugnad og ryddet på gravlunden trossamfunnet eier i Rathkes gate 20. Da oppdaget de til sin overraskelse 78 navnløse, men nummererte graver fra tidlig på 1900-tallet.

Et flertall av gravene var tildekket av jord, grus og gress og har trolig vært glemt i flere tiår.

Svært få jøder i Norge

Den såkalte jødeparagrafen i Grunnlovens paragraf 2, som forbød jøder adgang til riket, ble opphevet i 1851, etter iherdig innsats fra dikteren Henrik Wergeland. Likevel var det få jøder som flyttet til Norge de neste årene, og i 1866 var det kun 25 registrerte jøder i hele landet.

Gravplasser er viktige i den jødiske tradisjonen, de skal vare evig, og jordstykket som ble skilt ut i Sofienbergparken ble kjøpt allerede i 1869. Men de første gravleggingene, av barna Elsa Sarah Prager og Adolph de Lemos, fant sted først den 13. januar 1885.

Jødeforfølgelsene i Russland

Jødeforfølgelsene, de såkalte pogromene, i det russiske tsarriket på slutten av 1800-tallet medførte at det kom flere jøder hit. Mange av dem slo seg ned på Grünerløkka.

I 1910 var det registrert 352 jøder bosatt i Kristiania, og antallet ble nesten tredoblet de neste ti årene, til 852 personer i 1920.

Men også i Norge var antisemittismen utbredt.

Etter jødisk skikk skal alle graver bestå for evig tid og ikke kunne fjernes. Bystyret i Kristiania besluttet likevel enstemmig å legge ned den jødiske gravlunden i Sofienbergparken i 1918.

Etter store protester fra Det mosaiske trossamfund ble den jødiske loven som forbyr sletting av graver likevel respektert.

I årene frem til 1931, da Østre gravlund på Helsfyr tok over, ble avdøde jøder lagt til stede her ved Sofienbergkirken. Siden har gravlunden bestått bak lukkede smijernsporter.

Oppdaget glemte gravsteiner

De siste år har gravlunden stått gjengrodd og ustelt. Men i sommer begynte frivillige å fjerne ugress og søppel og vedlikeholde området.

Da oppdaget de en rekke små navneplater uten navn på bakken, med et nummer og en Davidstjerne.

– Vi ble veldig overrasket. Vi ante ikke at det var så mange tildekkete graver der, forteller eiendomsansvarlig i Det mosaiske trossamfund, Jakob Kahn.

VårtOslo teller hele 78 slike gravstener på gravlunden, hvorav mange ser ut til å ha vært dekket av grus, jord og gress i veldig mange år.

Men hvem er det som ble begravet under disse små navneplatene, for mer enn 110 år siden? Kan det finnes en navneliste over personene i de navnløse gravene?

Graver for spedbarn

– Jeg lurte på det samme, det må jo være noen som har oversikt over dette. Jeg skal undersøke, svarer Jakob Kahn.

Noen dager senere sender han en melding og skriver: – Jeg har ikke funnet ut noe mer enn at man tror det er barnegraver for dødfødte barn.

Vi tar kontakt med Leif Arne Mendelsohn, sønn av avdøde Oskar Mendelsohn, som skrev verket Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. I historieverket fins det ingen henvisninger til de anonyme gravene på Sofienberg.

Sønnen forteller oss at han vil gå igjennom farens store arkiver. Etter et par uker ringer han oss tilbake og sier at han dessverre ikke har funnet noen liste:

– Det er høyst sannsynlig snakk om graver for dødfødte eller spedbarn, sier han.

Den bortkomne navnelisten

Vårt Oslo kontakter også Oslo byarkiv for å høre om de kan ha en kopi av navnelisten. De henviser oss videre til Det jødiske museum. Kurator Dag Kopperud svarer:

– Hva angår de unavnede gravene, tror jeg vi her har å gjøre med gravstøtter for spedbarn og dødfødte.

Men spedbarnsdødeligheten var ikke så høy tidlig på 1900-tallet. Barnedødeligheten for spedbarn i Kristiania tidlig på 1900-tallet lå på 8-10 prosent på den tiden.

Den var også kraftig fallende på grunn av målrettede tiltak, som offentlig kontroll med salg av melk, bedre hygiene og etablering av de første kontrollstasjonene for spedbarn.

Det er flere navnløse graver enn gravminner med navn i den jødiske gravlunden på Sofienberg, så antallet navnløse graver er altfor høyt til at det bare kan være snakk om graver for dødfødte og for spedbarn.

Graver for fattigfolk

Riksantikvaren fredet gravlunden i 2022. I Riksantikvarens fredningsforslag finner vi en ny og interessant opplysning:

«De store monumentene tilhørte velstående familier, mens en rekke mindre, liggende stein, uten navn, angir barnegraver for barn som er døde i mors liv eller innen 40 dager, eller graver for de fattige», står det.

Ifølge fredningsforslaget ble gravsteinene sannsynligvis etablert på 1920-tallet av Det mosaiske trossamfund i en smule panikk da myndighetene i Kristiania ønsket å legge ned både den kristne kirkegården og den jødiske gravlunden på Sofienberg, i strid med jødisk tradisjon om at alle graver er evige.

Godt mulig ble de navnløse gravene i Sofienbergparken finansiert av Rosa Glike Petlitz’ legat, pålydende 3000 kroner. Legatet ga støtte til navneplater på graver for ubemidlede personer, blant annet på Sofienberg.

Også professor emerita ved OsloMet, Irene Levin, slutter seg til teorien at fattigfolk ble begravd under steiner uten navn.

Flyktninger fra tsar-Russland

– Personlig tror jeg at det er snakk om fattige jøder fra tsar-Russland. Det er ikke tradisjon, så vidt jeg kjenner til, å utelate navn på gravstøtten. Navn er viktig rundt det å minnes årsdagen for begravelsen, Jahrzeit, altså ikke dødsdagen, sier Levin.

– Det er ved begravelsen at sjelen går til himmelen, slik religionen vil ha det til. Det er også tradisjon å ha moderat utformete gravstøtter for ikke å gjøre forskjell på folk. Den ideen er for lengst forsvunnet eller i alle fall svært utvannet, forteller Levin.

Trolig har det eksistert en liste med navn på de som er begravet. og numrene må jo med nødvendighet samsvare med en liste med navn, som har gått tapt.

En oversikt over navn som korresponderer med numrene på de navnløse 78 gravene har trolig eksistert.

Ikke utenkelig ble listen borte under den tyske okkupasjonen, da over 760 norske jøder ble drept som følge av nazistenes forfølgelser.